Gass og Glasgow

Analysene etter klimatoppmøtet i Glasgow spriker. Mange hadde nok ønsket å gå inn i julen med mer forpliktende tiltak og tidsplaner for å nå 1,5 gradersmålet. For landbruket kan enigheten blant 100 land om 30 prosent reduksjon i metanutslippene innen 2030 få vel så mye å si som slutterklæringen fra COP26.

Metan har 28 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO2. Den store forskjellen er at metan er kortlivet og forsvinner fra atmosfæren etter en 10 års tid, mens CO2 forblir der i hundrevis av år. Konstante metanutslipp gir derfor ikke økt oppvarming. Men fordi metan er så kortlivet vil reduksjoner i utslippene gi rask effekt på jordens oppvarming, mens det tar lang tid før reduksjon i CO2-utslippene påvirker jordas oppvarming.

Derfor er det lett å sette søkelyset på metan for raskt å redusere temperaturstigningen, selv om det er CO2 fra fossile kilder som egentlig er den store synderen. Siden landbruket står for over halvparten av de norske metanutslippene, står vi lagelig til når det skal «hugges» i utslippene. Energisektoren og avfallsdeponier er andre store kilder til metanutslipp i Norge. Heldigvis er det tiltak som tetting av lekkasjer i olje- og gassproduksjonen som vil gi reduksjoner som monner og som må tas først.

Bak krevende klimautfordringer ligger heldigvis også noen muligheter. Børsselskapene kappes i grønnvasking, og næringslivet ser store businessmuligheter i det grønne skiftet. De nærmeste årene skal det investeres astronomiske summer på veien mot bærekraftige energi- og produksjonssystemer. Da må også landbruket se forretningsmuligheter og ikke bare trusler. Vi har bare sett snipper av det potensialet landbruket har innen for eksempel energiproduksjon og CO2-lagring.

Det velrenommerte amerikanske økonomimagasinet Forbes refererer uttalelser på klimatoppmøtet om at en moderat prissetting på CO2 på 50 us-dollar per tonn, vil mange bønder tjene mer på karbonlagring enn matproduksjon. Nå trenger vi all mat vi kan produsere, og heldigvis er det mulig å kombinere produksjon av mat og karbonlagring, men dette sier noe om at dyrket mark er en svært viktig del av løsningen på klimakrisen.

Genos prosjekter på metan og fôreffektivitet er også eksempel på at utvikling av mer klimavennlige og bærekraftige produksjonssystemer kan gå hånd i hånd med bedre økonomi for bonden. Nå begynner data å komme inn fra både metanmålere og elektroniske fôrkrybber. Mye data skal til for å beregne arvbarheter og korrelasjoner til andre egenskaper. Når dette er på plass kan egenskapene tas inn i avlsmålet og påvirke seleksjonen.

Da må også landbruket se forretningsmuligheter og ikke bare trusler

Samtidig med klimatoppmøtet opplever vi at høye energipriser fører til gigantiske prishopp på gjødsel. Hvem ville trodd vi skulle oppleve så sterk prisvekst at Felleskjøpet for en periode måtte stoppe salget av NPK-gjødsel? Omstillingen i verdens energisystemer tar tid, og det ser ut til at vi må leve med turbulente energipriser framover. Hvis ikke prisene går ned representerer det en stor trussel for den globale matproduksjonen, fordi mange bønder ikke vil ha økonomi til å gjødsle jorda si.

I framtidas landbruk blir kanskje matproduksjonen bare en av flere inntektsstrømmer. Samtidig som klimaavtrykket fra gården reduseres uten at produksjon av melk og kjøtt blir mindre, vil verdikjeden bestå av andre former for «goder» som for eksempel biodiversitet, CO2-lagring, fornybar energi og naturopplevelser. Det multifunksjonelle landbruket vil ikke stille mindre krav til bonden, men vil garantert by på mange spennende muligheter.