Geno
Genos årsmøte 2022
Genos årsmøte holdes på Scandic Hamar 28.–29. mars i 2022. Det blir noe fellesprogram sammen med Norsvin og Tyr denne gangen. Mer informasjon kommer nærmere.
Markedsuker 2022
Geno setter av ekstra ressurser til å reise ut på fagmøter i produsentlag i ulike områder bestemte uker i året. Ukene som er satt av til dette i 2022 er:
Uke 2: Vestlandet – sør
Uke 4: Østlandet – sør
Uke 6: Vestlandet – nord
Uke 44: Nord-Norge
Uke 46: Trøndelag
Uke 48: Østlandet – nord
Inndelingene følger Tines distrikter. Det er sterkt ønskelig at produsentlagene planlegger Geno-aktiviteter innenfor disse ukene. Samarbeid gjerne med naboprodusentlaget når dere planlegger aktiviteter. Det kommer mer informasjon om markedsukene, og planlegging foregår i samarbeid med medlemssjefene i Tine.
Kursnyhet: «Fra GS til fødsel – ta kontrollen!»
15.-16.02.22 arrangerer Geno kurs for kvinner! Det vil hovedsakelig passe for deg som har interesse av melkeku – enten du er produsent, bare tar et tak i fjøset av og til, er avløser eller landbruksvikar. Påmeldingsfrist er 5. januar 2022.
Vi serverer et praktisk nyttig og spennende fagprogram som starter med brunsttegn og avslutter med fødselshjelp og den nyfødte kalven. Det vil bli råd om fruktbarhetsmanagement, og du vil få innblikk i hva som skjer fra en kalv tas inn til Geno til sæddosen kan hentes opp av sædbeholderen. Vi skal fortelle om embryosatsingen og om hvordan vi sammen skal gjøre NRF-kua til verdens beste melkeku! Geno stiller med engasjerte foredragsholdere, og vi er ganske sikre på at fagprogrammet vil inspirere!
Det kommer også våre gjesteforelesere til å gjøre. Det betyr så mye å ha et godt nettverk i ei næring der mange i stor grad jobber alene, og vi har invitert administrator for «Nettverk for kvinnelige bønder» og en flokk entusiastiske gründere til å snakke om og oppmuntre til nettverksbygging. Dette vil bli en god anledning til å knytte nye kontakter!
Og ikke nok med det! Kurset arrangeres på Farris Bad i Larvik som har en flott spa-avdeling! Overnatter du på hotellet, kan du nyte badstuer og bad både før middag og før frokost!
Vi i Geno gleder oss til å møte kursdeltakere fra hele landet! Bli med da vel!
Mer informasjon og påmeldingsskjema finner du på
www.geno.no/fagogspa
Embryo kan kun legges inn på kyr i Kukontrollen
Det er viktig at kyr som det legges inn embryo på er registrert i Kukontrollen. Det er flere årsaker til dette.
Datasystemene i Geno får overført data fra Kukontrollen hver natt. Disse dataene danner grunnlag for beregning av avlsverdier, gir informasjon om avstamning til dyra og gir mulighet til å genotype dyr. Hunndyr som ikke fins i Kukontrollen, fins ikke som individ i Geno sine systemer.
Når kua som embryoet blir lagt inn på ikke står i Kukontrollen så faller systemet sammen og det får følgende konsekvenser:
Embryoinnlegget blir ikke automatisk registrert på kua.
Kalven som blir født blir ikke automatisk identifisert som embryokalv, og får ikke automatisk riktig avstamning.
Geno får ikke overført data knyttet til at det er født en kalv etter embryoinnlegg.
Det blir ikke mulig å genotype kalven igjennom Geno sine system.
Optimalt bør kyr som får lagt inn embryo være registrert i Kukontrollen på det tidspunktet embryoinnlegget blir gjort. Hvis det ikke er mulig så bør man sørge for at kua flyttes til Kukontrollen i god tid før kalving, men man må da kontakte Geno for å få hjelp til å etterregistrert embryoinnlegget. Det er svært vanskelig å få på plass informasjonen dersom kalven flyttes fra Storfekjøttkontrollen til Kukontrollen etter fødsel.
