Kjøtt

Veiing er grunnlaget for sikkerhet i avlsarbeidet

Flere rapporterte fødselsvekter og 200 dagers vekter vil gi sikrere avlsverdier for seminokser og avkom.

Guro Alderslyst

Kommunikasjonsrådgiver i Tyr

Guro.Alderslyst@tyr.no

Veieanordning for fødselsvekt med vinsj.

Foto: Høystad Angus.

.Vektregistrering er et viktig tiltak både for å få bedre kontroll i egen besetning og for det nasjonale avlsarbeidet. Vi må ha et felles mål om økt registreringsgrad. Vektregistreringer er grunnbjelken for utregning av avlsverdier. Et større antall registrerte fødselsvekter og 200 dagers vekter vil gi et bedre og sikrere grunnlag for beregning av avlsverdier for seminokser og avkom. Dette fører til at oksene kan vise sine styrker og svakheter på et så tidlig tidspunkt som mulig. For deg som produsent vil registreringen av vekter gjøre at du lett kan ta vare på de mordyra som produserer bra, og fort sjalte ut de dyrene som ligger under snittet for ønsket produksjon.

Fødselsvekt

Registrering av fødselsvekt krever et minimum av utstyr. Kalven skal merkes og da er det greit å veie den samtidig. Her kan man lage seg en liten plattform av noen panelbord og benytte seg av badevekt. Plattformen gir deg stabilt underlag for vekta, selv i talle eller flisbinger. Har man problemer med å løfte kalven, kan man være to og benytte seg av veiebøyle med vekt. Veiebøyle og vekt krever ingen store investeringer og bør derfor kunne gjennomføres hos alle produsenter med litt tilrettelegging. For de mer avanserte kan en lage seg ulike veieanordninger med elektrisk eller manuell vinsj. Dette er også overkommelig, men krever litt konstruksjonsferdigheter. Det finnes også kalve-/sauevekter på hjul som kan benyttes. Tenk sikkerhet når du jobber med kalven og fikser kua. Det roligste dyr kan fort få et voldsomt morsinstinkt hvis kalven blir urolig.

200 dagers vekt

For å gjennomføre veiing ved 200 dagers alder kreves noe mer utstyr, men det er ikke nødvendig å gjøre innkjøp av dyre behandlingsbokser. Man kan investere i et par veieceller og skru sammen en boks av grovt treverk. Det finnes også rimelige bokser uten mange funksjoner som vil være mer enn gode nok til veiing. Kalvene skal uansett avvennes og skilles på kjønn. Dette gir en utmerket mulighet til å kjøre dem gjennom en boks. Her kan du veie kalven samtidig som du har mulighet for å ta hårprøve for stambokføring. I tillegg kan de behandles for innvendige og utvendige parasitter og eventuelt klippes. Har de vært innom en boks som avvent kalv er det også lettere å få de inn i boks senere.

Veiing av fødselsvekt med badevekt.

Foto: Høystad Angus.

Veiing av fødselsvekt med veiebøyle.

Foto: Høystad Angus.

Legg vektregisteringene inn i Storfekjøttkontrollen

  • Fødselsvekt må veies innen kalvens fire første levedøgn, helst samme dag som den er født

  • 200 dagers vekter skal veies mellom 150 og 275 dager etter fødsel

  • 365 dagers vekt skal veies mellom 315 og 415 dager etter fødsel

  • 75 prosent av produsentens kalver i en årgang må ha registreringer i den aktuelle vektklassen for at dataene skal bli tatt med i avlsverdiberegningen. Dette er krav som er satt for at vektene i den enkelte besetning skal være representative og at ikke bare de tyngste eller antatt beste kalvene blir veid, noe som ville slått negativt ut på avlsverdien til oksen som er faren til kalven. Vei derfor alle kalver når du først er i gang

365 dagers vekt

Når det gjelder vekt ved ett års alder ligger disse tett opp under slaktevekter. Disse vektene har mer betydning for deg som produsent for å finne riktig slaktetidspunkt. Dette klarer du fint med en enkel boks og noen lettgrinder. Når de når denne alderen begynner dyra å bli store. Sikkerhet må derfor settes i høysetet. Vær alltid minst to når dere håndterer store dyr. Sett opp sikre drivganger og bruk den tiden det tar. Ettårsvekter må registreres for å oppfylle kravene til Aktiv Avlsbesetning og om dyra skal kåres. Hvis du registrerer fødsels- og 200 dagers vekter kan du gå inn i Storfekjøttkontrollen og se på rapporten Avdrått. Her ligger alle mordyrene i besetningen med ferdig utregnet snittvekter på avkom. Denne rapporten er et utmerket verktøy for å ta vare på de mordyra som produserer best. Har kalvene fått lite kraftfôr før avvenning er det mors melkeevne som har stått for det meste av tilveksten. Det er dårlig økonomi å ta vare på de kuene som leverer de letteste kalvene hvert år. Da er det bedre å gi plassen til en lovende kvige. En utrangering på 20–30 prosent årlig vil være riktig for en god avlsfremgang.

Denne artikkelen er et sammendrag fra brosjyren Veiing og Seminbruk – utarbeidet av Norsk Aberdeen Angus forening. Sammendraget sto også på trykk i TYR Magasin nr. 6 i 2019. Tekst Svein Eberhard Østmo og foto Høystad Angus.