Avl

Fôreffektivitet – en ny egenskap i NRF-avlen?

Den første besetningen har fått installert utstyr for registrering av individuelt fôropptak, og målet er at 15-17 større AMS-besetninger skal ha dette utstyret på plass i løpet av 2022.

Tekst og foto

Eli Hveem Krogsti

Prosjektleder i Geno

eli.hveem.krogsti@geno.no

Kjos gård, Ullensaker kommune i Viken

Hans Petter og Torunn Aurstad
Kvote: 568 000 liter
64 årskyr
Avdrått på ca. 10 300 kg EKM
400 dekar gras og ca. 250 dekar med beiter

I slutten av oktober ble den første besetningen installert med utstyr for registrering av direkte fôropptak. Installasjonen, som består av 30 store fôrkar med vekter og tilhørende elektronikk, er plassert i besetningen til Hans Petter og Torunn Aurstad på Jessheim.

Beregninger viser at ca. 60 prosent av de variable og 50 prosent av de faste kostnadene kan kobles til fôrressurser. Internasjonalt er denne andelen enda større. Økt fôrutnyttelse på besetningsnivå er derfor svært interessant for melkeprodusenter over hele verden. Med dette som bakgrunn har Geno satt i gang et større prosjekt støttet av Innovasjon Norge der målet er en forbedring av melkekyrs fôrutnyttelse gjennom avl- og seleksjonsarbeid.

Gjennom dette prosjektet vil vi få muligheten til å fenotypeteste enkeltkyr for direkte fôropptak av grovfôr og koble disse dataene mot øvrig informasjon på individnivå som direkte eller indirekte har effekt på utnyttelse av fôret og produksjonen.

Stor kompleksitet

Fôreffektivitet er en kompleks egenskap, og vi har derfor behov for en stor mengde data for å kunne gjøre faglige vurderinger av egenskapen. I Norge er vi i den unike situasjonen at over halvparten av all kumelk produseres i fjøs med robot. Vi har derfor tilgang til mye rådata fra melkerobot som er nyttig når vi skal beregne fôreffektiviteten til enkeltkyr. Fenotypeinformasjon fra roboten vil bli sammenstilt med fôrdata og data fra Kukontrollen. Det vi mangler er registreringer av hvor mye grovfôr hver ku tar opp.

Fagkompetanse på ernæring

For å sikre god faglig kompetanse innen ernæring og fôringsrådgiving, har vi inngått et tett samarbeid med Tine Rådgiving og medlem. Vi har også inngått en avtale med Mimiro/ Tine i fellesskap, som sikrer oss rådata fra aktuelle besetninger i prosjektet.

Eurofins er valgt som leverandør av fôranalysene i prosjektet. De er behjelpelige med den praktiske tilretteleggingen for fôrprøveuttak slik at det skal bli minst mulig arbeid for bonden. For å sikre en god oversikt over hva kua til enhver tid tar opp av næringsstoffer, har vi valgt en strategi der bonden tar fôrprøver fra fôrmiksen hver uke. Prøvene fryses midlertidig ned og sendes samlet en gang i måneden for analyse hos Eurofins.

Genomisk seleksjon er en styrke

Gjennom GS-testing kartlegger Geno dyras DNA og reduserer behovet for antall fenotypa dyr. Med genomisk seleksjon vil egenskaper som er kostbare å måle direkte på hele populasjonen, som for eksempel fôreffektivitet, være mulig å inkludere i avlsmålet. Per i dag har vi ca 150 000 genotypa dyr i NRF-populasjonen.

- At fôreffektivitet som egenskap vurderes som en del av avlsmålet på NRF, vil ha et økonomisk potensial på sikt i form av sparte fôrkostnader for alle melkeprodusenter

Samarbeid med dyktige produsenter

For å kunne gjennomføre et slikt prosjekt, er vi helt avhengig av et tett og godt samarbeid med enkeltbesetninger for direkte registrering av fôropptak. Målet er å registrere data fra ca. 1 000 individer per år. Dette forutsetter at 15-17 større AMS-besetninger i størrelsesorden 60 kyr eller mer, deltar i prosjektet. I første omgang har vi tatt kontakt med store besetninger på Østlandet og i Trøndelag for å begrense geografiske avstander i en viss grad. Det er mange krav som skal tilfredsstilles både innen produksjon, management og interesse. Men vi ser også at vi har en del tekniske utfordringer når så store installasjoner skal på plass. Dette snevrer inn utvalget av aktuelle besetninger.

Det langsiktige målet er at dette skal bli et varig avlstiltak. Det er derfor viktig at besetningene også er innstilt på å kunne være med utover prosjektperioden.

Tidsaspekt for prosjektet

Vi har et mål om at installasjon av alt utstyr i deltakende besetninger skal være på plass i løpet av neste år (2022). Vi starter nå umiddelbart med datainnsamlingen og hekter fortløpende på flere besetninger etter hvert som fôrkarene kommer på plass.

I 2023 starter arbeidet med å analysere dataene og begynne med beregninger. Tidsaspektet avhenger både av datakvaliteten og om det er behov for å justere noe underveis. Målet er uansett å kunne vise til en indeks for fôreffektivitet i 2024. A

Omfattende avtale med leverandør

Prosjektet innebærer store investeringer og et større arbeid for å få på plass installasjonene med fôrkar og tilhørende utstyr i besetningene som deltar. Vi har derfor inngått en omfattende avtale med bedriften BioControl som holder til i Rakkestad. BioControl har lang erfaring med utvikling av teknologiske løsninger for landbruket med hovedkompetanse innen elektronisk utstyr til husdyrbruk.