Morprøve for avstamningskontroll for innkjøpte kalver
Ved avgjørelse om kjøp av kalv til Geno, blir det sendt ut GS-prøveutstyr til mor for avstamningskontroll, hvis ikke denne allerede er GS-testet. Geno kan kjøpe inn kalven selv om mor ikke er i besetningen lenger, men for å få en bedre vurdering av kalven er det en fordel at mor er genotypet. Derfor er det lurt å ta en ørevevsprøve av mor før hun forsvinner ut av besetningen.
Vi får noen henvendelser om hva som skjer hvis mor ikke er genotypet og skal slaktes/selges før kjøpsavgjørelsen. Da er det lurt å ta en ørevevsprøve av mor før hun forsvinner ut av besetningen.
Hvis du har et ekstra prøvemateriell liggende, kan du benytte dette. Prøven kan da oppbevares i kjøleskap fram til kjøpsavgjørelse tas. Hvis kalven blir kjøpt får du tilsendt etikett med riktig individopplysninger som kan settes på ørevevsprøven. Har du ikke prøvemateriell kan du bestille dette via medlem.tine.no, og du må selv dekke genotypekostnaden
Ved avgjørelse om kjøp av kalv til Geno, blir det sendt ut GS-prøveutstyr til mor for avstamningskontroll, hvis ikke denne allerede er GS-testet. Geno kan kjøpe inn kalven selv om mor ikke er i besetningen lenger. Derfor er det lurt å ta en ørevevsprøve av mor før hun forsvinner ut av besetningen.
Melkepriser Europa
Pris i danske kroner eks. diverse tillegg beite, klima og etterbetaling. Omregnet til norske kroner er ArlaFood melkepris på DD 2.94 i Danmark ca. NOK 3,85. Kilde: Ugenyt fra Danske Mælkeproducenter
Meieriselskap |
Pr. kg (4,2 prosent fett og 3,4 prosent protein) |
|---|---|
Arla Foods |
2,94 |
FrieslandCampina |
3,07 |
DCA spotpris Nederland |
3,48 |
ArlaFoods øko Danmark |
3,37 |
FrieslandCampina øko |
3,61 |
For mye kobber i melkeerstatningene?
Landbrugsavisen i Danmark skriver at undersøkelser har vist at melkeerstatninger har 27 ganger så mye kobber som kumelk. Seges har analysert leveren fra kalver som har blitt slaktet og konstatert at mens innholdet av kobber falt da kalvene fikk kumelk, så steg det markant når de fikk melkeerstatning. Seges mener det kan bli så høyt kobberinnhold at det er på grensen til forgiftning. Spørsmålet Landbrugsavisen stiller er om det er sløsing både med kobber og bondens penger å bruke så mye kobber i melkeerstatningene. I Kvæg uttaler Seges at innholdet av sink også er for høyt i melkeerstatninger. De anbefaler å redusere kobberinnholdet til under 2 mg/kg tørrstoff og sinkinnholdet til 30 mg/kg tørrstoff som svarer til innholdet i kumelk.
www.landbrugsavisen.de / Kvæg 8/2021
Vekt ved første kalving
En undersøkelse ved Penn State University og University of Florida i USA har sett på betydningen av kvigers vekt ved kalving. Totalt 2 339 holsteinkyr over en 15-års periode inngikk i undersøkelsen. Konklusjonen var at kviger som var tyngre ved kalving melket mer i første laktasjon, men også tapte seg mest i kroppsvekt etter kalving og hadde større risiko for å bli utrangert. Selv om de tyngre kvigene produserte mer melk i første laktasjon, produserte de ikke mer melk over flere laktasjoner. Forskerne konkluderte med at ideell vekt ved første kalving er 73–77 prosent av vekt som fullt utvokst. Kviger som kalver med en vekt innenfor dette intervallet har den beste sjansen til å produsere bra i første laktasjon uten å ofte livstidsproduksjon eller hvor lenge de får bli i besetningen.
