La båsfjøset nedbetale på lånet

For Tor Arne har tanken vært å la båsfjøset være med å nedbetale nyfjøset som kostet 8 millioner (pluss 700 000 kroner han fikk i tilskudd). Med det nye melkeanlegget til 400 000 kroner synes han det går greit å melke i båsfjøset og tendenser til litt vondt i skuldrene har forsvunnet.

- Jeg synes båsfjøset er bra og en fordel er at når jeg er ferdig å melke for dagen er jeg ferdig, sier Tor Arne.

Med kjeller på 2 000 kubikkmeter under nyfjøset pumper han møkk fra båsfjøset over dit og har mer enn nok lagerkapasitet. Med slangespreder er gjødselspredningen unnagjort med en dag om våren og en dag etter førsteslåtten. Ungdyrdelen av båsfjøset var helt utslitt, og derfor ble det en god løsning å få de over i nyfjøset. Med kjøttproduksjonen er det også rom for en ansatt på heltid.

- Han kan gjøre alt mulig, mens en melkerobot kun kan melke, argumenterer Tor Arne. Han legger til at han har vedlikeholds-/servicekostnader på 4 øre pr. liter, som er langt under hva han måtte regnet med for en melkerobot.

Deltidsjobb med regnskapsføring er også enklere å få til med en mann ansatt. I det hele tatt synes Tor Arne det ble mye vinn-vinn med å gå for å beholde båsfjøset og utvide kjøttproduksjonen med nytt fjøs.

Fullfôrblander ble suksess

Et besøk på Agroteknikk for noen år siden resulterte i låneavtale på fullfôrblander og dermed var Tor Arne solgt som han selv sier. Valget falt på Triolett traktordrevet fullfôrblander. Dermed måtte det også investeres i en brukt traktor for å slippe å montere på og av. Nå rygges fullfôrvogna inn i fôrsentralen i gamlefjøset, og med vognas transportvogn kommer miksen over i fôrutleggeren. Det vil si at på vinteren blir bakken opp for bratt (og kan ikke ha kjetting for å ikke ødelegge gulvet i nyfjøset) så da må fôret lesses av ute og tas igjen med lessepparat. I nyfjøset kan vogna kjøres på fôrbrettet, selv om bredden på 3,5 meter er litt i snaueste laget. En halv meter til hadde gjort at en slapp kjøring i fôret.

Fôrmiks

I tillegg til halm og gras inngår mask fra bryggeri som Tor Arne henter selv. På grunn av varmgang i fôret brukes lutahalm bare fra begynnelsen av oktober til april. Miksen nå består av 400–500 kg lutahalm (1 halmball), 500–600 kg mask, 100–200 kg tørrhalm og 1 400 til 1 500 kg grassurfôr (rundball).

- Dette blir en fin velling, men uten tørrhalm blir den for blaut.

Melkeku, okser, småkalver og små kviger får samme blanding. Sinkyr og drektige kviger får en miks med halm og sent slått silo med lav fôrenhetskonsentrasjon. På sommeren regner Tor Arne med at han bruker 1 time daglig til fôring, mens det går 3 timer annenhver dag i vinterhalvåret. Da slipper han å tenke på varmgang i fôret og kan lage miks for et par dager i slengen til nyfjøset. Eneste ulempen med traktordrevet fullfôrvogn mener Tor Arne er at en må han en traktor til dette formålet og at det årlig går med diesel for 30–40 000 kroner.

Bra slakteoppgjør

Tor Arne synes prisen på ammekyr er altfor høy og satser derfor på egenrekruttering. NRF-kvigene og 1. kalverne insemineres med Angus eller NRF, mens det blir brukt NRF eller Charolais på de eldre kyrne. Tor Arne forteller at han får helt andre slakteoppgjør på krysningene, fordi han bare har fått en liten andel av de rene NRF-dyra i O eller O+. Med Angus-avtalen i tillegg til kvalitetstillegget, synes han slakteoppgjørene blir svært bra. Bruk av kjønnsseparert sæd har vært vurdert, men Tor Arne er litt skeptisk på grunn av pris og dårligere drektighetsprosent.

Foreløpig har han bare to ammekyr, og vil bygge opp en ammekubesetning basert på krysningsavkom fra NRF-kyrne. For å fylle opp fjøset kjøpes det inn okse- og kvigekalver. Nyfjøset har 33 liggebåser fordelt på tre rekker pluss to oksebinger med 17 liggebåser på ene siden av fôrbrettet. På andre siden er det 6 binger med 7 liggebåser i hver.

Begrenset voksemulighet

– Gården er omkranset av fjell, turområder, boliger og aktive bønder så jeg kan ikke drive så stort, sier Tor Arne. 200 000 liter med melk går greit og kan kombineres med ammeku. Med så lite tilskudd som det er for gras i dette området kan det faktisk være et alternativ å dyrke mer korn selv og heller kjøpe rundballer.

- Økonomisk kan det komme ut omtrent på det samme og jeg slipper arbeidet, sier Tor Arne.

Strategien Tor Arne har valgt gir han flere muligheter framover. Den dagen båsfjøset ikke kan brukes lenger kan han velge å fortsette med kjøttproduksjon eller bytte ut ammekua med melkekyr og sette inn robot.