Har en grunnplan

Grunnplanen til Svein Helge er førsteslått siste uka i mai, andreslått 15. juli og tredjeslått 10. september, men tidspunktene justeres etter været. Fra slutten av mai er alt gjort klar til slått og slåtten tas heller noen dager for tidlig enn for sent. Han forteller at han i år har vært pilotbruk i grovfôrprosjektet til Tine. Regelmessig måling av grashøgden har virkelig vist hvor mye graset utvikler seg fra dag til dag når det er varmt vær og nok fuktighet. Som en del av prosjektet har brukerne lagd bestilling basert på hva de ulike dyregruppene trenger av fôr, og dette synes Svein Helge har vært nyttig og bevisstgjørende. For bonden på Falkeeid er høstetidspunktet en svært kritisk faktor. Rådet er klart: Har du nok areal er det bedre å høste for tidlig enn for sent.

- Selv om du har en grunnplan er det været som må bestemme tidspunktet, understreker Svein Helge. – Og da må en være klar! Slåmaskin og presse må være sett over og klargjort og konserveringsmiddel kjøpt inn.

I 2019 ble avlingen beregnet til 910 FEm pr. dekar (Grovfôr 2020).

Husdyrgjødsla må tidlig ut

Med tre slåtter på størstedelen av arealet må husdyrgjødsla ut så fort som mulig om våren og vanligvis vil det bli siste halvdelen av mars. Gjødsla spres med ni-kubikks vogn med nedfeller, og for å få tilskuddet må gjødselkjøringen være ferdig før 10. august. Det kjøres på 5 kubikk pr. dekar på våren og 5 kubikk etter førsteslåtten – og så tett opp til slåtten som mulig. To til tre kubikk spres etter andreslåtten på det som skal slås tre ganger. Svein Helge kommentarer at han nå kjører på forholdsvis mer tidlig på våren og mindre etter førsteslåtten og at han har merket positiv effekt av det på avlinga. Mineralgjødsel kjøres på fem uker før slått. 40 kg fullgjødsel på våren og 27 kg 27-0-0 med svovel etter 1. slått og 15 kg etter 2. slått.

Kunne han klart seg uten fullgjødsla? Svein Helge sier han har fundert på det, men konkludert med at den nok er nødvendig, selv om det også er litt for sikkerhets skyld.

Enten leie eller eie

Framfor samarbeid om utstyr foretrekker Svein Helge enten å eie eller leie. I siloslåtten slås graset med eget utstyr. Faren kjører ei gammel presse, mens det leies inn ei ny. I tillegg leies pløying og kalkkjøring. Vær-vinduene kan være så smale at det er viktig å ha stor pressekapasitet. Svein Helge forteller at han har hatt diskusjoner med rådgiver som har argumentert for breispredning og raking, men han synes det tar for lang tid. Han synes han får bra nok fôr med å slå på formiddagen og presse på neste ettermiddag. Han er også redd spredning og raking kan gi sporeproblemer. Kyrne eter mer når det er litt fuktighet i fôret. Svein Helge synes en tørrstoffprosent på 28 er ideelt. Et grovfôropptak på 87 MJ (12,2 FEm) forteller at det ikke er noe problem med smakeligheten på fôret. Kraftfôrandelen ligger på 27 kg pr. 100 kg EKM med en avdrått på ca. 10 000 kg EKM. Svein Helge synes han får bra resultat med måten han gjør det på, og som han sier er det «ikke verdt å gjøre så mye ekstra når ting fungerer».

Stubber høyt

For å forebygge sporeproblemer stubbes det høyt (10 cm). Kofasil konserveringsmiddel blir brukt på alt som høstes. Svein Helge sier han vet maursyre er best, men for en med mekanikerbakgrunn og som liker å skru vet han hvor mye syra sliter på utstyret.

- Dessuten er det ikke kjekt å skru i en damp av syre.

Svein Helge har noen kjepphester når det gjelder grashøsting: Rundballene skal kjøres til lager innen 1 døgn for å unngå skader i plasten og luftinnslipp. Alle rundballene lagres på fast underlag (grus). Såframt han har tid slår han fem-seks ganger rundt skiftet først som presses og ballene fjernes. Da får han fine vendeteiger å snu på uten å måtte kjøre i fôret.

Blander tre slåtter

Fjøset på Falkeid er bygd med tre liggebåsrekker og fôrbrett langs yttervegg. Utfôringen skjer med bandfôring som mates fra en rundballeriver. Baller av alle tre slåttene blandes for å få stabil kvalitet. Erfaringen er at med dette fôringssystemet fungerer det best om ballene er noenlunde like tørre. Blanding av våte og tørre baller fungerer dårlig. Blir fôret for tørt kan det også blåse inn i fjøset fra fôrbrettet.

Utfôringen skjer åtte ganger i døgnet. Morgen og kveld kjøres utfôringen i gang manuelt under fjøsstellet for å kunne pynte i båsene når kyrne er ved fôrbrettet. I beiteperioden kjøres det en gang midt på dagen. Da kyrne hører lyden av anlegget som starter opp setter de kursen mot fjøset og roboten. Melkingsfrekvensen ligger på 2,7, og det er bare 4–5 kyr Svein Helge må sluse innom roboten før de slippes ut om morgenen.

Bygde nytt fjøs i 2015

Antall melkeprodusenter i Tysvær har stupt, men Svein Helge og Anne gikk mot strømmen og bygde nytt fjøs i 2015. De bygde uisolert fjøs med regulerbare gardiner i full høye langs ytterveggen der fôrbrettet er og øvre del av langveggen med liggebåsrekke. Taket er isolert, og med isolert avlukke til melkeroboten der det kan settes på varme og varme i vannrørene er ikke vinteren noe problem. Kommer det en kaldperiode kan det fryse litt på spaltene, men frosten varer aldri lenge her ute ved kysten. Svein Helge forteller at han sørger for at gjødselkanalene er relativt fulle når det blir kaldt for å utnytte den magasinerte varmen i gjødsla.

