Vi i Tine
Ta klimaberegning på egen gård
- Landbrukets klimaplan er en milepæl for næringa og norske bønder, sa daværende Bondelagsleder Lars Petter Bartnes da han la fram Landbrukets klimaplan for statsrådene våren 2020. – Planen viser hvordan et samla jordbruk gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord fra 2021 til 2030.
.jpg)
En god handlingsplan for din gård vil hjelpe både deg og næringa til nå disse målene. «Klima Førsteråd» er tjenesten hvor TINE-produsenter får en helhetlig klimarådgiving med utgangspunkt i Klimakalkulatoren. Du får en fullstendig analyse og gjennomgang av kildene og klimautslippene fra din gård, med hovedvekt på husdyrproduksjonen.
Utslippsverdiene fra Klimakalkulatoren sees i sammenheng med informasjon fra fagsystemene i melkeproduksjonen, – det vil si Kukontrollen og Eana-programmene. Du får en klimahandlingsplan som viser gårdens klimastyrker og klimasvakheter og sammen med rådgiver blir dere enige om hvilke klimatiltak du bør sette i verk.
Hvorfor klimarådgiving?
Du får en konkret klimahandlingsplan med forslag til tiltak innen driftsopplegget på gården, fôring, avl eller helse
God drift og optimal utnyttelse av gårdens ressurser er godt for klimaet
Tiltakene vil også bidra til bedre produksjon og god økonomi
Du kan søke om regionalt miljøtilskudd
Kontakt din TINE-rådgiver nå, slik at rådgivingen kan gjennomføres før 15. oktober, som er fristen for å søke Regionalt miljøtilskudd for jordbruket (RMP). Veiledende pris på «Klima førsteråd» er kr 6 000. Det gis ca. 4 000 kr i støtte for et individuelt «Klima førsteråd» (støttebeløpet varierer noe fra fylke til fylke). Det er også mulig å søke om støtte gjennom Bærekraftsfondet for Bondelagsmedlemmer med forsikringer i Gjensidige.
TINE produksjonsprognose – også tilpasset kjøttproduksjon
Kvoter som endres, kvalitet og mengde grovfôr som varierer og ugunstig kjønnsfordeling på kalvene er noen momenter som gjør jobben som melkeprodusent utfordrende. Derfor er det ekstra viktig å lage gode planer for produksjonen, og tidlig påvirke det som påvirkes kan.
TINE Rådgiving har utviklet et verktøy som nettopp skal gjøre jobben med produksjonsplanlegging enklere og mer treffsikker, TINE Produksjonsprognose. Dette er på mange måter et «multiverktøy» der en kan prognosere produksjon av melk og kjøtt, fôrforbruk og dyreflyt for inneværende år og hele påfølgende kalenderår.
.jpg)
Dette gir grunnlag for å gjøre nødvendige tiltak for kvotetilpassing, utnytte tilgjengelig grovfôr best mulig og som grunnlag for økonomisk budsjett.
Ved å få en oversikt over dyreflyt kombinert med kjennskap til grovfôrlager og plass i fjøset vil du også avdekke om det er behov for kjøp og salg av dyr.
Nortura sine statistikker over slaktevekter på ung okse viser klart at relativt mange okser slaktes på så lette slaktevekter at produsenten ikke tar ut potensialet i dyret hverken med hensyn til vekt eller klassifisering (kjøttpris).
Dersom dette skyldes plassmangel eller knapphet på fôr vil det for mange heller være en fordel å selge noen av kalvene som fôringsdyr og fôre opp resten til tyngre slakt.
Gjennom bruk av TINE Produksjonsprognose kan en nettopp gjøre slike vurderinger, og hvis det er behov for kjøp eller salg av dyr legge ønsket salg og kjøp direkte inn i Nortura sin nye Livdyrportal.
Nortura og TINE Rådgiving samhandler nå tettere for å gi felles medlemmer enda bedre totalrådgiving på bruket. Ta kontakt med din rådgiver i TINE for å planlegge produksjonen ut året og inn i 2022.
