Praktisk bruk av kjøttfeokser på mjølkebruket
Rådet fra Kristian Heggelund i Tyr er å bruke okser som er anbefalt til mjølkebruket.
Markedssjef i Tyr
veronica.fjeld.sorensen@tyr.no
.jpg)
Kristian Heggelunds råd er å bruke de anbefalte oksene til mjølkebruket som blir presentert i Geno oksekatalog. Disse ligger minimum i den beste halvdelen hva gjelder kalving, og kan vise til gode resultater på slaktetilvekst og slakteklasse i krysning med mjølkeku.
Foto: Solvei Cottis.
Å bruke kjøttfesæd på mjølkebruket kan være et viktig ledd i bondens jakt på bedre marginer, og det kan utgjøre flere tusenlapper i økte inntekter pr. dyr. Men hvilken rase bør man egentlig velge, og hvilken strategi bør man ta utgangspunkt i? Vi har tatt en samtale med fagansvarlig for avl i Tyr, Kristian Heggelund, om hans synspunkter på ulike tema der vi ofte får en del spørsmål.
Lang erfaring
Kristian Heggelund har lang erfaring, og anselig kompetanse på avl, med et særlig fokus på praktisk bruk. Han begynte som fagansvarlig på avl i Tyr i 2015, etter å ha jobbet 14 år i Geno og 12 år i Nortura. I Geno jobbet Heggelund primært med kjøttfetesten, og i Nortura jobbet han som rådgiver på drift av ammeku- og mjølkebruk.
Det har vært en stor økning i bruken av kjøttfe i bruksdyrkrysning på mjølkebruket. Når vil det være aktuelt å vurdere kjøttfe på NRF?
Det vil i hovedsak være to grunner til å krysse inn kjøttfe i mjølkekubesetningen, svarer Kristian. Det ene er for å maksimere utbyttet av de dyrene som uansett er ment å brukes i kjøttproduksjon, altså de man uansett har tenkt å sende til slakt eller selge som livdyr til andre framfôringsbesetninger. Det andre er som et ledd i å ta fram nye ammekyr til kombinert drift.
RAMME
Kjønnsseparert sæd
Tyr tilbyr både kjønnsseparerte hann- og hunnceller av utvalgte okser. Dette er okser som blant annet ligger helt i toppsjiktet på grovfôropptak og fôrutnyttelse.
Oksene velges ut etter fire hovedkriterier:
Kalvingsvansker: Oksen, basert på sine foreldre, skal ligge rundt snittet på kalvingsvansker direkte. Dette er et minimumskrav.
Fôreffektivitet: På Staur testes det for både grovfôropptak og fôrutnyttelse. Her måles hvor mye fôr som går med til å fremstille 1 kg kjøtt. Oksene som velges ut er helt i toppsjiktet på disse egenskapene.
Tilvekst: Oksen skal være i den beste tredjedelen i sine prestasjoner på Staur innenfor rasen den representerer.
Bein: Det skal ikke være noe å utsette på verken bein eller klauver.
Valg av rase
Tyr har det overordnede avlsansvaret for fem kjøttferaser, og er interesseorganisasjon for ytterligere fem raser. Hva bør man tenke på når man skal velge rase til mjølkebruket?
Dersom dyret fremfor meg er ei kvige, ville jeg aldri valgt noen annen rase enn Hereford eller Angus. Begge disse rasene gir omtrent samme drektighetslengde, og graden av kalvingsvansker på begge disse to rasene er tilnærmet lik som på NRF. I tillegg viser all statistikk at disse rasene gir svært lite kalvingsvansker i krysning med NRF.
Dersom jeg står med ei ku fremfor meg, ville jeg valgt rase etter egen fôringsstrategi på okser. Det vil si at dersom man driver veldig ekstensivt så vil det være fornuftig å bruke en Angus okse også på ku, men det vil kunne gi et bedre utbytte å bruke mere intensive raser. Har du normal fôring der oppfôringsdelen er relativt grovfôrbasert. Altså der fôrseddelen inneholder en god del grovfor, ville jeg vurdert raser som Charolais og Simmental som utnytter grovfôret godt. Av disse er Charolais den som gir det beste slakteoppgjøret. Dette underbygges av flere år med innhentet slaktedata fra både Storfekjøttkontrollen og Ku-kontrollen.
Er fôringen intensiv ville jeg anbefalt Limousin og Blonde. Dette er raser som har veldig god slaktetilvekst og slakteutbytte, også i kombinasjon med NRF. Men for å få utnyttet dette optimalt bør man fôre veldig intensivt, da disse rasene ikke er å anse som store grovfôropptakere.
