Soyafri melk- og kjøttproduksjon i Finland
Finske grovfôrprodusenter har klart seg helt uten soya siden 2019. Samtidig er landbruket underlagt EU-forordninger med begrensninger på tilførsel av nitrogen. «Det er mulig», sier fornøyde bønder og rådgivere i nabolandet i øst.
Fagkoordinator grovfôr Norsk Landbruksrådgiving
ragnhild.borchsenius@nlr.no
Beslutningen om å kutte ut soya ble gjort i 2018, og finske fôrprodusenter og bønder fikk et år å omstille seg på. For det største meieriet i Finland, Valio, er soyafri fôring et viktig salgsargument. Mange av deres utenlandske industrikunder er interessert i produksjonsmetodene for finsk melk. De får ofte spørsmål om bærekraftssertifisering og om genmodifisert soya benyttes i kraftfôrblandingene. – De blir overrasket når vi forteller dem at våre drøvtyggere ikke spiser soya i det hele tatt, sier Heidi Huttunen i meieriselskapet Valio. Dette er et konkurransefortrinn som er verdt å dra nytte av.
Soya hovedkilden til planteprotein hos mennesker
Soya er det viktigste animalske proteinfôret over hele verden, men også hovedkilden til planteprotein hos mennesker. I Valios bærekraftstenkning blir det argumentert for at dyr ikke skal få mat som er direkte egnet for mennesker. Videre blir det vist til at regnskog i Sør-Amerika blir ryddet for å øke arealet av soya. Miljø- og helseskader knyttet til bruk av plantevernmidler i soyabønner er også et vektig argument.
I andre deler av verden spiller soya en viktig rolle i kraftfôr til melkekyr. Den brukes til å supplere fôr basert på maisensilasje og maiskorn. Raps som proteinkilde blir sagt å være bedre tilpasset en fôrrasjon med det grasbaserte grovfôret som er viktigste fôrkilde i Finland og dette er et annet argument som benyttes av Valio.
Drøvtyggere skal spise gras
Finske drøvtyggere skal spise hovedsakelig gras. I et klimaperspektiv er gras den beste veksten til å binde karbon til jorda. Finland er et grasland, og det må vi benytte som vårt fortrinn argumenterer Huttunen videre med.
Gjødsling og avling
Det har vært stor fokus på grasavlinger i Finland de siste årene. Målet for råproteininnholdet i grasavlingene er 150 – 160 gram per kg tørrstoff (TS) for melkekyr og okser. Selv med 150–160 gram råprotein i graset fungerer det greit med en fôrseddelen uten soya. Årets grasmester i Finland hadde en grasavling på 1 000 kg TS per dekar. Finland har en begrensning i bruken av husdyrgjødsel på på totalt 17 kg nitrogen (N). Total mengde nitrogen for eng med to slåtter er 20 kg nitrogen per dekar, mens det for tre slåtter er tillatt med maks 24 kg N per dekar. Begrensningene er styrt fra EU.
Gras 1. slått |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
---|---|---|---|---|
Tørrstoff g/kg TS |
33,2 |
43,2 |
36,0 |
39,1 |
Råprotein g/kg |
144 |
139 |
147 |
145 |
NDF |
546 |
514 |
558 |
558 |
Opptaksindeks |
107 |
115 |
106 |
106 |
Doblet grasavlingene
Til tross for disse begrensningene har finske grovfôrprodusentene klart å doble avlingen i løpet av de siste 10 årene. Fokus på frøblandinger, belgvekster, tetthet i eng, hyppigere fornying av eng og slåttetidspunkt har vært viktige faktorer for å lykkes med å nå nye mål. Fokuset på ensileringskvalitet har også vært viktig. Tabellen viser at opptaksindeksen er god i finske grovfôrprøver. Proteinet fra gras må tas godt vare på, og god ensilering er et viktig utgangspunkt for dette.
Kilde: ”Resultater av meieriproduksjonsovervåking 2020 Meieriproduksjonsresultatseminar 18.mars 2021, ProAgria».
Melkeproduksjon i Finland 2020
4 000 besetninger
Raser: Holstein og Ayrshire
204 792 dyr (8 349 av disse er i økologisk produksjon)
Konvensjonelle
50,5 kyr per bruk
10 168 kg melk/ku (økning i snitt på 231 kg siden 2019)
10 771 kg EKM/ku (økning i snitt på 237 kg siden 2019)
364 kg protein
440 kg fett
Celletall 180 000/ml
Økologiske
66,5 kyr per bruk
9 325 kg melk/ku (økning i snitt på 214 kg siden 2019)
9 610 kg EKM/ku (+200 kg EKM)
315 kg protein
389 kg fett
Celletall 211 000/ml