Røde kviger mer fôreffektive
Et dansk forsøk viser at røde kviger (VikingRed) klarer seg bedre på en fôrrasjon med lavere energiinnhold enn holsteinkviger. De røde har høyere holdpoeng enn holsteinkvigene på en slik fôrrasjon. De røde opprettholdt tilveksten da energiinnholdet i fôret ble redusert, mens tilveksten hos holsteinkvigene gikk ned. De danske forskerne mener at forskjellen kan skyldes at holsteinkvigene hadde lavere opptak av tørrstoff på lavenergifôret, mens de rød hadde like stort tørrstoffopptak ved begge fôrrasjonene.
Husdjur 8/2021
Klauver den største velferdsutfordringen
Praktiserende veterinærer i Danmark mener klauvlidelser er den største dyrevelferdsutfordringen i dansk melkeproduksjon. Den Danske Dyrlægeforenings Faggruppe Kvæg har derfor utnevnt2021 til «Klauvens År». Veterinær Anne Juul sier at det ikke bare handler om dyrevelferd og produksjonsresultater, men også om næringas omdømme.
Se her for videofilm som viser kyr med ulike grader av halthet: https://www.seges.tv/video/70450900/forskellige-grader-af-halthed-hos
Kvægnyt 15/2021
Et ekstra råmelksmåltid har stor verdi
En forsøksgård i USA ga kalvene 3 liter kvalitetstestet råmelk (Brix-testet) straks etter fødsel. Kalvene fikk så 2 liter råmelk fem til seks timer senere. Data fra 2 064 oksekalver og 2 272 kvigekalver ble analysert. Av disse var det 180 kalver som bare fikk det første måltidet med råmelk. Risikoen for dårlig overføring av antistoffer via råmelka var fire ganger lavere for kalvene som fikk to råmelksmåltider. De hadde også to ganger lavere risiko for å bli diagnostisert med luftveissjukdom, tre ganger lavere risiko for å få diaré og 2,3 ganger lavere risiko for å få noen som helst sjukdom før avvenning. Tilveksten var også større for kalvene som fikk to råmelksmåltider. For kvigekalvene viste det seg at effekten av mer råmelk ble bevart til de kom i produksjon. Kvigene som hadde fått to råmelksmåltider produserte 982 kg mer med melk i sin første laktasjon enn de kvigene som bare hadde fått ett råmelksmåltid da de ble født.
Hoard`s Dairyman, juni/2021
Embryo- og fosterdød
Basert på over 330 000 analyser av progesteron i melk koblet til over 10 000 inseminasjoner har en svensk studie gjort analyser av tapte drektigheter fra inseminasjon fram til kalving. Selv om 90 prosent av insemineringene resulterer i befruktning er det bare hver tredje inseminasjon som resulterte i at det blir født en livskraftig kalv. Tidlig embryodød (1-24 dager etter inseminasjon) utgjorde 43,4 prosent for SRB og 44,8 for Holstein. Embryotap fra 25 til 41 dager var 6,1 prosent for SRB og 13,3 for Holstein. Fosterdød (fra 42 dager til kalving) var 7 prosent for SRB og 12,3 for Holstein. Samlet tap fra inseminasjon til kalving var 54,4 prosent for SRB og 60,6 prosent for Holstein. Forskjellene mellom SRB og Holstein var statistisk sikre unntatt for tidlig embryodød. Det ble funnet korrelasjon mellom tap av drektighet og de fruktbarhetsegenskapene som anvendes i avlen. Allikevel antas det at avl direkte for egenskapen å bevare drektigheten kan bidra noe mer til å redusere tap av drektigheter, selv om arvbarheten for en slik egenskap er lav som for andre fruktbarhetsegenskaper.
Husdjur 8/2021
Jurbetennelse påvirker også nabokjertelen
Forskere ved University of Wisconsin i USA har vist at kuas melkekjertler ikke er så isolert fra hverandre som en har trodd. En sammenligning av 59 kyr med jurbetennelse og 59 kyr uten viste at melk fra nabokjertler til kjertel med betennelse hadde høyere celletall. Sannsynligheten for et celletallover 150 000 var nesten fire ganger så høy fra nabokjertler som fra kjertler hos kyr uten jurbetennelse. Forklaringen er at betennelse i en kjertel vil påvirke den generelle immunstatusen i juret.