www.dairyherd.com
Navlen inngangsport for blodforgiftning
I en oppgave ved Sveriges Lantbruksuniversitet ble 71 kalver som hadde hatt navleinfeksjoner obdusert. 63 prosent kom fra ammekubesetninger. 41 av kalvene var under ei uke gamle og 85 prosent av disse hadde tegn på blodforgiftning som følge av navleinfeksjonen. Selv blant de eldre kalvene hadde 43 prosent blodforgiftning, men for disse var det mer usikkert om årsaken var navleinfeksjonen. 51 prosent av de yngste kalvene hadde infeksjon med E. coli som ikke er følsom for penicillin som er vanlig brukt ved behandling av navleinfeksjoner. Analyser viste at kalving i enkeltboks var den faktoren som var viktigst for å forebygge navleinfeksjoner og dødelighet hos de eldre kalvene.
Nötkjö, 3/2021
Færre yngre bønder
Gjennomsnittsalderen for en bonde i Norge har økt med 4 år de siste 20 årene (fra 48 til 52 år). De som driver bruk med mer enn 500 dekar er i snitt under 50 år, mens de som driver under to hundre dekar er 54 år i snitt. Selv om antall bønder på ti år har blitt redusert med mer enn 7 500 har antall bønder over 70 år økt med 1 900. Det betyr at andelen eldre bønder er tredoblet fra tre til nesten ni prosent på ti år.
www.landkredittbank.no
Penger i holdbarhet
I de beste 10 prosentene av besetningene i Danmark overlever 35 prosent av kyrne fram til sjette laktasjon. I gjennomsnittsbesetningen er det bare 12 prosent av kyrne som overlever så lenge. Seges har funnet ut at det er 5 øre (DKK) pr. kg melk å tjene på lavere produksjonskostnad for gjennomsnittsbesetningen som kommer seg opp på nivå med de 10 prosent beste konvensjonelle og 27 øre for å komme på nivå med de 10 prosent beste økologiske besetningene. For å oppnå lengre holdbarhet skal oppmerksomheten rettes mot kvaliteten på kvigene (avlsverdi, tilvekst og fruktbarhet), utrangeringsårsaker og utrangeringstidspunkt (utrangering tidlig i laktasjon–0–60 dager- er kostbart).
Kvægnyt 9/2021
Ikke mer stress med virtuelle gjerder
I Australia er det gjort en del forskning på virtuelle gjerder som Nofence. Konklusjonen derfra er at storfe raskt lærer seg hvordan slike «gjerder» fungerer og at teknikken kan brukes både til større beiteområder og stripebeiting. Forsøk har vist at virtuelle gjerder ikke fører til mer stress for dyra enn konvensjonelle gjerder. I løpet av fire timer tilpasser dyra seg til nye digitale grenser. Et forsøk viste at eldre kviger som hadde erfaring med elektriske gjerder tidligere lettere tilpasset seg virtuelle gjerder enn yngre kviger som ikke hadde den erfaringen. Forsøk med melkekyr viste at sult og flokktiltrekning kan gjøre at dyr bryter gjennom virtuelle gjerder hvis beitet er for dårlig eller flere flokker storfe holdes med for liten avstand.
Nötkjött, 3/2021
Støv øker risiko for lungebetennelse
Belgiske forskere har vist at kalver som er utsatt for mye støv i lufta har tre ganger så høy risiko for små lungeforandringer og 12 ganger så høy risiko for store forandringer i lungene. 339 kalver fra 47 besetninger ble undersøkt ved hjelp av ultralydskanning av lungene. Mengde støv i luften i kalveboksen ble målt over en periode på ett døgn.
Bovi, september 2021
Markedsfører avlastningsmatter for tobeinte med henvisning til holdforskriften
«Har kyr høyere prioritet enn mennesker» spør Ivar Thidemansen i Floor-tec Norge AS i en e-post som markedsfører behovet for avlastningsmatter under stående arbeidsplasser. Det vises til holdforskriften for storfe og kravet om mjukt liggeunderlag. Firmaet ønsker en tilsvarende forskrift eller vedlegg i Arbeidsmiljøloven med følgende tekst: «Stående arbeidsplasser med hardt underlag skal utstyres med dertil egnede avlastningsmatter.» Slike avlastningsmatter vil gjøre menneskene mer produktive på samme måten som mjukt underlag i liggebåsen gjør at kua produserer mer melk.