Lagt om sinkufôringa

Sinkua har plass nederst i fjøset, men ved samme fôrbrettet og dette førte til at de ble i litt for godt hold selv om han prøvde å regulere med høy og halm.

- Jeg ga de mindre fordi fôret var for bra, og det er uheldig med tanke på vomkapasitet etter kalving.

Svein Helge forteller at han nå lar noe 2. slått stå lenger før høsting for å få sinkufôr. I år gikk det nesten en måned fra andreslåtten startet til sinkufôret ble høstet. Graset som skal bli sinkufôr fortørkes 2–3 dager for å få lette baller. Ballene trilles inn med jekketralle, og da er ikke vekta uten betydning. Nå eter sinkyrne det de vil uten å legge på seg.

Frøblandinger

Spire surfôr 10 med 10 prosent raigras er standardblandingen som brukes. Etter 3 – 4 år direktesår Svein Helge med 100 prosent flerårig raigras. Dette mener han må skje tidlig på våren (begynnelsen av mars), mens jorda er klissete og før graset har begynt å vokse, for å bli vellykket. Såingen skjer med Einbach såmaskin. Med dette opplegget gir enga god avling flere år til før den må snus. Årlig er det 30–40 dekar som snus på Falkeid.

På det faste beitet på 30 dekar utenfor fjøset sås det hvert år ettårig raigras, og det slås en gang før kyrne slippes utpå. Kyrne kan gå ute til oktober hvis det ikke blir for bløtt. Svein Helge forteller at selv om det har blitt lagt på gummimatter i gangveien ut fra fjøset og kjørt på mye sand blir det for klinete hvis det kommer for mye nedbør.

Bevisst på hva slags rådgiving som skal kjøpes

Svein Helge er veldig bevisst på hva slags rådgiving han vil kjøpe inn. Han har fastlegeavtale med veterinær og bruker i tillegg rådgiver til avl og fôring. Fastlegeordningens månedlige besøk bidrar til at han må å kontroll på ting. Faste gjøremål er avhorning, drektighetsundersøkelse, sjekk av kviger/kyr som ikke har vist brunst og sintidsbehandling.

På avlssiden er det årlig møte med avlsrådgiver. Overordnet er det melk (mengde og innhold) pluss jur og speneplassering som gjelder. Sprikende spener eller framspener som er for lave i forhold til bakspener gir problemer i roboten. Svein Helge ønsker litt mer høyde på kyrne og spesielt høyde fra gulv til jur. Dette er hovedgrunnen til at han har brukt noe Holstein på NRF-kyr som er svake på dette.

Vil ha stort kvigeoppdrett

Svein Helge velger bevisst å ha et stort kvigeoppdrett. Kvigene holder til i det gamle fjøset på gården. De får fôr fra tårnsilo med fylltømmer. Han ønsker å ha litt kviger «å gå på» i fall det skulle bli et spenetråkk eller annet problem med ei ku som bør utrangeres. Hvert år selger han noen kviger etter at de har kalvet. Han ønsker å se hvordan kvigene tegner når de har kalvet. Bare kalver Geno viser interesse for GS-testes. Med denne strategien er det heller ikke så aktuelt med kjønnsseparert sæd. På de kyrne han ikke ønsker å rekruttere etter brukes kjøttfesæd (Charlolais), og det er planer om å inseminere kvigene med Aberdeen Angus. Inne på fjøset er det 100 prosent semin, men kviger som ikke er store nok til semin før beiteslipp og kviger som er inseminert uten å ha tatt seg blir sluppet med en NRF-okse.

På fôringsområdet er det Tinerådgiver Håkon Nordtveit Halvorsen som utfordret Svein Helge (se undersak).

Balanse i tilværelsen

Anne og Svein Helge prioriterer å bruke litt penger på avløser fordi det er viktig å ta seg fri. De har flere avløsere å spille på slik at de ikke behøver å gå i fjøset mer enn ei til to helger i måneden. Nå har de Gerd som jobber helg og en kveld i uken, Vegard (lærling) som jobber helg og Sander (som jobber på båt) som jobber noen dager på dagtid når han er i land i tillegg til at sønnen Gbassey hjelper til i helger og ukedager. Svein Helge sier at hjelpen fra faren Kjell er gull verdt og nevner at han kjører pressa i siloslåtten og står for møkkjøringen.

Løste et kalveproblem

Isolert kalveavdeling med egen ventilasjon ble bygd etter alle kunstens regler, men fungerte aldri. Det ble store problemer med lungebetennelser. Tiltak som å hente forvarmet luft fra melkerommet, bygge tak over kalvehyttene, varmeovn og propell i taket for å såre varmen hjalp ikke. Først da kalvene som nyfødte ble plassert i kalvehytter inne i en liten rundbuehall med mye halm løste problemet seg. Etter at kalvene ble flyttet dit har det ikke vært ett eneste tilfelle av lungebetennelse. Nå kommer kalvene inn i kalveavdelingen når de er seks uker og da går det bra. Kalvene fôres med smokkbøtter og får 8 liter om dagen. Nedtrappingen skjer over 1–2 uker og alltid etter at kalvene har kommet inn i kalveavdeling. Det er Anne som har ansvar for kalvene, og Svein Helge sier hun må få æren for at de preges til å bli letthåndterlige.

- Vi er nøye på at kalvene bare utsettes for en forandring samtidig. Flytting, avhorning og avvenning på ikke skje for tett opp til hverandre.