Utfordring med noen jurbetennelser

Drifta i fjøset her har gått stort sett greit siden sist, men vi har hatt litt utfordring med noen jurbetennelser. Lærdommen er å reagere tidlig nok, og å ta signal på alvor. Jeg har måttet sette bort et par spener, og må dermed trolig rangere ut disse kyrne tidligere enn planlagt. I tillegg har vi fått et par uhyggelige overraskelser med kyr som har vært drektighetskontrollerte, og funnet drektige, som trolig har hatt tidlige aborter. Jeg har oversett brunstene som kom etter hvert, og tilskrevet ridning noen tomme gammelkyr som drar med seg resten på brunstrundene sine. Lærdommen er at en alltid må ha blikket og hodet med seg, det riktige blikket. Sånt er ekstra kjedelig i år, med så høyt forholdstall.

Få på plass en ny øvingsbinge

Beitesesongen er ei fin tid, for både folk og dyr. Ekstra fint er det når dyra holder seg på plass! Vi var utrolig heldige i sommer, kan telle på ei hånd de gangene noen har vært på vift. Og så er det premien en sjøl får da, for tålmod og tid som er lagt ned, for å gjøre dyra tamme og tillitsfulle. Jeg kjenner på ei ærbødighet over den tilliten dyra viser oss, unge dyr som slippes på store områder, kommer løpende, glade og lykkelige over å se oss! Jeg må vel være så ærlig og si at det ikke alltid var bare gøy, noe resten av familien nok vil bekrefte. Når kalver og åringer skal ut på livets første tur i friluft, kan det gå en kule varmt…. Det er en prøvelse på både parforhold og familierelasjoner. Og også i år ble vi minnet på at vi burde ha forberedt oss enda bedre. Til neste år, da skal en mindre og enda bedre øvingsbinge på plass, nært fjøset. Da skal de først få gå noen timer oppe ved fjøset, før vi ved hjelp av grinder leder dem ned til et plankegjerde med sterk strøm på innsida, før de slippes ut i beitet i fri utfoldelse. Det må vel sikre harmonien i heimen?

Feriert i ei anna bygd

En gjeng med drektige kviger har vært banebrytende i beitesammenheng her på gården, da de har feriert i ei anna bygd, på leid jord. Beitet kunne tålt ganske mange flere dyr, men vi sendte 10 kviger, og to sinkyr, som skulle representere visdom og ro, og være gode modeller. For en sommer de fikk! I nydelige omgivelser, med mat i massevis, og noe skog å gjemme seg i. De hadde et arbeidsuhell, da det kom flere beitedyr på andre sida av veien. Da ble frøknene våre så forskrekka, eller så lykkelige, at de løp rett ut av gjerdet for å ta imot dem. Hell i uhell da, at de var ivrige på å bli med «naboene» tilbake når de fikk teften av kraftfôr. Så alt var såre vel når jeg kom, og gjerdet nesten ferdig reparert. Det er supert å få god hjelp! Resten av sommeren holdt de seg på plass, krydra oppholdet med en tvillingfødsel, hjemme-alene-fest i skogen, og gode brødvarer fra bensinstasjon-jobben til vertinna. Vi fortsetter til våren, med enda flere dyr på området. Det gikk over all forventning, nok en gang fikk vi bekrefta hvor viktig god jording, og dermed strøm, er.

Gode avlinger

Avlingsmessig ble det en bra sesong, det er ei god følelse, når en etter mange år med sviktende avlinger, endelig føler det blir nok. Det gjør godt for den som strever for å få god nok vekst og gjøre ting til riktig tid. Ekstra artig er det at den første delen av dyrkinga vår er sådd, og har blitt grønt. Nytt av året var ei slåmaskin, så eldste sønnen har håndtert slåttejobben med to maskiner på traktoren, som en del av nabosamarbeidet vi har i slåtten. Det er både praktisk og inspirerende å samarbeide!

Et annet høydepunkt i sommer, kom i form av nytt tak på ungdyrfjøset. Det er så trivelig nå, når vi vet at alle taka er tette, og vi har samme fargen over alt. Et tiltak som slår dårlig ut på bunnlinja, men som gir igjen i form av trivsel, og å vite at nå har vi tak, lenge!

Noen nye utfordringer

På tampen av sommeren har vi fått prøvd oss på nye utfordringer. Flytting av små kviger mellom binger, resulterte i et brudd i håndleddet. Så unødvendig! Jeg skulle jo bare… Jeg og vi ble minna på hvor utrolig heldig vi er med avløserlaget vårt, LIST. Velfungerende avløserordning er gull verdt! Nå er håndleddet bra igjen, og dyra har fått godt stell hele veien. Jeg har jo vært her og administrert sjøl, bokstavelig talt senket skuldrene og fått en pause fra skulder og nakkeplager i tillegg. Det må være bonus. Midt oppi dette har mannen vært på utenlandsreise, han har deltatt i et hjelpeoppdrag på Haiti. For første gang skulle han være borte i over en måned, en øvelse for oss alle. Vi måtte snu litt om på ting, prioritere å få inn dyr og utstyr litt tidligere enn vi ellers ville ha gjort. Nå er han tilbake, og dette har vært en fin lærdom for oss alle. Jeg har måttet ta mer ansvar, og ungene har vært flinke til å bidra. Jeg har blitt påmint hvor godt det er at vi er to om dette til vanlig, og hvor mange små vendinger som blir gjort, uten at en tenker over det… For ikke å glemme alle de små hverdagslige samtalene om praktiske gjøremål, hvordan vi skal løse små og store utfordringer, og det å dele små gleder og sorger. Nå er han tilbake, trygt på plass hos oss og i full gang her. Han har fått oppleve en helt annen «verden», og dette har vært en fin lærdom for oss alle.

Stolt av kua, gården og bygda

I Hoston har vi fått mange milde og fine dager på tampen av oktober, det er så godt, vinteren krymper litt for hver dag. Nå er vi godt i gang med inseminasjon av kviger, et av områdene jeg skal ha fullt trykk på i vinter. Gjengen har fått på aktivitetsmåler, og vi har fått fikset låsemekanismen på fangfrontene. I forlengelsen av flere år med økt dyretall for å fylle kvote, er begge fjøsa fulle. Noen må ut, litt trått når det er overflod av dyr i markedet. Jeg er skikkelig dårlig på det…

Mange oppgaver venter med kua inne, klauvskjærer kommer i løpet av uka, jur og haler skal klippes den dagen. Ellers så må hele skokken få en klipp, er litt på etterskudd der. Vi har slakta noen kyr, og merker at det blir mer ro i flokken, når det ikke er så fullt. Ro og harmoni i fjøset, da har de det godt!

Med ny regjering og håp om et løft, tar vi fatt på seinhøsten, og koser oss i den vakre bygda vår. Til helga skal det nye grendahuset vårt innvies, endelig kan vi holde åpningsfest. Det er stor stas, og vitner om trua på ei framtid her i Hoston. Jeg er så stolt! Stolt av kua mi, av gården vår og av bygda vår!