Kattekadaver tok livet av 50 kyr og kviger
For Anne og Kristoffer Røren tok tilværelsen en brå vending i april i fjor. Ei sjelden frihelg med skitur på hytta ble brått avbrutt av en telefon fra datteren Helene. Det ble innledningen til et mareritt der store deler av besetningen døde eller måtte avlives på grunn av botulismeforgiftning.
rlr@geno.no
Røren gård i Øvre Eiker kommune i Viken
Anne og Kristoffer Røren
Barn: Martin (22), Helene (19) og Maren (14)
Emilie Aagaard Brethvad - praktikant
Kristofer Bermingrud - avløser på deling med en annen gård
Kvote på 498 000 liter (2021)
Ca. 59 årskyr
Ca. 9 400 kg EKM
660 dekar dyrket (halvparten eid)
Full framfôring av egne oksekalver
Nytt fjøs 2006 og melkerobot 2015
Aktuelle for et svært omfattende tilfelle av botulismeforgiftning
Gården Røren i Hokksund ligger fint til med utsikt mot Drammen. Siden overtakelsen i 1991 er kvota økt fra 81 000 liter til 498 000 liter i 2021. I 2006 og ble det bygd nytt løsdriftsfjøs og i 2015 ble melkegrava erstattet med robot. Både Anne og Kristoffer jobber heltid på gården, og er aktive i landbruksorganisasjoner, politikk og idrett. Siden avløseren de deler med en annen gård kun jobber ei helg i måneden, har de bare fri fra fjøset fem helger i året. Ei frihelg i april i fjor skulle de på hytta og kose seg med noen skiturer på tampen av sesongen. Lørdag morgen ble idyllen brutt da datteren Helene ringer og forteller at ei ku har dødd og ei til var sjuk.
Alvoret tiltok utover dagen
Avløseren hadde varslet dyrlegen, og Anne og Kristoffer slo seg til ro med at «slikt kan skje». Utover dagen kom det flere telefoner fra Helene med rapporter fra fjøset og Anne og Kristoffer pakket sammen og dro hjem. I fjøset hadde dyrlegen begynt med intravenøs væsketerapi på de to kyrne som var sjuke da. Ei av disse måtte de etter hvert gi opp og avlive, men fortsatt var det ingen som så for seg hvordan dette skulle utvikle seg.
Siklet som tegn på lammelser i svelget
De lokale dyrlegene Ragnhild Torud og Julie Arnestad kom begge på søndag og obduserte de to kyrne som var døde (en selvdød og en avlivet). Anne og Kristoffer forteller at de hadde lurt på om kyrne hadde fått i seg noe. Plantegift? Blybatteri? Skarpe deler fra blikkboks? Lut brukt til luting av halm? Obduksjonen viste ingen ting til etsende skader i spiserør. Det som ble funnet var ei tom vom og en tettpakket bladmage.
- Kyrne sto og siklet som tegn på lammelser i svelget, forteller Kristoffer. De prøvde å ete, men etter noen tygg kom alt ut igjen. Anne legger til at det ble dammer av sikkel rundt kyrne som var lammet.
I løpet av søndagen ble flere kyr sjuke, men det var først over helga at det virkelig tok av. Til tross for intravenøs væskebehandling ble mange ble svært sjuke og klarte etter hvert ikke å reise seg. Kristoffer forklarer at han bare måtte skyte de kyrne som ble for sjuke.
Kyrne sto og siklet som tegn på lammelser i svelget
Mistanke om botulisme
Mandag ble ei ku kjørt inn til Veterinærinstituttet for obduksjon. Den ga samme resultat som obduksjonen på gården og foreløpig ingen sikker diagnose.
- Da var det så ille på fjøset at jeg ikke turde være alene, men måtte få avløseren til å komme, sier Anne.
