Store forskjeller blant annet i grovfôrproduksjonen

Illustrasjonsbildet (figur 1) viser et plott av brutto grovfôrkostnad og meierileveranse for bruk som var med i Mjølkonomi for regnskapsåret 2019. Hvert bruk er her plottet inn med sin brutto grovfôrkostnad og tilhørende meierileveranse. Grafen er kun ment for å visualisere at det er store forskjeller mellom bruk.

Forskjellene i figur 1 kan ha mange ulike årsaker som blant annet den nevnte tilgang og egenskaper ved de ulike ressursene. Men det vil også være knyttet til blant annet produksjonsparametere /-faktorer som:

• Avlingsnivå

• Gjødselkostnad

• Transportavstand

• Mekaniseringslinje og faste kostnader knyttet til traktorer, maskiner og redskap (dyrking og høsting)

• Arbeidskraftsbehov, tidsbruk

• Effektiv utnyttelse av grovfôret

Selv der i plottet hvor brukenes kostnader ligger ganske tett så er det 20–30 øre/MJ forskjell, eller 1,5-2 kr/FEm. Noe som utgjør 250–400 kr i forskjell per rundball. En ser fort at det er av betydning hvordan en tilpasser og optimaliserer grovfôrproduksjonen i forhold til utslag på kostnadene.

Effekt av gjødsla

Av variable kostnader som såvarer, konserveringsmidler, plast, gjødsel og lignende utgjør gjødsel en betydelig andel. Bruker vi rett type gjødsel og i rett mengde for optimalisering av avling; mengde og kvalitet? Er pH-tilstanden optimal for å få god gjødselvirkning og optimal vekst? Med alle kostnader knyttet til gjødsling, både til mineralgjødsel og husdyrgjødsel, er det vesentlig at virkningen er god.

Optimal bruk av dyre hus

Driftsbygninger inkludert fjøset er en kostbar ressurs, noe som mange «kjenner» ekstra på når de skal bygge nytt eller oppgradere fjøset. Det er mjølk- og kjøttproduksjonen i fjøset som skal «betale husleien». En ledig plass betaler ingen husleie, men et overfylt fjøs ser vi ofte ikke gir optimale produksjonsresultater og dermed dårligere totaløkonomi enn om en reduserte litt. I tillegg er det ofte mer arbeidseffektivt om fjøset ikke er «fylt til randen».

Mer penger i tørrstoff enn liter

Det er ikke nødvendigvis likhetstegn mellom volum melk per kvadratmeter fjøs, og lønnsomhet per kvadratmeter. Ved lik mengde energikorrigert melk (EKM) på to kyr, viser flere beregninger nå at kua med høyt tørrstoffinnhold og lavere avdrått gir bedre lønnsomhet enn om mengden EKM oppnås med høyere avdrått og lavere tørrstoffprosent. Dette er forutsatt dagens betaling for tørrstoff sett i forhold til pris per liter, og dagens kvoteleiepriser (+/- 1 kr/liter).

Parametere for optimalisering

Mange produksjonsparametere gir uttrykk for optimalisering i fjøset, blant annet:

• Kvotefylling

• Avdrått

• Tørrstoffprosent

• Sommermjølkandel

• Holdbarhet/utskiftingsprosent

• Fôrutnyttelse

• Kalvetap

• Innkalvingsalder

• Helse

En syk kalv vokser lite eller ingenting, en syk melkeku hvor en holder igjen melka gir lite inntekt å dekke «husleia» med. Kostnadene i form av direkte utlegg til dyrlege og medisiner er en ting, tidsbruk og «plunder og heft» en annen. Det som er vanskeligere er å sette tall på senvirkningene av sykdommen som for eksempel redusert avdrått resterende laktasjon, eventuelt også senere laktasjoner. En syk kvigekalv – vil den bli en like god melkeku i fremtiden som om den ikke hadde vært syk og blitt satt tilbake som kalv? Vil den syke oksekalven oppnå like god tilvekst og fôreffektivitet resten av oppdrettet som om den ikke hadde vært syk. Det ligger dermed mange skjulte kostnader forbundet med sykdom i besetningen. Friske dyr presterer bedre enn syke!

Utskiftingsprosent og bruksdyrkryssing

Normalt skal en ha et klart overskudd av hunndyr til rekruttering. Likevel opplever mange at de ikke har overskudd av kviger av årsaker som blant annet holdbarhet på kyrne, helse og avl. Rekrutterer vi fra de beste dyra? Klarer vi å skape oss nok overskuddet til rekruttering med de «riktige» dyrene, slik at en kan skape merverdier med for eksempel bruksdyrkryssing? Bruksdyrkryssing gir gjerne en merverdi på 2 500 kr ved salg som fôringskalv og enda høyere ved egen framfôring til slakt. Lykkes en med kjønnsseparert sæd på de beste dyrene vil det være en måte å skape seg dette «overskuddet» på.

Innkalvingsalder

Viktig at kviga er stor nok ved kalving. Høy alder ved innkalving gir økte kostnader som fôr til vedlikeholdsfôring, men ikke minst plassbehovet i fjøset. Rekrutterer du 20 kviger inn i melkeproduksjonen hvert år, må du ha plass til 6 «ekstra» kviger dersom innkalvingalderen er 28 måneder sammenlignet med 24. Dette er plass som kanskje heller kan brukes til økt kjøtt- eller melkeproduksjon.

Lavthengende frukter

Hvor er de «lavesthengende fruktene» på din gård? De som krever lite å gjennomføre og samtidig gir god økning i lønnsomhet. Men ikke minst, hva er du motivert til å forbedre? Alle vil ha sine forbedringsområder, men en må også kunne si til seg selv at «dette er godt nok», og gå videre til et annet forbedringsområde.

Å bli verdensmester i «10 kamp» krever at en er rimelig god i alle 10 øvelsene, og det er rimelig stor forskjell på kulestøt og høydehopp. Det er vel en umulig øvelse å kaste lengst i verden i kule og samtidig hoppe høyest i høydehopp. Men gjør du det rimelig godt i begge øvelser samt de 8 andre i 10 kamp, kan det gjerne være at du blir verdensmester i nettopp 10 kamp. Det er litt slik å være bonde – du må være «god nok» på mange felt. Dette ser vi som analyserer regnskap og produksjonsresultater gjenspeile seg i forskjeller som kan utgjøre mange 10 000 kroner, men også 100 000 kroner.

Hvordan avdekke forbedringsområder?

Som produsent vet du nok om svært mange forbedringsområder i egen drift, men Husdyrkontrollen og regnskapet kan være nyttige verktøy for å avdekke og prioritere. I Tine Rådgiving har vi blant annet brukt Mjølkonomi til dette over tid og lanserer nå et nytt, forbedret og forenklet verktøy, Tine Lønnsomhetsanalyse, til bruk for blant annet å analysere lønnsomhet, effektivitet, avvik og trender i egen produksjon. Du kan lese mer om Lønnsomhetsanalyse på Tine-sida på side 140.