Prosjektgruppa

Prosjektgruppa består av Sverre Lang-Ree og Harald Kleiva som følger opp det tekniske rundt utstyret og er produsentenes kontakter inn mot prosjektet. Sverre er også prosjektansvarlig. I tillegg til dette jobbes det også med datainnsamling og statiske analyser av informasjonen, der både jeg – Karoline B. Wethal – og Kirsti Winnberg, stipendiat ved NMBU er involvert. I dag er alle 17 målerne oppe og går, og følgende besetninger er med i prosjektet:

Mære VGS, Trøndelag

Senter for husdyrforsøk, NMBU, Ås Akershus (2 målere)

Nye Reitanfeltet Samdrift, Trøndelag

Kjesbu Fellesfjøs, Trøndelag

Arnt Stokke, Trøndelag

Stein Joar Berg, Trøndelag

Skjetlein VGS, Trøndelag

Jon Erik Borgen, Hedmark

Jørn Magne Vaag, Trøndelag

Øya VGS, Trøndelag

Ole Paulsen, Hedmark

Stig Ove Vist, Trøndelag

Per Magnus Værdal, Trøndelag

John Frode Stamnes, Trøndelag

Val VGS, Trøndelag

Genos teststasjon Øyer, Oppland

400 gram pr. dag

Gjennomsnittlig metanutslipp for norske NRF kyr ligger på ca. 400 gram per dag. Det er stor variasjon både mellom individer, men også forskjeller i utslipp mellom de ulike besetningene. Dette er som forventet. Forskjeller i utslipp på besetningsnivå ligger i ulik fôringsstrategi. Man kunne også tenke seg at forskjeller i bakgrunnsnivå av metan mellom ulike typer besetninger er knyttet til for eksempel ventilasjonssystem eller gjødselhåndtering, men dette skal være korrigert for når vi mottar informasjonen fra GreenFeed.

Data fra oksene på Øyer

Vi har data på metanutslipp fra flere av de yngste oksene oppstallet på Øyer teststasjon. Dette gir oss en unik mulighet, og vi er per dags dato eneste organisasjon med fenotypeinformasjon på metan for avlsokser. I 2021 var ca. 70 ulike okser innom måleren, og foreløpige tall viser et gjennomsnittlig utslipp på ca. 200 gram per dag. Oksene ligger betydelig lavere enn melkekua som forventet, men dersom man fordeler utslippene på mengden produsert melk og kjøtt (gram metan pr. kg EKM, eller gram metan pr. kg slakt) vil det kanskje ikke bli store forskjeller. Dette gjenstår enda å regne på.

Beregne arvbarhet og genetiske korrelasjoner

Neste steg vil være å koble informasjonen vi får fra GreenFeed, med informasjon om kyrnes alder, laktasjonsstadie og slektskap. Dette gjøres ved å benytte informasjon Geno allerede har tilgjengelig i våre databaser. Dette må gjøre fordi vi trenger denne informasjonen før vi kan sette opp de genetiske modellene våre, og starte å beregne hvor stor genetisk variasjon (arvbarhet) metautslipp har. Deretter vil det å se på sammenhengen (genetisk korrelasjon) mellom metan og andre egenskaper som for eksempel melkeytelse være et viktig steg på veien for å kunne begynne å ta i bruk denne informasjonen i avlsarbeidet.

Denne jobben er det Kirsti Winnberg (doktorgradsstipendiat) som står for som en del av hennes utdannelse ved NMBU. Vi vet fra før at kuas metanutslipp er arvelig, og resultater fra internasjonale studier viser stor variasjon i hvor arvelig egenskapen er. Det gjenstår å se hvor arvelig metan er hos NRF, og ikke mints hvor høy genetisk korrelasjon egenskapen har til de egenskaper vi i dag vekter i samla avlsverdi. Dette vil gi Geno et beslutningsgrunnlag for seleksjon for redusert klimaavtrykk, men ikke minst er målingene en viktig dokumentasjon for å vise hvor klimavennlig og bærekraftig den norske kombikua allerede er.