Et annet element når man skal vurdere rase er å krysse med Angus for å benytte seg av Angus-avtalen til Prima Jæren og Nortura. Denne avtalen gir en høyere slaktepris på alle slakt som er minimum 50 prosent Angus. Enn så lenge har Prima Jæren en langt høyere etterspørsel etter anguskjøtt enn det de så langt klarer å levere. Nortura opplyser at det samlet sett er levert rundt 4500 slakt i året, men etterspørselen er nær det dobbelte.
Kalvingsvansker
Mange er bekymret for dette med kalvingsvansker, særlig når det gjelder bruk av de tunge rasene. Hva er det viktig å tenke på her?
Når det gjelder kalvingsvansker er faktisk ikke de tunge rasene så veldig langt bak de lette rasene. Det er viktigere å gjøre seg gode vurderinger på individnivå når du skal velge okse fremfor å bare tenke på rase. Det er heller ikke slik at du må velge en lettkalver bare fordi du skal bruke den på NRF.
I tillegg til årets ungokser, blir det hvert år tatt ut anbefalte okser til mjølkebruket, som presenteres i Geno oksekatalog. Dette er okser som er håndplukket for å ligge i minimum den beste halvdelen hva gjelder kalving, og som kan vise til gode resultater på slaktetilvekst og slakteklasse i krysning med mjølkeku. Disse er valgt ut basert på resultater som er registrert i Kukontrollen og representerer de beste av de beste til dette formålet.
Betyr det at du egentlig ikke anbefaler bruk av ungokser på mjølkebruket?
Nei, man kan fint gjøre det, men hvis man er ute etter å optimalisere dekningsbidraget på hvert enkelt dyr så er det helt klart best å benytte seg av anbefalte okser med sikre verdier. Disse har vi god dokumentasjon på, særlig på produksjon og kalvingsvansker.
.jpg)
Angus er mest aktuelt å bruke på kviger. Et argument for å krysse med Angus er å benytte seg Angus-avtalen til Prima Jæren og Nortura. Denne avtalen gir en høyere slaktepris på alle slakt som er minimum 50 prosent Angus.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Når målet er nye mordyr
Hvilken tilnærming bør man ha dersom man ønsker å produsere nye mordyr?
Når man krysser inn kjøttfe på NRF for å produsere nye mordyr trenger man ikke å tenke på mjølkemengden på mor. Så her ville jeg lagt hovedvekt på en okse som minimum er på middel for kalving direkte og på produksjon. Men det viktigste å tenke på er døtrenes kalvingsevne. Dette er en egen egenskap vi gransker for på kjøttfe, og som inngår i moregenskaper. Avler man ensidig på lettkalvere, kan det fort bli en utfordring når det kommer til døtrenes kalvingsevne, i og med at en lettkalver i prinsipp er et mindre dyr. Derfor bør man ikke bare velge typiske lettkalvere som far til nye mordyr.
Har man tatt hensyn til dette når man velger ut anbefalte okser til mjølkebruket?
Så godt det lar seg gjøre har man tatt hensyn til dette, men vi produserer også kjønnsseparert hunndyrsæd spesifikt til dette formålet. Akkurat nå har vi en veldig godt egnet Angus og en Charolais som skal til tapping for hunndyrsæd.
Kuer som det bør brukes kjøttfesæd på
Hvilke kuer skal man bruke kjøttfe på?
I denne evige jakten på hundrelappene, opplever vi at mange har gode resultater ved å bruke REDX på de beste melkekyrne som man ønsker til rekruttering, og kjønnsseparert kjøttfesæd på resten av besetningen. Da vil man også utnytte de ekstra tilleggene man får når man slakter et avkom med kjøttfeokse som far.
Så når økonomien er viktig, er det altså mye å hente på å krysse med kjøttfe?
– Ja, helt klart.
Hvor kan man henvende seg dersom man fortsatt er usikker?
Det er i dag en felles samarbeidsavtale mellom Tine, Geno og Tyr på avlsrådgivning. Alle avlsrådgiverene til Tine kan litt om kjøttfe, i tillegg er det tre som har utvidet kunnskap på området og som bistår med oppsett av avlsplaner i samråd med din vanlige rådgiver. Rådgiverne har også mulighet til å kontakte Tyr direkte dersom det er behov for ytterligere avklaringer eller bistand.