Hun forteller at de googlet og googlet og fikk mistanke om at det kunne være botulismeforgifting. Faren til Kristoffer hadde et tilfelle av dette i 1968, da ei katte hadde hoppet ned i siloen og ikke kom seg ut før neste lass ble veltet over. Den gangen gikk det med to kuer, to kalver og en sau. Botulisme er en jordbakterie som kan skille ut et svært potent giftstoff (toksin). Kjøttetere – som en katt – er utsatt for å få i seg botulismebakterien. For oss tobeinte er det mest kjent i forbindelse med rakfisk.
En død katt først her gått i slåmaskina og senere blitt pakket inn i rundball
Veterinærinstituttet fikk fire blodprøver mandag, men for å stille diagnosen måtte det testes på mus. Dette var en svært kostbar undersøkelse (ca. 25 000 kr), og etter litt diskusjon endte det med at Veterinærinstituttet tok dette på egen kappe. Onsdag ble det da endelig fastslått at det var botulismeforgiftning, men dette var etter at årsaken til elendigheten ble funnet i noen fôrrester.
Leting etter årsaken
Tirsdag gjorde Anne funn av mistenkelige rester av dyr i noe fôr som var sopt vekk. I mikroskop kunne dyrlegen fastslå at det var kjeve og en fot av katt. Årsakssammenhengen var dermed klar og diagnosen ble bekreftet fra Veterinærinstituttet dagen etter. Hendelseforløpet har vært at en død katt først her gått i slåmaskina og senere blitt pakket inn i rundball. Fôringsopplegget er at fire til fem rundballer hver morgen fylles i en Möllerup fôrblander og derfra over i ei skinnegående fôrvogn. Vogna kjører hver andre time, og det er alltid kyrne i høylaktasjon som er først ved fôrbrettet og opptar de 45 eteplassene når du blanding kjøres ut, mens sinkyr og kyr som melker lite har tålmodighet til å vente sammen med de lavtrangerte. Derfor var det kyr i topp produksjon som ble rammet. Før det hele var over var 41 av 60 kyr døde eller avlivet. Kristoffer tror at kattekadaveret har blitt liggende litt som en klump i enden av blanderen og at toksinene ikke har blitt finfordelt i hele miksen for da tror han alle dyrene (140) ville gått med. Det som er igjen etter melkekyrne blir sopt til ungdyra, og det gikk også med 7 kviger. Restene etter ungdyra blir sopt vekk neste dag, og det var i disse restene det ble funnet deler fra en katt. Oksene og en del av kvigene er i det gamle fjøset og ble ikke rammet. To kalver ble også forgiftet og det skyldes at dryss fra fôrvogna blir sopt og trillet til kalvene. Ett kattekadaver tok 48 kyr og kviger og en kalv, og botulismetoksinet er så potent ett gram kan ta livet av 1 millioner mennesker.
Har vært en svært tøff psykisk belastning å gå gjennom dette
Offentlig passivitet
Anne og Kristoffer forteller at de fikk veldig mye hjelp og støtte fra familie, naboer, kolleger, venner og lokale veterinærer. Imidlertid synes de noen offentlige instanser var veldig passive. De skjønner ikke hvorfor denne situasjonen ikke ble benyttet til å få noe lærdom. Så å si alle som ble involvert måtte «lese seg opp» på temaet. Nå hadde de en mulighet til å få «litt kjøtt på beinet», men den ble ikke benyttet. At det kommer nye tilfeller med botulismeforgiftning er helt sikkert. Ansvarlige for toksikologi og fôrtrygghet hadde ikke veldig stor interesse for saken, og andre fagpersoner som i etterkant har uttrykt sin interesse ble ikke informert om hendelsen før det var for seint! Anne og Kristoffer synes dette kan tyde på et behov for klargjøring av informasjonsflyten når det gjelder slike saker. Oppfølgingen fra Tine og Nortura har imidlertid vært meget bra.
Mattilsynet ved Rita Aina Kvennejorde, avdelingssjef for Avdeling Søndre Buskerud, kommentarer kritikken slik:
Vi har stor forståelse for at dette har vært en opprivende opplevelse for gårdbrukerne. Vår vurdering etter samtale med veterinær var at situasjonen var under kontroll og de ble godt ivaretatt, og at det ville være en ekstra byrde om Mattilsynet også ankom gården. Siden det heller ikke var snakk om smittsom sykdom, er det begrenset hva Mattilsynet kan foreta seg i slike saker så lenge den blir løst godt av bonde og veterinær.
