Lite bruk av havre i kraftfôret

Havre er en kornart som egner seg godt for dyrking på de mest marginale kornarealene vi har en del av her i landet. Som råvare i de vanligste kraftfôrblandingene i handelen inngår det lite havre. Dette skyldes nok en kombinasjon av at havre har en relativt lav energiverdi som følge av skallandelen. Havre er ikke så godt likt av kraftfôrprodusentene av produksjonstekniske årsaker. Et av målene med forsøket var derfor å se om behandlingen med Maxammon (enzymprodukt) i kombinasjon med urea kunne øke fôrverdien av havre som fôr til melkekyr.

Å øke bruken av norsk havre i totalrasjonen ville samtidig øke norskandelen

Undersøke lutende effekt på NDF

Ammoniakk har vært brukt til å øke fôrverdien på halm i mange år i Norge. Det fikk ny aktualitet under tørkeåret i 2018 fordi tilgangen på surfôr var begrensa i store deler av landet. Ammoniakkbehandling øker både energi og proteinverdien av halm gjennom økt fordøyelighet og tilførsel av nitrogen. I hvor stor grad ammoniakkbehandling påvirker energi- og proteinverdien av korn er ikke undersøkt i samme grad. Det er tenkelig at alkalisering kan ha en lutende effekt på NDF-innholdet også i havre.

Øke norskandelen

Korn generelt og havre spesielt har lavt innhold av råprotein. Økt andel korn i kraftfôret vil medføre behov for ekstra proteintilskudd for å dekke dyras behov. Ved alkalisk behandling av havren med urea og urease blir det tilført lettløselig nitrogen i form av ammonium. Et av spørsmålene vi ønsket å få svar på var om dette nitrogenet blir tatt opp av mikrobene eller om vi ville finne igjen overskuddsnitrogen som økt innhold av urea i melka.

Det å øke bruken av norsk havre i totalrasjonen ville samtidig øke norskandelen som er ett viktig bærekraftsmål i norsk melkeproduksjon.

Tine Rådgiving var med som partner for planlegging, gjennomføring og innsamling av data fra forsøksbesetningene. Jakob Andre Rønnekleiv brukte materialet som grunnlag for sin masteroppgave ved NMBU under veiledning av førsteamanuensis Egil Prestløkken ved NMBU.

Sju besetninger med på utprøving

Det ble valgt ut sju besetninger med Lely melkerobot hovedsakelig i Hedmark/Innlandet. Bakgrunnen for valget var at vi ønsket å hente produksjonsdata automatisk via NCDX (nordiske datautvekslingsløsningen). Det ble også hentet ut en rekke data direkte fra besetningsstyringssystemet T4C. I tillegg ble det hentet ut data fra Kukontrollen og melkeanalyser fra distriktslaboratoriet i Tine.

For å gjøre det mest mulig enkelt for brukerne med tildelingen av den alkaliske maxammon-havren, plukket vi ut bruk som hadde fôrmikser. Det var også ønskelig at alle bruka kunne tilsette ca. 4 kg maxammon-behandla havre per ku og dag i mikserener. Dette varierte noe mellom besetningene.

Alle bruka introduserte kyrne for alkalisert havre gradvis og det ble kjørt tilvenning i 14 dager før starten av selve forsøksperioden. Det ble registrert data også ut over dette tidsrommet, slik at vi kunne studere situasjonen før og etter forsøket.

Kontrollgruppe med 20-talls besetninger

Etter hvert som vi fikk inn data fra forsøksbesetningene og så at ytelsen steg gjennom hele forsøksperioden, valgte vi å hente Kukontrolldata for et 20-talls tilsvarende besetninger som en kontrollgruppe i forhold til gruppa med forsøksbesetningene. Poenget med kontrollgruppa var å bekrefte eller avkrefte om endringene var en følge av naturlig sesongvariasjon.

Gjennomsnittlig laktasjonsstadium DIM (dager i melk), daglig melkeytelse, melkas innhold av fett og protein og dermed også energikorrigert melk for forsøksbesetningene ble sammenlignet med tilsvarende for kontrollgruppa.

Observasjoner

De viktigste data som ble samlet inn og tatt med i vurderingen av resultatene var;

• Energikorrigert melk (EKM)

• Fettprosent i melka, individprøver og tankmelk

• Proteinprosent i melka, individprøver og tankmelk

• Ureainnholdet i melka, individprøver og tankmelk

• Fôropptaket gjennom fôrkontroller registrert i forsøksbesetningene

• Måling av drøvtygging (Lely)

• Individuelt kraftfôropptak i robot og registrert i Kukontrollen

• Antall melkinger

Stigende melkemengde

Melkemengden viste en jevn stigning fra forsøksfôret ble introdusert og videre gjennom hele forsøksperioden med alkalisk havre inkludert i fôrrasjonen (Figur 1). Det var selvsagt noe variasjon mellom forsøksbesetningene. Det hadde nok mest med fôrrasjonen i utgangspunktet og eventuelle endringer som ble gjort i rasjonssammensetningen.

Vi hadde nok forventet en viss uttynningseffekt på grunn av mer korn i rasjonene, men det så vi ikke. Proteininnholdet i melka lå stabilt gjennom hele forsøksperioden (Figur 2). Det samme gjorde fettinnholdet (Figur 3).

