Tre fagfolk om drifting av båsfjøs
.jpg)
Kyr i båsfjøs skal beite i minst 16 uker, pass på at tilleggsfôret er av riktig kvalitet og tilbudet er stort både tidlig i beitesesongen og utover høsten når tilveksten på beitegraset avtar.
Foto: Solveig Goplen
Helse
1. Randi Therese Garmo
Veterinær/Spesialrådgiver i Tine Rådgiving
randi.therese.garmo@tine.no
Ved kalving på vinter er risiko for feite kyr om dei ikkje er gruppert ved enden av fôrbrett eller i anna rom/bygning. Har anbefalt halm ofte utan at det nødvendigvis har gått inn hjå produsent som har feite kyr før kalving. Da er det au risiko for mjølkefeber i seg sjølv på eldre kyr, høg ytelse i starten som raskt går ned og ein finn her au enkelte kyr med cyster på eggstokkane. Slanking bør skje før avsining da det kan vera vanskeleg å få haldet på ei ku ned i tørrperioden. Elles er mi erfaring at båsfjøs med konsentrert haustkalving har lite av feite kyr da dei har gått på skrint beite/utmarksbeite i tørrperioden. Mjølkefeber kan vera eit problem ved feil i kation-anionbalansen og fôring rundt omkring kalving. Les meir om kation-anionbalansen i intervju med Arvid Steen i Buskap nr. 7 i 2019 (buskap.no -> søk på Arvid Steen).
Ketose
Ketose er det i enkelte båsbesetningar. Både for feite og for tynne kyr kan her vera i risikosonen. Ketose er jo au sett i samband med manglande brunst/svak brunst og særleg 1.laktasjonskyr som kanskje ikkje er av dei største heller. Ser og noko ketoserapportering i AMS- besetningar, men eg trur det er meir kyr som er matleie og har litt utslag enn den tradisjonelle ketosen. Det burde ein faktisk undersøkt litt. Kan au vera sekundært til løpeforstyrrelser som er sett i samband med «hard fôring». Elles skal jo mosjon virke mot ketose lærte eg ein gong i tida.
Klauvhelse er generelt betre i båsfjøs da ein slepp all møkka og urin som ein kan finne i enkelte lausdriftfjøs sjølv om eg synes at det er blitt betre rundt omkring med skraperobotens inntog. Men som ein klauvskjærar sa til meg: Skulle eg velje ville eg vore framklauver i eit båsfjøs.
Fôring
2. Erik Brodshaug
Spesialrådgiver Tine Rådgiving fag og forskning
erik.brodshaug@tine.no
Management sinku i båsfjøs, er ikke annerledes enn i mange løsdriftsfjøs
Har du ei sinku innimellom melkende kyr kan du bare glemme sinkufôring i praksis.
Hvis du ikke kan flytte sinkua slik at den ikke får tilgang på godsaker, så blir det ingen sinkufôring.
Kraftfôrvogn er jo et veldig bra tiltak, da får du tilnærma samme funksjonalitet som i løsdrift, gitt at kyrne ikke kan stjele som ravner … Manuell tildeling er litt mer krevende i praksis, jeg tenker at ¼ kg er minste enhet for manuell opp/nedtrapping.
Hjemme brukte vi klesklypemetoden på tavlene, og da går det vel an å sette to klyper en for start og en for stopp for gjeldende uke (fast dag i uka) for å indikere opp eller nedtrapping, og å bruke hodet for å finne ut hvor i uka man befinner seg …
Beitesesongen
I beitesesong er det viktig å tilby godt grovfôr ettersom beitekvalitet og tilbud blir mindre.
Mye kraftfôr som kompensasjon er sjelden noe sjakktrekk i kombinasjon med beitegras, ei heller utover seinhøsten når fysisk fiber kan være nokså ikke eksisterende.
Klauvhelse
Når det gjelder klauvhelse i båsfjøs har jeg inntrykk av at det kan ha en del med båsutforming å gjøre. Langbås som gjerne har en tettere fanghekklignende konstruksjon kan være et hinder både for legge-/reisebevegelse og plass til å legge seg når begge nabokyrne ligger allerede?
Kortbås som har mye åpnere front slik at dyra kan muligens fungere bedre, men det er vel mager trøst for de som fortsatt har langbås …
Gjør noe med
3. Jon Kristian Sommerseth
Spesialrådgiver fôring i Tine
jon.kristian.sommerseth@tine.no
Jeg må si meg enig med Erik og Randi: Sinkumanagement er utfordrende, for ikke å si umulig i et båsfjøs om man ikke er villig til å flytte kyr. Med sinkyrne i enden på en eller begge sidene av fôrbrettet (avhenger av fôrbrettets bredde, har de mulighet til å nå hverandre over fôrbrettet kan det være lurt å dele de på begge sider, mens med bredt nok fôrbrett kan de stå på en side) har man en mulighet til å differensiere tildeling av grovfôr. Så vil riktig nok de som står ved siden av kyr i produksjon kanskje ha muligheten til å «stjele» både kraftfôr og energirikt grovfôr, men det er bedre at ei eller to har den muligheten enn at seks har den dersom de står spredt rundt i fjøset. Og står de spredt rundt vil det jo legge sterke begrensninger på muligheten til å gi annet grovfôr.
Sjukdom i båsfjøs og lausdrift
Ketosebehandlinger i Kukontrollen 2020:
Båsfjøs 0,032 pr. årsku, lausdrift 0,008.
Mjølkefeber: Båsfjøs 0,078 pr. årsku og lausdrift: 0,063 pr. årsku.
Klauv: Har ikkje statistikk her nå. Digital dermatitt er stort sett registrert i lausdrift.
Fruktbarhet: Ikkje omløpsprosent 56 dager er 61,6 i båsfjøs og 69,3 i AMS-besetningar.