Reportasje

DVP-besøk

Dialog mellom bonde og veterinær

Først etter årsskiftet går startskuddet for veterinærbesøkene i Dyrevelferdsprogrammet (DVP). Buskap fikk være med på et pilotbesøk i Gausdal for å teste ut opplegget.

Tekst og foto

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Sønstevold i Gausdal kommune i Innlandet

Anders Sønstevold
Tvillinger på 7 år
Kvote i år på 377 000 liter
Avdrått på vel 8 000 kg
De fleste oksekalvene selges til fast mottaker

Aktuell for å være med å teste ut veterinærbesøket i dyrevelferdsprogrammet (DVP)

Velfungerende kuavdeling. Kyrne skal enten ligge, drikke vann, eller melke. Her ser vi ikke kyr som ”står og henger”.

Veterinær Line Bredli-Kraemer er litt spent da vi nærmer oss gården til Anders Sønstevold. Han har sagt seg villig til å bli med å teste ut veterinærbesøket i Dyrevelferdsprogrammet (DVP). Line er entusiastisk og er sikker på at det vil gi viktig dokumentasjon til forbrukerne om at det er god dyrevelferd i fjøsene våre. Hun legger ikke skjul på at det er en del skepsis både blant veterinærkolleger og bønder. Positive erfaringer fra DVP-programmet på gris er for Line god ballast å ta med seg over til storfe.

Brenner for dyrevelferd

Anders Sønstevold tok over gården Sønstevold like nord for Segalstad bru i Gausdal for snart fem år siden og tok i bruk nytt melkekufjøs med 56 liggebåser bygd i forlengelsen av det gamle løsdriftsfjøset for to år siden. Han har i år en melkekvote på 377 000 liter. Avdråtten er nå på vel 8 000 kg, men målet er å komme opp i 10 000. Det har vært tekniske problemer med utfôringen av kraftfôr som har resultert i at kyrne har fått mindre enn fôrplanen la opp til. Anders sier han brenner for dyrevelferd og tar derfor imot DVP-besøket med åpent sinn, selv om han har noen spørsmål. Line kjenner han godt fra før da hun som deltaker i praksisgruppa i Gausdal har vært innom fjøset mange ganger.

Et DVP-veterinærbesøk skal være en dialog mellom veterinær og bonde der målet er best mulig dyrevelferd. Veterinær Line Bredli-Kraemer og bonde Anders Sønstevold.

Næringa selv som står bak DVP

Line bruker litt tid i fjøsdøra på å forklare at dyrevelferdsprogrammet er noe som ei samlet næring har tatt initiativ til. Målet er å heve dyrevelferdsnivået for alle storfe, og Line mener det er en bedre strategi enn å løfte bare noen grupper gjennom merkeordninger. Hun understreker at dette besøket er en praktisk utprøving og at det fortsatt kan blir gjort justeringer før startskuddet for ordningen går etter nyttår. Alle storfebesetninger med mer enn 10 dyr skal ha et slikt besøk innen det har gått 16 måneder.

Systemet for vurderinger i DVP-besøket. Alle indikatorer scores fra 1-3, hvor 1 er «tilfredstillende», 2 er «bør forbedres», og 3 er «må utbedres». Score 3 gir avvik som må lukkes innen en gitt frist.

Bygger på dyrevelferdsindikatoren

Enkelt forklart ligger Tines dyrevelferdsindikator i bunnen for DVP-veterinærbesøket i melkebesetninger. Det vil si at det skal gås grundig inn på delindikatorer som er i det røde området, mens det på grønne områder kan gjøres en mer rutinemessig gjennomgang. Under besøket er det til sammen 16 indikatorer med betydning for dyrevelferden som skal vurderes for alle dyregrupper (se tabell på side 84). Vurderingen er 1) Tilfredstillende, 2) Bør forbedres eller 3) Må forbedres. Sistnevnte er alvorlige avvik der det må iverksettes tiltak innen en gitt frist. Det er kun her at manglende iverksetting av tiltak innen frist kan gi DVP-trekk og siste instans KSL-trekk (se figur).

Drikkenipler i alle kalvebingene og rikelig med strø.

Kun ett rødt område

En lliten detalj: Knaggerekke både i ren og uren sone. Det eneste veterinær Line Bredli-Kraemer savner er et tydeligere skille mellom ren og uren avdeling. Ei lys rist i treverk hadde gjort susen.

Line har sett gjennom dyrevelferdsindikatoren på forhånd, men tar en kjapp gjennomgang med Anders på fjøskontoret. Indikatoren viser 133, og det eneste som lyser rødt er for manglende årsoppgjør. Dette forklarer Anders skyldes noen problemer med dataoverføringen som han skal få ordnet opp med Tine. Han har også fått anmerkning for lav slaktevekt på okser som har blitt levert, og dette forklares med at han har solgt de beste til en fast mottaker som har opplegg for å ha oksene ute på beite, og derfor har blitt sittende igjen med de dårligste selv.

