Kraftig økning i melkefeber

I Buskap og avdrått nr. 6 i 1971 kan vi lese at det har vært en sterk øking i melkefeber de senere år. Mens kutallet var redusert fra 603 240 i 1960 til 469 881 i 1968, hadde antall tilfeller av melkefeber økt fra 29 597 til 40 748. Det betød at ni prosent av kyrne måtte behandles for melkefeber årlig. 868 kyr døde årlig som følge av denne sjukdommen. Spesialveterinær Tore Vatn i NRF skriver i artikkelen at økningen faktisk er større enn de nakne tall forteller, fordi gjennomsnittsalderen på kyrne har gått ned. Vatn beregnet det årlige økonomiske tapet knyttet til dyr som dør og veterinærbehandlinger til ca. 4,6 millioner kroner. Han skriver videre at svenske undersøkelser har påviste arvelige forskjeller. Selv om helsekortordningen er i sin spede begynnelse på dette tidspunktet, skriver Vatn at sæden vil være oppbrukt på det tidspunktet en kan registrere melkefeberfrekvensen i de forskjellige seminoksenes dattergrupper, siden døtrene må bli 5 – 6 år før eventuelle forskjeller kan registreres. Han nevner en test som kan framkalle en eksperimentell melkefeber (injeksjon med EDTA). Hvis en ungokses reaksjon på denne testen kan gi pekepinn om døtrenes melkefeberfrekvens kunne det utnyttes i avlen. Det omtales at forsøk skal gjennomføres på Stensby oksestasjon uten at vi kjenner resultatene fra disse. Uansett ble aldri EDTA-testen noe tiltak i avlen.