Fôr

Soyafri melk- og kjøttproduksjon i Finland

Finske grovfôrprodusenter har klart seg helt uten soya siden 2019. Samtidig er landbruket underlagt EU-forordninger med begrensninger på tilførsel av nitrogen. «Det er mulig», sier fornøyde bønder og rådgivere i nabolandet i øst.

Tekst og foto
Ragnhild Borchsenius

Fagkoordinator grovfôr Norsk Landbruksrådgiving

ragnhild.borchsenius@nlr.no

Finske grovfôrprodsenter har hatt stort fokus på tetthet i eng, og artssammensetning de siste ti-åra. Hyppigere fornying av eng og arter som raisvingel og luserne har fått større oppmerksomhet.

Beslutningen om å kutte ut soya ble gjort i 2018, og finske fôrprodusenter og bønder fikk et år å omstille seg på. For det største meieriet i Finland, Valio, er soyafri fôring et viktig salgsargument. Mange av deres utenlandske industrikunder er interessert i produksjonsmetodene for finsk melk. De får ofte spørsmål om bærekraftssertifisering og om genmodifisert soya benyttes i kraftfôrblandingene. – De blir overrasket når vi forteller dem at våre drøvtyggere ikke spiser soya i det hele tatt, sier Heidi Huttunen i meieriselskapet Valio. Dette er et konkurransefortrinn som er verdt å dra nytte av.

Soya hovedkilden til planteprotein hos mennesker

Tetthet i eng og høstetidsprognoser er viktige vurderinger for å få grovfôr av god kvalitet.

Soya er det viktigste animalske proteinfôret over hele verden, men også hovedkilden til planteprotein hos mennesker. I Valios bærekraftstenkning blir det argumentert for at dyr ikke skal få mat som er direkte egnet for mennesker. Videre blir det vist til at regnskog i Sør-Amerika blir ryddet for å øke arealet av soya. Miljø- og helseskader knyttet til bruk av plantevernmidler i soyabønner er også et vektig argument.

I andre deler av verden spiller soya en viktig rolle i kraftfôr til melkekyr. Den brukes til å supplere fôr basert på maisensilasje og maiskorn. Raps som proteinkilde blir sagt å være bedre tilpasset en fôrrasjon med det grasbaserte grovfôret som er viktigste fôrkilde i Finland og dette er et annet argument som benyttes av Valio.

Drøvtyggere skal spise gras

Finske drøvtyggere skal spise hovedsakelig gras. I et klimaperspektiv er gras den beste veksten til å binde karbon til jorda. Finland er et grasland, og det må vi benytte som vårt fortrinn argumenterer Huttunen videre med.

Gjødsling og avling

Det har vært stor fokus på grasavlinger i Finland de siste årene. Målet for råproteininnholdet i grasavlingene er 150 – 160 gram per kg tørrstoff (TS) for melkekyr og okser. Selv med 150–160 gram råprotein i graset fungerer det greit med en fôrseddelen uten soya. Årets grasmester i Finland hadde en grasavling på 1 000 kg TS per dekar. Finland har en begrensning i bruken av husdyrgjødsel på på totalt 17 kg nitrogen (N). Total mengde nitrogen for eng med to slåtter er 20 kg nitrogen per dekar, mens det for tre slåtter er tillatt med maks 24 kg N per dekar. Begrensningene er styrt fra EU.

Tabell. Gjennomsnitt av kvalitetsanalysene for grovfôr i Finland i perioden 2017–2020. Kilde ProAgria.

Gras 1. slått

2017

2018

2019

2020

Tørrstoff g/kg TS

33,2

43,2

36,0

39,1

Råprotein g/kg

144

139

147

145

NDF

546

514

558

558

Opptaksindeks

107

115

106

106

Doblet grasavlingene

Til tross for disse begrensningene har finske grovfôrprodusentene klart å doble avlingen i løpet av de siste 10 årene. Fokus på frøblandinger, belgvekster, tetthet i eng, hyppigere fornying av eng og slåttetidspunkt har vært viktige faktorer for å lykkes med å nå nye mål. Fokuset på ensileringskvalitet har også vært viktig. Tabellen viser at opptaksindeksen er god i finske grovfôrprøver. Proteinet fra gras må tas godt vare på, og god ensilering er et viktig utgangspunkt for dette.

Kilde: ”Resultater av meieriproduksjonsovervåking 2020 Meieriproduksjonsresultatseminar 18.mars 2021, ProAgria».

Melkeproduksjon i Finland 2020

  • 4 000 besetninger

  • Raser: Holstein og Ayrshire

  • 204 792 dyr (8 349 av disse er i økologisk produksjon)

Konvensjonelle

  • 50,5 kyr per bruk

  • 10 168 kg melk/ku (økning i snitt på 231 kg siden 2019)

  • 10 771 kg EKM/ku (økning i snitt på 237 kg siden 2019)

  • 364 kg protein

  • 440 kg fett

  • Celletall 180 000/ml

Økologiske

  • 66,5 kyr per bruk

  • 9 325 kg melk/ku (økning i snitt på 214 kg siden 2019)

  • 9 610 kg EKM/ku (+200 kg EKM)

  • 315 kg protein

  • 389 kg fett

  • Celletall 211 000/ml