1,5 til 2 timer

Et DVP-veterinærbesøk er stipulert til 1,5 til 2 timer litt avhengig av hvor stor besetningen er og om dyra er fordelt på flere fjøs. Hos Anders er melkekua og sinkyrne i det nybygde fjøset, mens kalver og ungdyr holder til i det gamle båsfjøset.

Line begynner med et overblikk over fjøset og ser om det er grupper av kyr som står og henger uten å ha noe å gjøre. Her ser det bra ut med kyr som enten ligger, eter, drikker, melkes eller er på vei fra eller til liggebåsen.

Tabell. 16 indikatorer som vurderes for hver dyregruppe
Område	Indikator
Atferd og oppstalling	Fryktsomhet
	Liggeplass
	Reisebevegelse
	Reinhet
Fôring og helse	Hold
	Vanntilgang
	Halthet og klauvpleie
	Sår og skader
	Klinisk sjukdom (kalv)
Rutiner og andre forhold	Rutiner for beiting/lufting
	Rutiner for bruk av kutrener
	Rutiner ved kalving, sjukdom og skader
	Ekstra tiltak for å bedre dyrevelferden
	Andre forhold ved dyrevelferden
Smittevern	Persontrafikk
	Inn- og utlasting av dyr

Forskjellen på Tines dyrevelferdsindikator og dyrevelferdsprogrammet

Tines dyrevelferdsindikator er basert på automatiske og løpende data i Kukontrollen og gir ikke grunnlag for økonomiske sanksjoner. DVP-besøket er et fjøsbesøk som gir et øyeblikksbilde av dyrevelferden. Målet er at veterinæren skal forberede seg til besøket ved hjelp av dyrevelferdsindikator og nøkkeltall for å kunne utføre et så målrettet besøk som mulig.

Velferdsavdeling

Bak melkeroboten har Anders en velferdsavdeling med sju liggebåser. Han forklarer at denne mest brukes til dyr som må følges opp enten det er på grunn av problemer med klauver eller jur eller fordi de nærmer seg kalving. Avdelingen må også brukes som kalvingsbinge fordi bingene i gamlefjøset ikke fungerer som planlagt til dette formålet.

- Bingene er altfor smale slik at de ikke blir plass til å hjelpe kua. Kyrne ligger seg ofte også på tvers med rumpa mot veggen, slik at det ikke blir plass for kalven å komme ut, forklarer Anders.

Selv om velferdsavdelingen kan deles opp med grinder og tilfredsstiller forskriftskravet, er ikke Anders fornøyd. Planen er rive et mellombygg mellom gammelt og nytt fjøs og sette opp nytt bygg med kalveavdeling og to kalvingsbinger. Byggepriser som har galoppert opp 800 000 kroner har parkert de planene inntil videre.

Kvigene har god plass og tilgang til liggebåser i det gamle løsdriftsfjøset. Fanghekk langs hele fôrbrettet er et bra tiltak for både dyr, bonde og veterinær.

Selv om det er tillatt å oppstalle kalver under åtte uker en og en, argumenterer Line for å ha to eller tre sammen. Anders vil lage bokser med plass til dette i den nye kalveavdelingen som er planlagt.

Pluss for hold

Line Bredli-Kraemer legger inn sine vurderinger i en app på telefonen og rapporten overføres til Dyrehelseportalen.

Anders har holdkamera som brukes aktivt for å styre holdet og snittet ligger på 3,5 holdpoeng. Line kommenterer at holdet i besetningen generelt er bra. Hun ser noen avvikere, men at det er så få at det ikke er noe problem og ingen kyr er under 2,5. Reinsligheten passerer også nåløyet, selv om det er noe møkk rundt hasene og ned. Reinholdet i liggebåsene er bra, og det er godt med strø, men siden kyrne er ute på beite er det vanskelig å unngå noe møkk på beina.

Line tester hvordan kyrne reiser seg, og det skjer raskt for alle. Anders kommenterer at båsmattene han valgte var blant de dyreste på markedet.

Vann er viktig for god dyrevelferd. Anders har både store vannkar og mindre drikkekar, og Line kan konstatere at det er rikelig med «cm-drikkekar» pr. ku og at Anders har gode rutiner for sjekk og renhold av karene.

Tilstrekkelig tilgang til drikkevann av god kvalitet er en forutsetning for god helse, god dyrevelferd og høy ytelse. Line sjekker at det er tilstrekkelig kapasitet på drikkekar. Rutiner for renhold er dessuten viktig.

