Teamarbeid gir høg mjølkepris
Fokus på fôreffektivitet og kraftfôrregimet over mange år har betalt seg. Det startet med at det ble satt inn kraftfôrvogn i båsfjøset, og nå er regimet videreutviklet med mjølkerobot.
solveig.goplen@geno.no
Hattrem i Lesja kommune i Innlandet
Ingrid Tungen og Kristian Flagestad
350 000 liter i kvote
Areal: 480 dekar
8 500 liter levert, fettprosent 4,45, proteinprosent 3,5
40 årskyr
10 300 kg EKM
560 meter over havet
Suksessfaktorer for høgt tørrstoff: Nok grovfôr av jamn god kvalitet, ikke overfôring med kraftfôr, god plass og robuste kviger
Brukerparet Ingrid Tungen og Kristian Flagestad på Dovre kan skilte med en mjølkepris på 5,74 i 2020.
– Men det er ikke min fortjeneste sier bonden på Hattrem. I sin «takketale» takker Kristian crewet, som består av kone, fôringsrådgiver og ikke minst mor og far for det gode resultatet. Siden han utdannet seg som agronom, og måtte vente med å ta over gården, ble det utdanning innen tømrer- og betongarbeid. Siden 2006 har han bygd hus eller fjøs for det meste i nærområdet. Pågangen av oppdrag har vært stor, men nå er folk mer forsiktige.
- Det forstår jeg godt. Med den prisøkningen og rammebetingelsene en bonde har så kan det bli vanskeligere. Ingrid og jeg har måttet ut for å tjene skjelling for å realisere drømmen hjemme med kjøp av gård og ombygginger av fjøs. Nå er strategien og betale med mest mulig gjeld og vedlikeholde gården. Vi syns det er fryktelig artig med ku og gårdsarbeid. Det er ikke no anna vi vil, sier Kristian.
Leveranse per ku nær 8 500 per ku
Kristian forteller at de tok over en god besetning. I besetningen på hjemgården til Kristian har det og vært drevet målrettet avlsarbeid over lang tid. Det var ikke god ku de manglet, men produksjonslokaler. Dermed la de to kvotene grunnlag for bygging av fjøs på Hattem. Og etter innflytting i nyfjøset opplevde Kristian hvordan kyrne kunne utøve mer naturlig atferd. Det å jobbe i et moderne fjøs gir lettere arbeid fysisk. Han forteller at foreldrene trives så godt med å være avløsere. Alt fungerer, bortsett fra prøveuttakeren på roboten. Den sliter, fettprosent i Kukontrollen ligger på 3,7 og på meieriet er det levert mjølk med 4,5 i gjennomsnitt i 2020. Trolig er det ikke prøveuttakeren, men det kan kanskje være noe å hente på og innføre et system for når prøvene tas ut i løpet av døgnet.
- Vi jobber med saken sammen med DeLaval og rådgiver. Jeg kjøpte forresten roboten under forutsetning av at jeg fikk med fôringsrådgiveren min, Gunvor Gauteplass på kjøpet, spøker Kristian.
Tallene regnet ut fra data i robot indikerer at ytelsen ligger på 10 300 kg EKM. Det brukes kun helmjølk til kalvene.
Hvor enkel kan en fôrseddel være?
På Hattrem fôres det med rundballer som rives ut av en rundballeriver og kjøres ut med minilaster. De har eget utstyr med kombipresse og høster fôret i godvær. Rett tid-faktor er nøye vurdert, og grovfôret høstes på et fornuftig tidspunkt, ikke for tidlig og ikke for sent. Kyrne spiser alt det grovfôret de klarer. Kristian har søkelys på ugrasfrie enger og tilstreber fornying hvert 5.år. Nedbør er ofte en minimumsfaktor, og i sommer har de gravd ned 2 km med vatningsrør. Her skal det bli mulig å både vatne og kjøre gylle. Kristian gleder seg til møkkjøringa. Nå er det knapt to lass i timen til det arealet som ligger lengt unna.
Suksessfaktorer
Humør, arbeidslyst og samarbeid på tvers av generasjoner gir resultater. Velferd for både dyr og mennesker øker prestasjonene. Kristian fremhever velferdsavdelinga som en suksessfaktor. Her kan kvigene få en mjuk tilvenning, og dyr som trenger ekstra tilsyn kan få tett oppfølging. Samarbeid med fôringsrådgiver er også en suksessfaktor. Fôrprøver blir tatt til rett tid, og Kristian er trygg på at Gunvor finner beste match for både kua og skjellingboka.