Vi valgte derfor å holde oss i bakgrunnen og fulgte saken fra sidelinjen gjennom tett kontakt med behandlende veterinær, Tine, Veterinærinstituttet og andre fagmiljøer. Gjennom veterinæren informerte vi om at vi var varslet og at de kunne kontakte oss hvis de ønsket at vi skulle bistå med noe. Vi snakket også med bonden og tilbød vår hjelp.
Vi beklager opplevelsen av at vi ikke har gitt hurtige nok svar på henvendelser. De hadde høyeste prioritet, og ble besvart så raskt vi fikk svar fra vår fagstøtte på Veterinærinstituttet.
Vi vil gi honnør til gårdbrukerne og veterinæren for god håndtering av en svært krevende hendelse og dyretragedie.
Ikke over før i slutten av mai
Selv om det sto på som verst første uka, var det først 20. mai at siste kua måtte avlives. Det var ei ku som var svekket og ikke tålte kalvingen. Det økonomiske tapet ved stopp i melkeleveransen i en måned, redusert melkeproduksjon på de kyrne som overlevde og erstatning for dyra som gikk tapt er foreløpig anslått til 2 millioner kroner. For å få opp igjen produksjonen måtte Anne og Kristoffer kjøpe inn dyr som har krevd mye tid og oppfølging for å tilpasse dem driftsopplegget. De har hatt høy rekruttering i besetningen og slaktet mye ku, og kjøttproduksjonen tar også lang tid å bygge opp igjen. Til slutt mente Anne de hadde kjøpt inn nok dyr:
- Siste kua vi kjøpte fikk navnet Punktum, og etter det har Kristoffer hatt kjøpeforbud!
Psykiske ble det en stor belastning
Anne og Kristoffer legger ikke skjul på at dette har vært en svært tøff psykisk belastning å gå gjennom dette. De har reflektert litt over at i andre sammenhenger blir satt krisestab, men i landbruket er det ikke opplegg for noe slikt.
Anne sier hun nok tok det mer ut enn Kristoffer som kanskje stengte det mer inne.
- Jeg fikk krampe i magen og begynte bare å gråte da jeg gikk nedover på fôrbrettet og så at det nesten var tomt for kyr, forteller Anne. Når du hver dag skal bestille kadaverhenting og stryke kyr fra kalvingslista er det tungt
Kristoffer sier at første uka var det bare å stå på og få gjort det som måtte gjøres. Når dagene går med til å avlive dyr, skru innredning og vinsje ut kadaver er det ikke rart det kommer reaksjoner etterpå.
Anne og Kristoffer er opptatt av å komme i mål med forsikringsoppgjøret. I år regner de med at kvoten skal igjen kan fylles og at de kan legge botulismesaken bak seg og rette blikket framover.
Husk å justere næringsinntekt i forsikring
Det er viktig å justere summen av inntekt melk, storfekjøtt og tilskudd slik at det blir riktig beregningsgrunnlag ved en forsikringssak. Hvis summen er for lav kan det få konsekvenser for summen som forsikringsselskapet dekker. Hos Anne og Kristoffer er tapet anslått til 2 millioner kroner så langt, men de risikerer bare å få dekket 1,2 (61 prosent) fordi inntektsgrunnlaget i forsikringen ikke var riktig oppjustert. Med avbruddsforsikring på to år regnet de med at alt var i orden, men risikerer å gå på et økonomisk tap. Ironisk nok hadde de avtalt møte med forsikringsselskapet i januar for å gå gjennom forsikringen, men dette ble utsatt på grunn av corona. De er fortsatt i dialog med forsikringsselskapet om dette og håper å komme fram til en løsning.
Kristoffer anbefaler også å kreve takst av dyr som går tapt framfor bruk av sjablong-satsen på 18 100 som kan øke erstatningen med 40 prosent.