Gode rutiner for klauvskjæring

Line finner lite å utsette på klauvtilstanden i fjøset. Ei av de tre kyrne som er i velferdsavdelingen på grunn av klauvproblemer har tendens til korketrekkerklauv. Anders har klauvskjærer på besøk to ganger i året og han er ventet på nytt besøk med det aller første. Hydraulisk klauvboks er det også på fjøset, slik at Anders selv kan få sjekket opp enkeltdyr. Line kommenterer at både hun og en kollega har vært på kurs og nå kan ta seg av litt terapeutisk klauvskjæring på enkeltdyr.

Det er sår på hasene på noen av kyrne, men bare ei ku med et sår som Line mener bør behandles. Hun forteller at hasesår er en gjenganger i mange fjøs.

Det er viktig at alle dyra har mulighet til å ligge samtidig på et underlag som, som et minimum tilfredsstiller forskriftskrav. Anders valgte båsmatter fra øverste hylle.

Utlastingsplatting

Anders glemte ikke utlasting av dyr da han planla fjøs. Det er støpt platting utenfor døra der dyra tas ut. Plattingen stenges enkelt av med grinder. Rutinen er at Anders tar dyra inn i velferdsavdelingen dagen før henting for kontroll av øremerker. På morgenen ledes de ut på utlastingsplattingen der dyrebilsjåføren kan drive de om bord uten å bevege seg inn i fjøset. Dyra har også enkel adgang til beite og beiteperioden er på hele 14 uker. Alle dyr er på beite, unntatt okser over seks måneder.

Noen plusser og noe som kan bli bedre
Mer enn kravene	Kan forbedres
Areal pr. ku	Velferdsavdeling må brukes som kalvingsbinge
Båsstørrelse	Litt forekomst av hasesår
Vannforsyning	De eldste kalvene litt ureine
Beiteperiode
Kubørste
Holdkamera for holdstyring
Klipping jur, hale?

Kalv og kviger

Kalven tas fra kua 2–6 timer etter kalving. Line og Anders diskuterer litt om samvær ku-kalv, og er enige om at kalver som går fritt i løsdrifta ikke er noen god løsning. Råmelksrutinene er gode, og Line anbefaler at all råmelk som skal fryses kvalitetstestes med refraktometer. Anders har ikke kjøpt selv ennå, men låner av en nabo. Kalvene får oppvarmet surmelk (syrnet med kulturmelk). Snitt- mengden ligger på 12 liter, men varierer litt etter størrelse. Line legger inn et varmt ord for at kalvene oppstalles to og to, og Anders svarer at planen er bokser med plass til to eller tre kalver i det planlagte nybygget. Line kommentarer at det er litt mer møkkete i bingen for de største kalvene.

Kvigene bruker det gamle løsdriftsfjøset der det er rikelig med liggebåser og fanghekk langs hele fôrbrettet.

- Bra for dyra og god dyrlegevelferd, kommentarer Line.

Anders selger de fleste oksene, og planen er å kutte hanndyra helt med fullovergang til bruk av kjønnsseparert sæd. Han synes ikke livet for okser på fullspaltebinger er noe stas og siden han heller ikke har mulighet til å ha de større oksene på beite blir de solgt.

Kyrne er rolige og tillitsfulle og viser ingen tegn til frykt for fremmede mennesker. Kubørste er ikke et krav, men et velferdstiltak som gir pluss i boka.

Prioriterte velferd

Anders er opptatt av at dyra skal ha det bra og forteller at han kunne fått klemt inn 14 liggebåser ekstra i nyfjøset hvis han hadde lagt seg på minimumsmålene. Han prioriterte romsligere tverrganger og dypere liggebåser, og angrer ikke på det.

Mange plusser

Da Line oppsummerer besøket er det mange plusser og få minuser. Minusene er heller ikke så store at det fører til krav om konkrete tiltak. Kalvingsbinger er et forbedringsområde, men dagens løsning er innenfor regelverket og Anders har planene klare for nybygg. Siden klauvskjærer kommer om kort tid blir det heller ikke ført opp tiltak for den ene kua med tendens til korketrekkerklauv. Lines konklusjon er at dyrevelferden er bra hos Anders og på en del områder bedre enn regelverket krever. Line lurer på om Anders har noen synspunkter helt på tampen. Han svarer at han er skeptisk til at bøndene blir kontrollert av stadig flere instanser og lurer på om DVP-besøket vil ta over for noen annen instans. Dessuten mener han at DVP på en eller annen måte burde kobles til økonomi. Selv om gode dyrevelferd er positivt for økonomien, mener Anders økonomien nå er så dårlig hos mange at det er vanskelig å imøtekomme nye krav som blir stilt. For noen kan bare tanken på enda mer kontroll føre til psykisk stress.

- Og har ikke bonden det bra har heller ikke dyra det bra, slår Anders fast.