Hvor kommer det fra?

Kroppens «klipp og lim»-verktøy lager steroidhormoner av kolesterol. Noe kolesterol følger med maten vi spiser, og noe lager kroppen selv. Vi har veldig lett for å tenke på risiko for hjertesykdom med en gang vi hører ordet, men kolesterol har faktisk viktige funksjoner i kroppen. Det flyter ikke hovedsakelig rundt i blodet, men er en uunnværlig del av alle celler for å holde membranene passe stive. I tillegg brukes det altså som utgangspunkt for å lage kjønnshormoner. Kjenner du igjen steroid-hormon-delen når du ser på strukturformelen?

Det er spesialiserte celler i testiklene som tar hovedjobben med å lage testosteron.

Hvordan virker det?

Hormonet binder seg til reseptorer inni cellene i ulike vev og transporteres inn i cellekjernen. Aller flest reseptorer er det i testiklene. Typiske hanndyrtrekk kommer bare når det er nok testosteron til å «slå på» genene som koder for akkurat det.

Hjernens hypofysehormoner er med på å regulere testosteronnivå og modning av sædceller – akkurat de samme hormonene som styrer syklus hos hunndyr! Ved høy testosteronkonsentrasjon i blodet, bremses aktiviteten i hypofysen, og produksjonen dempes. Dette kaller vi «negativ feedback». Negativ feedback får vi også når testosteron eller lignende stoffer tilføres kroppen som «anabole steroider». Det kan nok gi større muskler, men kroppens egen produksjon av testosteron går ned.

Påvirker testosteron kjøttkvaliteten?

Testosteron gjør at oksen både får sterkere og større muskler og raskere tilvekst enn kastraten som ikke er så påvirket av dette hormonet. Den største tilveksten har oksen rundt kjønnsmodning. Men det er ikke bare gram per dag som er viktig. Kokker og kjøttelskere vet å verdsette en mør biff, og der kommer oksen til kort. Fettavleiringen starter nemlig tidligere i forhold til vekt hos kastrat enn hos okse og gir mer smakelig kjøtt. I tillegg ser det ut til at en muskel som ikke er fullt så sterk, blir til mørere kjøtt. Det blir faktisk dobbelt så mye biffkjøtt av en kastrat som av en like tung okse.

Er høyt testosteronnivå nødvendig for god sædkvalitet?

Det skulle en tro, men det er så mye testosteron i testiklene, at konsentrasjonen i blodet ikke ser ut til å ha noen betydning for sædkvaliteten. En voksen okse har likevel mye høyere konsentrasjon av testosteron i blodet enn en ung jypling. Ute i villmarka har nok akkurat det stor betydning for hvem som vinner kampen om kuflokken. Den som har vågemot og viser styrke, har stor kjønnsdrift og sterkt konkurranseinstinkt, tar kontrollen. Okser som «har vært ute ei vinternatt før» har både alder og testosteronnivå på sin side, og kan antakelig bidra med gener som er gunstige for overlevelse. Men for deg som ønsker rask avlsframgang for NRF, er det en stor fordel at vi ikke behøver å vente til oksenes testosteronnivå er på topp før vi kan tappe sæd av god kvalitet!