Tema: Båsfjøs

Trygg mat produsert med arbeidsglede

Struktur, gode rutiner, prioriterer å ta i bruk ny kunnskap som er mulig å fase inn i eget driftsopplegg. Nullvisjon på kalvetap.

Tekst og foto
Solveig Goplen

solveig.goplen@tine.no

Granum søndre i Etnedal kommune i Innlandet

  • Vigdis Byfuglien Bjørke og Tommy Bjørke

  • Kvote: 196 000 liter

  • 8 617 kg EKM

  • 27 kg kraftfôr per 100 kg EKM

  • 77 MJ i grovfôropptak

  • Dyrevelferdsindikator: 124

  • Kalvetap: 0 siste 12 måneder

Vigdis Byfuglien Bjørke er ei tydelig stemme. Hun ønsker å forvalte og produsere sunn og trygg mat på lokale ressurser.

Det er spesielt friske dyr som opptar Vigdis. Vigdis Byfuglien Bjørke er dama som tok over gården etter 17 år der hun hadde forpaktet gården sammen med bror sin. Hun var aldri i tvil, det var bonde hun ville være. Det å få forvalte og videreutvikle gården som ligger på 800 meter over havet er noe Vigdis virkelig brenner for. Beiteområdene er en viktig ressurs som «gjør gården større». Om sommeren beiter gjerne nærmere 30 større storfe (sinkyr/drektige kviger) i tillegg til kalvene som går på et eget beite. Fôrmengden som tas opp på innmarksbeitene er tilsvarer mellom 75–100 rundballer. Mer lokalt og nærprodusert fôr finnes ikke og ressursen er fornybar.

- Vi leverer en del mjølk om sommeren, har gjerne 1/3 av kalvingene på etterjulsvinteren, men for å utnytte beite så har vi mest høstkalving. Kyr i produksjon går på fulldyrka jord, sier Vigdis.

Ved ombygging i 2006, ble tankrommet flyttet under låvebrua og ga plass til å dele opp det tidligere mjølkerommet

Brukt Klimakalkulatoren

Kufjøset har fått nye og større ventiler og ventilasjonen er oppgradert

Vigdis og mannen Tommy Bjørke har en klar arbeidsdeling. Det er Vigdis som utvikler fjøset, mens Tommy har hovedansvaret for fôrdyrkinga. De er med i et maskinlag og det betyr at de har tilgang på topp moderne høsteutstyr. Det er en hel klar fordel av å samarbeide og ikke eie alt sjøl.

Sesongen er kort og hektisk, og med mye stein så er det fristende å la enga ligge litt lenge. Men de ser tydelig at avlinga går ned utover i engårene. Dilemmaet er å få nok fôr, for i gjenleggsåret blir det kun en relativt liten slått. I høst stilte brukerparet gården sin til disposisjon til erfaringsdeling på bruk av Klimakalkulatoren som grunnlag for «Handlingsplan for klima». Under oppsummeringa kom det fram at perfeksjonering på jordet for å holde avlinga oppe og utnytte potensialet for dyrking av grovfôr kan være et fokusområde. Og Vigdis ville gjerne hatt mer grovfôr disponibelt i vinter. Kvaliteten på årets fôr er god, og appetitten er stor så kyrne kunne absolutt ete mer.

Under ombygginga i 2015 ble tre silokummer omgjort til ungdyr og kalveavdeling

Teamsmøter fra kontorstolen

Vigdis er ei dame som har «gått om bord i teamsbølgen». Selv om hun forteller at det noen ganger er krevende å holde seg våken, så gir det en unik mulighet til faglig oppdatering uten å reise fra gården. Fjøset driftes fra kl. 5.00 og avsluttes med kveldsrunde kl. 22.00. Vigdis synes det er helt greit «å ta fjøset sjøl» nå når kalvinga står på for fullt. Etter nyttår kommer avløseren igjen og jobber utover etterjulsvinteren og våren. Denne uka har Vigdis deltatt på tre økter opplæring via Teams i «Redd kalven» i regi av Tine og opplæring i Duett og papirløst bilagssystem i regi regnskapskontoret. På kalvemøtet fikk hun ett nytt tips. Utsette overgangen til pulvermjølk til kalvene er passert tre uker.

Kalveavdelinga er romslig og har alle fasiliteter.

Du må følge med hver eneste kalv hvert enkelt stell

Kalvehelse alltid på dagsorden

I 2015 ble tre tårnsiloer revet og ga plass til ei moderne kalveavdeling med mjølke/kraftfôrautomat. Vigdis brukte tid på å planlegge hvordan avdelinga skulle bli. Liggeplatting og drenerende gulv med plastrister over skulle gi lune forhold for kalvene. Mye har gått bra, men kalvehelse er alltid utfordrende, forteller Vigdis. En knekker aldri den endelige koden. Du må følge med hver eneste kalv hvert enkelt stell. I høst har Vigdis kuttet ut fôringsautomaten og fôrer kalvene fire ganger i døgnet. Kalvene får da 8–9 liter melk totalt. Vigdis investerer gjerne noen timer ekstra i kalvestell for å unngå diaré på kalv. Kalvene får melk fra smukkbøtter? og Vigdis har stålkontroll på hvem som drikker rasjonen.

I fjor ble det påvist rotavirus og Vigdis har vasket ned avdelingen for hånd og desinfisert. Avdelingen har stått tom i mange måneder. Likevel har hun hatt kalver med tendens til diaré – hun vet jo ikke om det er rotavirus, men hun kjenner litt på skuffelsen etter å ha lagt så mye arbeid i reingjøring. Hos Vigdis får sjuke kalver alltid ekstra oppfølging. Hun mener selv at det er derfor kalvene nesten alltid overlever og blir friske. Vigdis er nøye med hygiene på alt utstyr som brukes, og nyfødte kalver plasseres i kalvekasser med rikelig med tørr halm, der står de til navlestrengen tørker. De flyttes videre til fellesbinge etter 10–14 dager. Vigdis har diskuter mye med både rådgivere og veterinær og fått både hjelp og støtte underveis. For å flytte kalven etter den er født bruker Vigdis ei akematte. Den er lett å dra, overflaten tåler en trøkk og ikke minst er den lett å reingjøre etter bruk.

Figur 1. Utsnitt fra Klimakalkulatoren

Figur 2. Utslipp fra melkeproduksjon.

Vigdis investerer gjerne noen timer ekstra i kalvestell for å unngå diaré på kalv

Lettstelt båsfjøs

Fjøset har relativt nytt melkeanlegg fra 2006 med stor dimensjon på mjølkeledning og skinnebane. Samtidig ble tankrommet flyttet i eget rom under låvebrua. Det tidlige mjølkerommet ble delt i to – dermed ble det bedre plass til kalvekjøkken. Det er satt inn ei appetittfôrvogn som tildeler både grovfôr og kraftfôr. Den vogna letter arbeidet veldig. På den måten syns Vigdis at hun kan stå ut med å stelle fjøset i fem måneder uten avløsning. Klipping av dyr, ajourførte tavler, og à jour kukontroll gir alltid god oversikt og en trivelig arbeidsplass.

Vigdis forteller at interessen for storfe og gårdsdrift lever videre. Slik det ser ut nå så blir det trolig et barnebarn som vil videreføre gårdsdrifta på Granum søndre. Men det blir Vigdis som skal drifte fjøset i flere år til.