Mye nyttig å ta med hjem

Kursdeltakerne er aktive med kommentarer og spørsmål. Kurset har relativt mye teori som avsluttes med praksisøkt og råd til bonde. Bilder fra ulike fjøs ruller over skjermen, hva forteller kua? Videoen i slowmotion som viser hvorfor ei ku trenger plass for å reise seg kjøres to ganger. Brystplanker, nakkebommer og bredder på liggebåser granskes. Blankt metall på innredning forteller om for liten plass … Mye nyttig å ta med hjem for å studere fasiliteter i eget fjøs. Kursdeltakerne takker nei til pause, det er nok å åpne den knallgule døra til Skybar. Presis kl. 12 avbrytes kusignaltreneren midt i en setning, brått blir det lunsj med varme hamburgere. Uten mat og drikke … Lydnivået stiger, kommentarene og latteren sitter løst. Ny økt, vann, lys og friskluftsøkende adferd hos kyr er tema.

Senke planke langs fôrbrett

Kursdeltakerne deles i fire arbeidsgrupper. Det jobbes effektivt, hva forteller kua, hva ser vi? Spørsmålene er mange og i løpet av en times arbeidsøkt så er teori omsatt til praktisk trening. Snart samles gruppa, og det er tid for oppsummering og råd til Herbjørn. Alle får komme opp med ting de ville gjort noe med og til slutt stemmes det. Da får hver deltaker tre stemmer til disposisjon.

- Jeg gleder meg, det er spennende å høre hva de fant, sier Herbjørn.

Senke planke til langs fôrbrett er det tiltaket som får flest stemmer. Det vil gi kyrne bedre tilgang til fôrbrettet. Arbeidsgruppene har funnet blankt metall og belastningsskader på halsen til kyrne. Eteadferd hemmes. Utfordringa forsterkes fordi det i tillegg er en «unngå å drite kant» langs fôrbrett for å forhindre møkk på fôrbrettet. De kantene er en uting, sier kusignaltreneren. Slike kanter bør ikke bygges i nye fjøs, de stjeler plass og hindrer kyrne i å komme til maten, og det blir dårligere plass til å passere hverandre.

Male taket

Neste på prioriteringslista er å male taket. Et tiltak som Herbjørn gruer for, men som helt klart vil gi bedre lys. Det mørke taket stjeler mye lys. En trøstende kommentar, med sprøytemaling så er det ingen kjempejobb og det blir en så mye triveligere arbeidsplass.

Punkt nummer tre er underlag i kalvebingene. Hvordan kan liggeplassen utformes slik at det er mulig å bruke halm som underlag? Drenering og kant i forkant foreslås som mulig løsning.

Et tiltak videre på lista som ikke nådde helt opp under avstemningen var ekstra vannkar.

Noe for flere

Mona forteller at det finnes kusignaltrenere tilgjengelig over hele landet. De tar på seg oppdrag som kusignalkurs, gjennomgang i enkeltfjøs eller til å vurdere tegninger i forkant av fjøsbygging. Det gjelder helt nye fjøs og ombygging. Mona forteller at det nødvendigvis ikke er slik at alt blir på stell om du tegner et helt nytt fjøs. Valg av innredning som styrer kua, men som ikke begrenser adferden er viktige stikkord. Likevel er det mange dilemmaer. Ønske om fangfronter opp mot de mer åpne frontene. Drensrør i forkant av liggebås kontra planke (fleksibel og mjuk opp mot å holde flisa på plass) for å nevne et par.

Gleder seg til å komme hjem

Praten stilner i Sky bar for denne gang. Kursdeltakerne skal hjem til egne fjøs. Skjema brettes sammen, puttes i lommen. Mange er klar for ei treningsøkt på hjemmebane.

To på kurs:
Relevante ting å ta med hjem

Knut Retterholt syns kusignalkurset fungerte godt med en teoridel som ble avsluttet med en praktisk arbeidsøkt. Knut deltok på kurset, og roser og Tine Rådgiving for å lage gode møteplassser der produsentene får faglig påfyll. I begynnelsen av desember blir det produsenttur over til Haukeli, der tema er muligheter i angusavtalen. Familien driver et familiebruk i Birkenes kommune med mjølk, mellomkalv og sau. Om sommeren er kyrne på fellesbeite. Sist sommer var det døtrene Elisabet og Johanne som sammen Johanne Botterud og Magnus Torkilsen som driftet fellesbeitet. På mitt spørsmål om hva Knut vil fremheve som viktige ting å ta med hjem fra kusignalkurset så svarer han at det blir viktig å trene mer på å lese kua. Fylling av vomma, blankt hårlag, nok luft og friskt vann er stikkord som er verdt å se betydningen av.

For Anette og Nils Moland fra Lindesnes kommune er det kusignalkurs nummer to. De står nå midt i en byggeprosess fra bås til løsdrift og robot. De investerer 7,5 millioner i et prosjekt med 51 liggebåser til mjølkekyr, velferdsavdeling på ene sida av fjøset og sinku/kvigeavdeling på andre siden av fôrbrettet. I tillegg blir det ombygging av det gamle fjøset som skal benyttes til kalvingsbinger og kalveavdeling. Fra 2022 har de ei kvote på overkant av 200 000 liter. På kurs nummer to var brukerparet opptatt av å dykke ned i detaljer og omsette teori til praksis. Fjøset der kurset ble holdt var et velfungerende fjøs, men hadde og et potensial. Brukerparet ble litt overrasket over at mørkt tak kan stjele så mye lys i et ellers godt utstyrt fjøs med mange armaturer. I tillegg at den ekstra kanten som var satt på for å hindre fôrsøl ut på spalten hemmet kyrne såpass mye.