Bovi august 2021
Genetisk framgang reduserer klimaavtrykket
Et canadisk forskningsprosjekt har beregnet at den genetiske framgangen hos melkekyr vil bety en årlig reduksjon i CO2-belastning på 1 prosent. Det er spesielt økt produksjon og fôreffektivitet som har betydning for klimabelastningen fra melkeproduksjon. Genetisk framgang som gir mer holdbare kyr, bedre fruktbarhet, lavere dødelighet og bedre helse gir positive bidrag i klimaregnskapet.
Kvæg 7/2021
Holdbarhet betaler seg
Også i USA er det mye snakk om kyrne holdbarhet. Storfespesialist Sarah Potts fra University of Maryland argumenterer i Hoard`s Dairyman for at ytelsen stiger til og med tredje laktasjon og at det derfor er for mange kyr som utrangeres før de har nådd sitt produksjonspotensial. Hun viser til at ei ku må ha to laktasjoner for å betale for oppdrettskostnadene, og at målet må være at alle kyr minimum får tre laktasjoner før utrangering. Mens ei ku som utrangeres etter første laktasjon var har produsert melk i 29 prosent av levetiden, har ei ku som utrangeres etter tre laktasjoner produsert melk i 52 prosent av tiden hun har levd.
Hoard`s Dairyman, juni/2021
Grasmelk har egen smak
Et irsk forskningsprosjekt fant at melk produsert på gras smaker forskjellig fra melk fra kyr som har fått fullfôr. Både trente smaksdommere og laboratoriemetoder ble brukt. Smaken av grasmelk ble karakterisert inntrykk relatert til ost, nøtter, sødme og grønt, mens fullfôrmelken ble karakterisert med egenskaper som ristet, røkt, dyr og skarp. Det ble også analysert for innholdet av 108 stoffer som kan påvirke smaken i melk og det var en statistisk sikker forskjell for 15 av stoffene.
Kvæg 8/2021
Max 17 prosent råprotein
Forsøk på 11 danske melkebruk konkluderer med at kyrne beholder ytelsen, ammoniakkutslipp reduseres og det økonomiske resultatet bedres når råproteininnholdet reduseres til maksimalt 17 prosent. Ytelsen lå på fra 10 350 til 12 810 kg EKM, og i utgangspunktet fikk kyrne fôr med 17,4 prosent råprotein. Reduksjonen ble foretatt ved å erstatte raps og soya med energirike fôrmidler som korn og kolbemais. I gjennomsnitt ble råproteininnholdet i besetningene redusert til 168 gram/kg TS, men det viste seg at det ikke var noen forskjell i ytelse på høyt og lavt proteinnivå. Ureanivået falt, og utnyttelsen av nitrogenet ble forbedret.
Kvægnyt 16/2021
Unøyaktige kraftfôrautomater
En undersøkelse i Nord-Irland viser at unøyaktig tildeling av kraftfôr kan øke fôrkostnadene med 15 prosent. Det anbefales derfor kontroll og kalibrering hver måned. 16 melkegårder var med i undersøkelsen og det var unøyaktigheter med kraftfôrtildelingen på alle gårdene. I en 100-kyrs besetning med planlagt utfôring av 108 tonn med kraftfôr gjennom vinteren kan ytterpunktene resultere i utfôring fra 93 til 125 tonn – altså et avvik fra 15 tonn for lite til 17 tonn for mye.
www.agriland.ie
Ha vann nært kraftfôret til kalvene
En dansk slaktekalvprodusent spurte seg selv hvorfor det alltid gikk mest kraftfôr når det var plassert nært vannkar. Han videoovervåket kalvene og så at de første spiste kraftfôr før de drakk litt vann og så spiste litt mer før de gikk og la seg. Bonden fant også ut at de eldre kalvene som fikk tildelt halm spiste mest første dagen. På dag to åt de bare halvparten og på tredje dagen bare 25 prosent. Med videofilming av egne dyr fant han ut at kalvene setter pris på noe så enkelt som frisk halm.
Kvæg 8/2021