Reportasje

Framtidsfjøset på Svaland

Båsfjøs for kyr og signalbygg for ungdyr.

Tekst og foto

Solveig Goplen

solveig.goplen@tine.no

Reportasje

Svaland i Birkenes kommune i Agder

Ragnhild og Frode Borø Svaland
Barn: Kristian Jon (8), Arne (7), Tarjei (5)
Kvote: 79 793 liter
Areal: ca. 300 eid og leid
Avdrått: 7142 kg EKM- besetningen består av 40 prosent Telemark og 60 prosent NRF

Aktuelle for å bygge et ungdyrfjøs over tidligere plansilo

Etter å ha jobbet 30 år i bank, og fire år på museet i Birkeland har Frode sagt opp jobben for å ha tid til å videreutvikle gården Svaland. Etter 10 år som bonde var det nå tid for å ta en avgjørelse. Det å stelle fjøs før etter jobb er uholdbart. Ragnhild er kunst- og håndverkslærer.

Ikke til å stikke under stol at Buskap lar seg begeistre av den smarte driftsbygningen. Over plansiloen som ikke var i bruk lengre, har brukerparet Ragnhild og Frode Borø Svaland reist et bygg med plass til kalver, ungdyr og sinkyr. Bygget utnytter terrengforskjeller og i avdelinga for større ungdyr er det utvendig fôrbrett, spalt og liggebåser. Her er det plass til ungdyr fra seks måneders alder, sinkyr og en kalvingsbinge. På utsiden av den tidligere silokummen er taket dratt ut og gir plass for ei avdeling med kalv på talle. For øvrig er det i dag en del uutnyttet plass i denne delen av bygget som gir kjærkommen lagerplass.

Svaland en slektsgård, der Ragnhild og Frode Borø Svaland er 4. generasjon.

Fôrbrettet ligger på bakkenivå slik at fôringslinja blir svært enkel.

Prosjektet ble støttet med 36 prosent

I båsfjøset blir det flere og flere telemarkskyr

Prosjektet fikk støtte fra Innovasjon Norge. Det er et bygg som er framtidsrettet, bygd i tre, som løser behov for plass til sinku og kalvingsbinge. Besetningen skal utvikles med flere telemarksdyr og vil derfor ikke bli berørt av løsdriftskravet i 2034. Ragnhild fikk sin første telemarksku i 30-årsgave fra sine foreldre. Rasen er vakker og miljøet er motiverende, noe som gir en merverdi og med sin historiske interesse så motiverer det Ragnhild og Frode. Brukerparet er opptatt av historie, estetikk og kulturformidling. Og det har de funnet i Urfe-miljøet. De har levert en telemarksokser til Geno, 42029 Svalandgubben. Etter nyttår reiser telemarksoksen Kristian, den første oppkalt etter kårkallen, og den andre etter eldstegutten. Kårkallen er og kjent for å ha etablert terrengløpet Svalandsgubben.

Prosjekt med synergier

Langs ytterveggen er det plass til småkalvavdeling på talle

Nyfjøset gir et romslig kufjøs og dermed blir det plass til noen flere kyr. Ytelsen går ned ettersom det blir flere telemarkskyr og færre NRF. Nyfjøset har og løst kapasitetsutfordringen på husdyrgjødsellager, og husdyrgjødsla utnyttes bedre når alt kan brukes i vekstsesongen. Nyfjøset er lettstelt med god plass til dyra, og det gir trolig friskere dyr. Utfordringene knyttet til at møkk fryser på spalteplanken ser ikke ut til å bli noe stort problem. Fjøset ligger sørvendt, og det er sjelden lange perioder med kaldt vær. Sist vinter fikk de testet det, da var det en måned sammenhengende med kuldegrader. Da varmegradene kom løsnet møkka lett fra spaltene. Det var først når temperaturen sank under minus 5 at møkka frøs på spaltene. Det å kunne bruke plansiloen til å utvikle et framtidsbygg var viktig for brukerparet. Kostnadsoverslaget på prosjektet var på 2 500 000 pluss moms.