Kalvediaré og mulige årsaker
Hva ser du |
Hvor gammel er kalven |
Mulig årsak |
|---|---|---|
Tynn diaré med flak eller klumper |
Første leveuke |
E. coli |
Gul klebrig til vandig diaré |
Mellom 2. og 3. uke |
Rotavirus |
Gulaktig vaniljeluktende diaré |
Mellom 1. og 3. uke |
Fordøyelsesdiaré |
Hvit, gul eller grønnlig diaré som er tyntflytende. Ofte med blod. |
Mellom 2. og 3. uke |
Kryptosporidier |
Mørk brun og meget tyntflytende diaré. Ofte med blod. |
4 uker og eldre |
Kokksidiose |
Bovi, september 2021
Brasil og Chile godkjenner metanreduserende fôrtilsetning
Fôrselskapet Royal DSM har fått godkjenning for sitt fôrtilsetningsprodukt Bovaer av myndighetene i Brasil og Chile for bruk til blant annet til melkeku og ammeku. En studie på kjøttfe har vist reduksjon i metanproduksjonen med opp til 55 prosent med bruk av fôrtilsetningen. For melkeku angir selskapet at ei kvart teskje av Bovaer pr. ku pr. dag vil redusere metanutslippene med ca. 30 prosent.
www.agriland.ie
Ketose øker risiko for tidlig utrangering
En amerikansk undersøkelse der ketonstoff (BHB) i blodet ble analysert hos 387 kyr på dag 7 etter kalving konkluderer med at forhøyde verdier (og ikke nødvendigvis kliniske symptomer) øker risiko for utrangering. 22,7 prosent av nykalvede kyr hadde forhøyet nivå av BHB i blodet og sammenlignet med de kyrne som hadde normale verdier betød det en laktasjonsavdrått som var 1 067 kg EKM lavere. Utrangering innen 60 dager i laktasjonen var 3,7 ganger så høy for kyrne med forhøyde BHB-verdier. Forhøyde nivåer av ketonstoffer henger sammen med mobilisering av fett fra fettdepotene, og fettprosenten i melk var 0,3 prosent høyere i denne gruppen.
Kvægnyt 9/2021
Kua lager mat av biprodukter
Storfe omdanner gras til menneskemat, men vi tenker kanskje ikke så ofte på at drøvtyggere også spiller en viktig rolle for å lage mat av biprodukter. Enten det er biprodukter av matmelproduksjon, ølproduksjon eller ulike typer foredling av frukt blir det biprodukter som mennesket ikke kan utnytte. I California er det beregnet at en typisk fôrrasjon for storfe inneholder 82 prosent fôrmidler som vi mennesker ikke kan konsumere. Progressive Dairy viser til svenske beregninger av hvor mye menneskemat kua produserer i forhold til hvor mye «menneskemat» som inngår i fôret. Med en kraftfôr-/grasrasjon var andelen produsert i forhold til konsumert «menneskemat» på 0,73. men med en fôrrasjon bare bestående av biprodukter kan kua produsere 2,6 til 2,7 ganger mer «menneskemat» enn hun konsumerer. Dette er også et perspektiv å ta med seg inn i bærekraft-diskusjonen.
www.progressivedairy.com
Kunstig kjøtt krever antibiotika
En dansk rapport kan roe ned dem som frykter at laboratoriekjøtt skal bli en konkurrent til naturlig kjøtt de nærmeste årene. Rapporten skrevet av Christian Vestergaard ved Teknologisk Institut peker blant annet på at det må brukes antibiotika i produksjonen hvis den ikke kan skje under helt sterile forhold. Teknikken er veldig umoden, og Vestergaard tror det vil ta lang tid før kunstig kjøtt kan produseres i stor skala. Det er problemer med å skaffe cellelinjer som er tilstrekkelig stabile og effektive. Hittil har det ikke vært mulig å produsere muskelstrukturer som er tykkere enn ca. 1 millimeter. Det mangler også analyser av miljøeffektene av fabrikkanlegg for produksjon av kunstig kjøtt, og det er ikke enighet om at teknikken vil være vann-, areal- og energibesparende slik det ofte hevdes.
www.landbrugsavisen.dk