Det var også knyttet stor spenning til om vi ville få utslag på høyere ureainnhold i melka. Havren ble jo tilsatt urea under prosesseringen. Ureainnholdet lå stabilt gjennom hele forsøksperioden (Figur 4).

Det må påpekes at den individuelle tildelinga av kraftfôr økte som følge av at kyrne melka mer og dermed gjorde seg fortjent til å få mer kraftfôr i melkeroboten.

Ut fra fôrkontrollene fant vi også at de fleste besetningene hadde plusset på alkalisk havre uten å redusere øvrig kraftfôr like mye. Grovfôrkvaliteten var gjennomsnittlig etter vanlig norsk målestokk.

Hvorfor ble det slik?

Ut fra litteraturstudie og resultater fra andre forsøk med alkalisering av kornråvare generelt og havre spesielt, er det mye som kan tyde på at alkaliseringa og den høye pH-verdien på rundt 9 i den behandla havren har bidratt til bedre vommiljø.

Mikrobene i vomma krever et visst innhold av ammoniakk i vomvæska for å fungere optimalt. Innholdet av ammoniakk i vomvæska ble ikke målt i dette feltforsøket, men økt konsentrasjon i vomma kan være en forklaring på den positive utviklingen i EKM i dette forsøket med havre.

En annen mulig forklaring kan være at havre ble tilsatt som kraftfôr i fullfôrmiksen. Besetningene som hadde kraftfôr i miksen før forsøket, bytta dette ut med alkalisk havre. De som ikke hadde kraftfôr i miksen tilsette det oppå eksisterende blanding. Dette kan ha ført til at den totale mengden med råprotein i miksen kan ha gått opp og dermed økt produksjonen. I rasjoner med for lite nitrogen tilgjengelig, kan ureatilsetning som alt nevnt ha god effekt på den mikrobielle aktiviteten i vomma. Ureainnholdet i tankmelka lå omkring 5 mmol/liter i de fleste av besetningene, noe som tyder på at protein i rasjonene ikke var begrensende.

Bedre vommiljø og fôrutnytting

Vi anser det mer sannsynlig at økt ytelse i EKM skyldes til bedre vommiljø og fôrutnytting og/eller økt fôrstyrke. Et viktig poeng å merke seg er at ytelsen økte, uten at fettprosenten gikk ned. I et tilsvarende produksjonsforsøk med maxammon-behandla bygg ble det i den ene rasjonen tilsett urea rett før fôring. Her var forskjellene mindre, men til fordel for maxammon-gruppa. En ser noe av den samme effekten i dette forsøket med havre.

Bufring av vomma

Andre effekter kan være at den høge pH i havren har vært med på å bufre vomma og dermed gjort at den mikrobielle nedbrytninga av grovfôret har fungert mer effektivt. Med større biomasse med mikrober blir nedbrytinga av NDF også mer effektiv. I et polsk forsøk med alkalisert havre og rughvete ble det registrert økt biomasse av mikrober etter at det alkaliske fôret ble introdusert. Det hadde positiv effekt på proteinomsetninga, men også energiomsetninga. Stabilt vommmiljø vil føre til bedre utnytting av det øvrige fôret i rasjonen. Kombinasjonen av godt grovfôr og alkalisk korn kan derfor gi god produksjonsrespons ved at gode forholda i vomma øker fordøyeligheten av den totale rasjonen, og dermed energi- og proteinverdien av den.

Stivelsen i havre er veldig lett fordøyelig, og vil bli raskt omsett i vomma. Ved å bruke alkalisk havre vil pH i fôret være høyere, og ammoniakken vil fungere som buffer som vil være med på å begrense pH-fallet. Bruk av alkalisk havre kan derfor redusere risiko for sur vom. En annen mulighet er at vomfordøyeligheten av stivelsen fra alkalisk behandla havre kan gå ned. Noe av stivelsen passerer da vomma og vil bli tatt opp gjennom tynntarmen direkte som glukose, og dermed betre energiforsyninga.

Kan være en metode for å øke norskandelen

Det er en utfordring å skaffe nok norskprodusert protein til kraftfôr. Vi vil kunne øke produksjonen noe av proteinvekster som erter, åkerbønner og raps/rybs. Denne produksjonen er ikke stor nok til å dekke det behovet fôrprotein i Norge og vil konkurrere med produksjon av matkorn, grønnsaker og proteinproduksjon til menneskemat.

Alkalisk behandla korn kan være en metode for å øke norskandelen i fôret til drøvtyggerne våre.

Dette feltforsøket har vist at melkekyr produserer like bra eller bedre på alkalisk havre enn med tradisjonelt kraftfôr. Studien viser at melkeproduksjonen økte uten at det stofflige innholdet i melka gikk ned etter at alkalisk havre ble tatt i bruk. Det er knyttet usikkerhet til om det skyldes bruken av alkalisk havre i seg selv, eller om det er i en kombinasjon med høyere kraftfôrandel.

Forsøket har derfor litt for mange usikre variabler til å kunne fastslå årsaka til en observert økning i EKM. Resultatene tyder imidlertid på at alkalisk behandla havre kan være et godt alternativ til tradisjonelt kraftfôr til melkekyr og derigjennom bidra til å øke verdien av norske fôrressurser som havre. Mer forskning er nødvendig for å kunne fastslå dette med større sikkerhet.

Husk at ved bruk av alkalisert korn eller andre kornråvarer som en vesentlig del av kraftfôret må kyrne få ekstra tilskudd av mineraler og vitaminer.