Tenk smittevern når du kjøper dyr
I Norge omsettes ca. 100 000 storfe hvert år. Potensialet for smittespredning med livdyr er altså svært stort, dersom ikke forholdsregler tas.
Spesialveterinær HT Storfe
ase.sogstad@animalia.no
Spesialveterinær HT Storfe
lars.heggen@animalia.no
Smitte påfører hvert år storfenæringa store økonomiske tap og går også ut over dyras velferd. Den 1. oktober 2021 ble de nye retningslinjene for omsetning av storfe iverksatt. Dette er først og fremst en retningslinje som er forpliktende for livdyrformidler (private slakterier i KLF og Nortura), men vil også påvirke produsenter som selger eller kjøper livdyr.
Krav til livdyrformidlere
Livdyrformidlere forplikter seg til å gjøre tilgjengelig dokumentasjon for kjøper og opplyse om helsestatus i selgerbesetning. Bransjeretningslinja inneholder også krav og anbefalinger for helsestatus og transport.
Klauvstatus
Klauvstatus er lansert for å gi livdyrformidlere og kjøpere dokumentasjon på eventuell forekomst av smittsomme klauvsjukdommer i selgerbesetning og om det er dokumentasjon på klauvhelsa i form av rutinemessig klauvskjæring. Rød (positiv) eller grønn (negativ) status på klauvhelse på grunnlag av klauvskjæringsfrekvens og forekomst av digital dermatitt og klauvspalteflegmone vises i Storfekjøttkontrollen og etter hvert Kukontrollen og Dyrehelseportalen (sistnevnte for veterinær). Klauvstatus vises også i buskapsattesten i Storfekjøttkontrollen, men foreløpig ikke i tilsvarende attest i Kukontrollen.
Grønn status krever at alle punkter må være oppfylt.
Klauvskjæringsfrekvens* (se ramme) i besetningen er 0,9 eller høyere og klauvskjæring er utført av veterinær, profesjonell klauvskjærer eller produsent med godkjent kurs.
Besetningen har ikke registrert digital dermatitt (DD) siste 24 måneder.
Dersom besetningen har hatt DD før siste 24 måneder: DD skal ikke være påvist med klauvskjæringsfrekvens på 1,8 per år siste 24 måneder.
Det har vært maksimalt 2 tilfeller av klauvspalteflegmone siste 6 måneder.
Dersom din besetning ikke oppfyller overnevnte punkter, vil statusen stå som rød.
Vi anbefaler at enkeltdyr undersøkes i klauvboks i forbindelse med kjøp og salg. Det anbefales dessuten at dyr kun selges fra besetninger med grønn klauvstatus. Dette kan fravikes etter grundig vurdering, men da er det spesielt viktig at enkeltdyra som selges undersøkes i klauvboks i forbindelse med utfylling av veterinærattest.
Klauvskjæringsfrekvens
*Antall klauvskjæringer delt på antall hunndyr over 2 år, per siste 12 måneder. Ved flere klauvskjæringsbesøk legges frekvensene sammen. Eksempel: Ved klauvskjæring av 18 av 20 dyr over 2 år to ganger siste 12 måneder, er frekvensen 0,9 (18/20) + 0,9 (18/20) =1,8
Prøvetaking for BRSV og BCoV
Alle besetninger som bedriver livdyrhandel bør foreta prøvetaking for BRSV og BCoV regelmessig for å dokumentere helsestatus. Dette vil føre til lavere risiko for smittespredning og dermed mer forutsigbarhet i livdyrhandelen. Livdyrformidler og kjøper kan gjøre en bedre vurdering om dyret er egnet for kjøperbesetningen. En gyldig status for disse virusene vil påvirke hvordan transport av livdyr organiseres ettersom det må tas hensyn til grønne besetninger. Status for virusene gir produsent en bekreftelse på hvor godt man lykkes med smittevernet i den daglige drifta.
Krev helsedokumentasjon fra selgerbesetning
Vi anbefaler alle som kjøper livdyr å kreve helsedokumentasjon fra selgerbesetning, både på individ- og besetningsnivå. Den nye ordningen med elektroniske veterinærattester og egenerklæringer vil forhåpentligvis føre til en mer effektiv og hensiktsmessig flyt for dokumentasjon ved omsetning.
Det er lagt ut mer informasjon om smittevern ved omsetning av livdyr og livdyrattester på http://animalia.no