Dyppluta halm gir god fôrmiks

Faren til Tor Arne, Eivind, bygde dypplutingsanlegget i 1989. I fôrsentralen i enden av fjøset var det en kålrotkjeller der de to karene til dyppluting ble plassert. Karene er 1,40 x 1,40 x 3 meter og tar to baller hver. Med plansiloer ved siden av var talje og skinnebane med kran allerede på plass. Nå brukes plansiloene til lager for halmballer. Ballene hentes med talja og senkes i karene. Så pumpes luten fra svartluttanken over i karene og halmbuntene ligger i luten i 2–3 timer. Tor Arne synes ikke det gjør noe om halmen ligger litt lenger i lut enn anbefalt. Med rist i bunnen av karene kan luten pumpes ut og halmballene ligge i karene i 2 dager til de brukes i fôrmiksen. Tor Arne forteller at han bruker halmknutene som indikasjon på om luten er sterk not. Blir knutene mjuke er den passe. Ca. 25 kg kaustisk soda pr. 400 kg tørrhalm er omtrent det som går med. Med en pris på 9,50 kroner pr. kg soda blir det 60 øre pr. kg tørrhalm. Urea har blitt prøvd, men Tor Arne syntes ikke han fikk gevinst for den kostnaden.

På spørsmål om hva som er viktig for å få et godt resultat med dyppluting svarer Tor Arne at halmen må være tørr og ikke for hardt presset. Hvis nettet er litt frynsete knyter han to tau rundt ballen for å hindre at den skal gå i oppløsning. Lutingsanlegget må være plassert i et isolert rom og arbeidsprosessen må være rasjonell.

Tor Arne holdt opp med dyppluting et par-tre år fram til tørkesommeren 2018. Når han nå har investert i fullfôrblander er det ikke aktuelt å slutte.

- Lutahalmen gir en veldig fin miks. Du bruker litt tid på lutingen og sodaen koster en del, men jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Tor Arne dyrker korn på 50–60 dekar på egen gård og ca. 100 dekar på leid jord i Skedsmo. Den andre gården han eier ligger nesten 3 mil unna, så derfra blir det vanligvis ikke kjørt halm. I tillegg skaffer han seg mer halm i Skedsmo-området. Han presser selv og betaler gjerne litt for halmen for at det skal værer en vinn-vinn for begge parter.