Luting øker fordøyeligheten av cellulose

Halm inneholder mye cellulose, men også lignin, som er et ufordøyelig strukturstoff som infiltrerer planteceller når de aldres. Derved reduseres fordøyeligheten av cellulose. Lignin hindrer altså vombakteriene i å utnytte cellulose i halm. Behandling med lut løser opp ligninbåndene og gjør cellulose tilgjengelig slik at fordøyeligheten øker.

Kan øke fôr fra landets åkerareal med 36 prosent

Ammoniakk (NH3) er en svak lut som nyttes til behandling og konservering av en del av halmavlingen i dag. Natriumhydroksyd (NaOH) er en sterkere lut. Dyppeluting med NaOH gir kraftigere behandling, og derved bedre fôrkvalitet, slik at halmen egner seg også til dyr i høy produksjon, som mjølkekyr og okser. Samlet sett har dyppeluting og ammoniakk-behandling et betydelig potensial for å øke selvforsyningen i Norge. Hvis vi tenker oss at vi NH3-behandler 75 prosent av landets totale halmavling på 700 millioner kg tørrstoff, og dyppeluter de resterende 25 prosent, kunne vi produsere 315 millioner fôrenheter melk (FEm) med NH3-halm (0,6 FEm per kg tørrstoff) og 123 millioner FEm dyppeluta halm (0,7 FEm per kg tørrstoff). Samla fôrmengde i behandla halm vil da utgjøre 438 millioner FEm, mens hele landets kornavling utgjør ca. 1200 millioner FEm (3 millioner dekar × 400 kg/dekar × 1 FEm/kg korn). Vi har altså et potensial for å øke fôrmengden fra landets åkerareal med ca. 36 prosent (438/1200).

Dyppeluting og ammoniakk-behandling har et betydelig potensial for å øke selvforsyningen i Norge

Dyppeluta halm til høyproduktive dyr

På 1980-tallet ble det gjennomført en rekke forsøk med bruk av dyppeluta halm til mjølkekyr og ungdyr. Resultatene viste at dyppeluta halm er et utmerket fôr. Likevel skal det ikke nyttes som eneste grovfôr fordi det inneholder mye natrium (salt). Det er viktig at dyra får fri tilgang på drikkevann, og tilstrekkelig forsyning av mineraler og vitaminer, hvor særlig magnesium er viktig. Resultater fra fôring med dyppeluta halm er tilgjengelig i tidligere A/S Norsk fôrkonservering NOFOs brosjyre «Dyppeluting av halm» fra 1989 (du finner den på buskap.no).

Lite dyppeluting i dag

Hvorfor benytter ikke flere mjølk- og kjøttprodusenter seg av dyppeluting i dag? Til dels skyldes nok dette at dyppeluting setter strenge krav både til halmberginga og til luteprosessen. Halmen må berges tørr og presses løst slik at luta raskt kan trenge helt inn til kjernen av ballen. Selve lutinga gjennomføres gjerne to eller flere ganger i uka, avhengig av anleggets størrelse og hvor mye halm som brukes i fôringa. Lutstyrken skal være ca. 15 gram NaOH per liter, men tilpasses halmens kvalitet. Urea kan tilsettes i luta for å gi halmen noe proteinverdi. Den brukte lutløsningen («svartlut») skal etterfylles med vann og NaOH før neste runde med luting. Kaustisk soda (NaOH) i tørr, konsentrert form er sterkt etsende, og må håndteres med verneutstyr (hansker og briller). Svartluta må lagres uten lufttilgang for at den ikke skal trekke til seg CO2 fra luft. Ferdig luta halm bør lagres i 3-4 dager før fôring. Se figur med prinsippskisse for dyppeluting av halm.

Anlegg for dyppeluting

I sin enkleste form kan anlegg for dyppeluting bestå av ett enkelt kar som halmen presses ned i, for eksempel et kar som rommer én rundballe. Likevel må en ha en pumpe som kan sirkulere luta ved etterfylling av NaOH og vann. Større anlegg kan for eksempel bestå av to lutekar pluss en tank for oppbevaring og utblanding av svartlut. Luta skal pumpes raskt på og av halmen, i tillegg til en behandlingstid på ½ til 1 time.

Nye og automatiserte anlegg

Vi går snart inn i år 2022. På mange områder nytter vi nå helt andre systemer enn for 30-40 år siden. Automatisering og robotisering blir vanlig på stadig flere områder. Vi trenger automatiserte løsninger for dyppeluting av halm. I tidligere tider ble halmluting gjennomført både på enkeltgårder og på fellesanlegg. Til fellesanleggene kjørte gårdbrukeren tørr halm til anlegget, og tok med ferdig luta halm hjem. Bare fantasien setter grensen for hva slags systemer som kan utvikles i 2022, både til små og store anlegg.

Opptrappingsplan med støtte gjennom jordbruksavtalen

På siste halvdel av 1970-årene fikk vi en opptrappingsplan med satsing på landbruket. Fra 1976 til 1986 ble det gjennom jordbruksavtalen gitt tilskudd til behandling av halm, som på topp utgjorde 22 øre per kg halm. Det dekket kostnaden til NH3 og utkjøring av ammoniakken. Det ga også et betydelig bidrag til dyppeluting av halm, som var på topp i 1980-åra. I løpet av 1990-åra sluttet mange med dyppeluting.

Økt matproduksjon på norske ressurser

Tilsvarende som på 1970-tallet håper vi at storting og regjering også nå vil satse på økt matproduksjon på norske ressurser. Målrettede tiltak er mest effektivt. Utvikling av nye, mer eller mindre automatiserte, anlegg for halmluting bør stimuleres og støttes. Det bør også vurderes å gjenta suksessen fra 1980-tallet, med støtte per kg halm som behandles. Ammoniakk-behandling er den enkleste metoden, men produktet er ikke godt nok til høyproduktive dyr i et stort omfang. Det skal kraftigere lut til for å få sving på utnyttelsen av norsk halm til norske dyr!

Les reportasje om dyppeluting på side???