Marispene

I dag er det ikke ønskelig med ekstraspener på kua, men disse marispenene sto høyt i kurs før i tida. En kvigekalv uten marispener ble da gjerne slakta som spedkalv, selv om mora var ei kjempegod ku.

Navnet «marispene» har nemlig sitt opphav i historien. Et gammelt sagn forteller at marispenene var der for at jomfru Maria skulle få melka ut av dem dersom hun kom forbi og var tørst. Denne trua var det som gjorde at folk satte så stor pris på marispenene hos kalven. Disse spenene brakte lykke over fjøs og gard.

Tørre fakta

Ekstraspener finnes i mange utgaver. Det mest vanlige er enten at de sitter bak de normale bakspenene, eller at de er plassert i midten, mellom de fire vanlige spenene. En ekstraspene kan også sitte festet til en normal spene, såkalt dobbeltspene eller sammenvokste spener. Ekstraspener er vanligvis mindre i størrelse og har tynnere vegg enn de vanlige spenene.

Noen ekstraspener har egen melkekjertel, mens andre har tilknytning til kjertelcisterna til en normal spene. Det er også vanlig at en marispene ikke har kjertelvev i det hele tatt.

Marispene – fra gave til besvær

Vi vil nok neppe oppleve at jomfru Maria kommer til gards for å drikke seg utørst fra en marispene. Historien har forandret seg, og ekstraspener er i dag et uønsket fenomen da det kan forstyrre og komplisere melkingen, spesielt når man benytter melkerobot. I tillegg øker disse små spenene risikoen for mastitt, siden ekstraspenene kan fungere som smittereservoar for bakterier. Det er ikke sjelden med typisk sommermastitt i ekstraspener som har kjertelvev. I enkelte tilfeller kan man også se ekstraspener som sitter så tett at det gir ubehag for dyret med sår hud mellom spenene.

Hvorfor dannes ekstraspener?

I fosterstadiet har alle pattedyr en jurlist med anlegg for mange spener. Denne jurlisten endrer seg i løpet av utviklingen av embryoet, og starten på jurets utvikling hos embryoet skjer i den første måneden av drektigheten. Den første utviklingen er lik for begge kjønn og det dannes en brystknopp; et forstadium til en spene. Videre utvikling er forskjellig for kvige- og oksekalv. Okser får en lite utviklet, rund eller oval brystknopp, mens hos kvigekalvene dannes det tubulære, små spener. Kjertelvev utvikles senere enn spenen, og dette skjer fra ca. fire måneder ut i drektigheten.

Ekstraspener utvikles altså allerede i 1.–2. måned av drektigheten. Det som fører til at ekstraspener ikke tilbakedannes er feil signal i fosterstadiet, og dette er arvelig. Arvbarheten for ekstraspener hos NRF er middels høy, ca. 0,2. Egenskapen har ingen sterke genetiske sammenhenger til andre egenskaper i avlsarbeidet.

Hvordan fjerne ekstraspener?

Fjerning av ekstraspener gjøres ofte samtidig som avhorning. Veterinæren vil da gjøre rein huden i området og klippe av speneanlegget ved spenebasis. Dette fungerer fint på en kalv som har fått beroligende og smertestillende behandling, og det er fordelaktig med lokalbedøvelse. Det lille såret gror fint av seg selv, og det er ikke aktuelt å sy. Det er viktig at det er ekstraspene som fjernes og at ikke de normale spenene røres!

Fjerning forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse?

Å fjerne spener for å behandle sjukdom eller skade hos dyret, er tillatt. For å være forsvarlig må inngrepet være en større fordel enn ulempe for dyret. Det er veterinæren som må vurdere dette og begrunne det i helsekortet og journalen sin.

Kan fjerning tolkes som en forebyggende behandling?

Med «behandle» menes også forebyggende behandling dersom det foreligger en slik risiko for sjukdom og skade som er nevnt ovenfor. Det er tillatt å fjerne spener for å forebygge sjukdom eller skade hos dyret, men bare dersom det er en klar risiko for at ekstraspenen kan føre til sjukdom eller skade. Veterinæren må vurdere risikoen, avveie fordeler og ulemper for dyret og eventuelt begrunne den medisinske sammenhengen i helsedokumentasjonen.

Hvert enkelt inngrep må vurderes og begrunnes

Rutinemessig fjerning av ekstraspener er ikke tillatt. Hvert enkelt inngrep må vurderes og begrunnes av veterinæren. Både vurderingen og inngrepet må gjøres forsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23 (omhandler forsvarlig virksomhet).

Veterinæren må foreta en faglig vurdering bak hvert enkelt tilfelle. Det må være en god medisinsk grunn til å fjerne spenen, og det kan bare gjøres for å bidra til god helse for dyret selv. Det er ikke tilstrekkelig at spenen ønskes fjerna av praktiske eller estetiske grunner.

Husk rapportering på helsekort kode 302

Dersom veterinæren fjerner ekstraspener, er det veldig viktig at dette rapporteres. Slik unngår vi at kvigekalven “maskeres” som ei kvige uten ekstraspener senere. Rapportering gjør det mulig å spore forekomsten av ekstraspener dersom det blir nødvendig å ta hensyn til denne egenskapen i avlsarbeidet i framtida.

Registrering og utviklingen i antall ekstraspener

Ekstraspener registreres av rådgiver sammen med eksteriøregenskapene. Det betyr at det hvert år samles inn informasjon om dette på omkring 20 000 dyr. Dette danner grunnlag for å beregne og publisere indekser for ekstraspener på alle NRF-kyr og okser, samt for å overvåke utviklingen.

Omfanger redusert

Figur 1 viser at omfanget på ekstraspener har blitt sterkt redusert de siste 30 årene. Mens mer enn 40 prosent av dyrene i 1990 var registrert med ekstraspener er det mindre enn 20 prosent som er det i dag. Dette er til tross for at det knapt har vært inkludert i avlsmålet i denne perioden. Årsaken til reduksjonen er mest sannsynlig at dette ofte er en årsak til utrangering i mange besetninger, og mange gardbrukere unngår å sette på døtre etter kyr med ekstraspener. I tillegg kan avlsarbeidet for mindre mastitt også ha påvirket forekomsten av ekstraspener i gunstig retning.

Fjerning av ekstraspener

Vårt inntrykk er at fjerning av ekstraspener i liten grad praktiseres i Norge. I andre land, til og med i våre naboland, praktiseres dette i stort omfang. Opptelling fra helsekortinnrapporteringene bygger oppunder en slik praksis. Selv om antallet har vært økende (se figur 2), er det generelle nivået veldig lavt. Spørsmålet er da om det kan være en underrapportering på dette, slik at dette gir et feil bilde. I tilfelle oppfordrer vi alle veterinærer som gjør slike inngrep til å være konsekvent på å rapportere de inn via dyrehelseportalen.