Sortering også etter blanding

Filosofien bak fôrblanderen er at alle kyr skal få i seg samme fôrsammensetning hver gang de oppsøker fôrbrettet. Det å blande sammen ulike grovfôrkvaliteter, eventuelle andre fôrmidler og kanskje til og med en del av kraftfôret i en fôrblander, kan absolutt være positivt for både fôropptak, vommiljø og fôrutnyttelse. Gjort rett er dette selvsagt riktig. Dessverre kan det være lang vei mellom liv og lære her som på mange andre områder.

All fôrplanlegging bør foregå på tørrstoffbasis

Kontroll på tørrstoffet

All fôrplanlegging bør foregå på tørrstoffbasis. Det aller viktigste er å ha kontroll på tørrstoffinnholdet i alle fôrmidlene. Jo våtere fôret er, og jo større mengder som inngår i blandinga, desto viktigere er det å ha et godt estimat på tørrstoffprosenten. Det er ikke nødvendig med millimeternøyaktighet. Hovedsaken er at du tar kontroll på eventuell variasjon og justerer til riktig blandingsforhold.

Det finnes mange måter å måle tørrstoffinnholdet på. Noen krever dyrt utstyr, andre kan gjøres relativt enkelt med en enkel hybelkomfyr eller AirFryer som kan kjøpes for under tusenlappen. Alle observasjoner og korreksjoner er som regel langt bedre enn ingenting.

Tenk gjennomføring

Blanding av fôr er for mange styrt av ytre forutsetninger som man er nødt til å ta hensyn til i gjennomføringen. Skal det brukes rundballer, er det stor variasjon i vekt og tørrstoffinnhold? De færreste er videre interessert i å dele opp rundballer. Tilpass de mest energirike fôrmidlene i blandinga til grovfôret. Ikke gå i fella og gi samme kraftfôrmengde uansett, det kan gi uheldige svingninger i energikonsentrasjonen.

Blanderekkefølge

I hvilke rekkefølge du fyller fôret i blanderen kan få stor betydning for sluttresultatet. Ikke bare i forhold til praktisk logistikk for å redusere det daglige arbeidsbehovet. Blanding av fôr er også energikrevende, så det handler om å optimalisere blandetida mest mulig. Blanderekkefølgen vil også variere litt mellom ulike blandeprinnsippene men en generell oppskrift kan være;

1. Bland alle småkomponenter/tørrvarer.

2. Kraftfôr kan det være lurt å støpsette med litt vann

3. Langt strukturfôr som høy tilsettes sammen med en del av surfôret

4. Fyll opp med resten av surfôret. Tørrest og med størst kuttebehov først, finest og våtest mot slutten av blandetida.

5. Eventuelt finsnitta grovfôr av mais/annen helgrøde blandes skånsomt inn til slutt.

Lag pre-mix

For å forenkle og forbedre tildelinga av småkomponenter og tørrvarer som mineraler, vitaminer, proteinkonsentrat og lignende, vil det være lurt å blande sammen en pre-mix i større mengder og med bedre nøyaktighet en gang iblant framfor å måle opp hver komponent hver dag. Selv om det handler om små mengder, er slike fôrmidler ofte veldig dyre og slumse med og det kan også være vesentlig at dyra får i seg riktig mengde.

Stor fordel å støpsette kraftfôret med litt vann

Vann undervurdert

Hvis ikke surfôret er fuktig eller det inngår typiske våte fôrmidler som drank, potet-/gulrotrasp, grønnsakavfall, myse eller lignende, er det ofte en stor fordel å støpsette kraftfôret med litt vann. Særlig harde pellets vil ha godt av å bli bløtt opp litt. Det er absolutt ikke bra om det triller pellets bortover fôrbrettet. Er det kraftfôr i en miks, bør det ikke være mulig å se det annet enn som finpartikler på grovfôret. Målet er en mest mulig homogen blanding men uten at den blir bli klabbete og danner klumper. Det reduserer fôroptaket.

Samme kuttelengde

Dersom det skal i noe tørt og langt stråfôr (halm, frøhøy) er det viktig med litt tyngde for å få sirkulasjon i massen og nok friksjon mot kutteknivene slik at det blir god kutting. Mangelfull kutting gir økt fare for sortering. Ta i litt av grassurfôret og bland til kuttelengen er nokså ensartet rundt 4-5 cm. Husk at kvasse kniver vil gjøre underverker og vil spare ned mye på blandetida.

Tilgjengelighet trumfer alt

De færreste som har mobil fullfôrblander fôrer ut mer en to ganger daglig, kanskje til og med bare en. Det er ingen ting å skamme seg over! Gitt at man har gode rutiner eventuelt utstyr for å skubbe fôret inntil kyrne mange ganger i døgnet. Hovedsaken er at det alltid skal være fôr tilgjengelig og at kvaliteten og sammensetningen skal være den samme hele døgnet. Beste testen på om fôringa fungerer godt er at kyrne ikke ruser til fôrbrettet hver gang det skubbes fôr. Da vet de at det ikke har noen betydning når de går for å ete, de får tak i det de trenger uansett og de kan fortsette å hvile.

Fôrhygiene viktig

Fôrhygiene er selvsagt alltid viktig, men ved sammenblanding av både grovfôrmidler og kraftfôrmidler sammen med både luft og kanskje også litt vann, blir det gode forhold for mikroorganismene både i fôret og miljøet rundt. Riktig ensilert surfôr som er motstandsdyktig mot mugg og gjær er alltid et godt utgangspunkt. Det er aldri å anbefale å blande fôr for mer enn ett døgns forbruk. I sommerhalvåret når omgivelsestemperaturen stiger, kan det kanskje være nødvendig å blande oftere, eventuelt tilsette konserveringsmiddel spesielt beregnet for å stabilisere og hindre varmgang i fôrblandinger.

Fôrblandingens tre rasjoner

I praktisk fôring er det vanlig å snakke om tre ulike dimensjoner;

1. Hva sier fôrplanen?

2. Hvordan blandes fôret?

3. Hva eter kyrne?

De fleste som har jobbet en del med fôring vet at de har lett for å skille lag og gli fra hverandre, selv om det egentlig var tenkt å være det samme. Når man planlegger og optimerer en fôrplan, er det lett å bli for opptatt av detaljer og den perfekte fôrsammensetning. Det er lett at vesentlige ting som lagersituasjonen og andre praktiske begrensninger ikke blir kommunisert godt nok eller blir tatt hensyn til. Resultatet blir da som regel at man tilpasser fôringa deretter, men ikke oppdaterer planen. Med basis i det som er nevnt i denne artikkelen har vi sett at det også kan skje mye på veien fra lasting og blanding og fram til det når dyra. Noen benytter muligheten til å sortere ut godsakene først. Andre må ta til takke med utsorterte rester hvis de i det hele tatt får nok fôr.

Mer interessant fôring

Blanding av fôr er både er mer krevende og i tillegg koster både i investering, driftskostnader og ikke minst tid, sammenlignet med tradisjonell fôring. Flere produsenter her i Norge har allikevel hatt opptil flere fôrblandere og har opparbeidet seg solid erfaring.

Mer fett i melka og en høyere norskandel er blant noen av argumentene for å skaffe seg en fôrblander. Uansett hvor godt vi planlegger grovfôrdyrkinga er det ikke til å komme fra at variasjonen har lett for å bli stor. Vi har lagt bak oss år med store utslag i både kvalitet og mengde.

Den største fordelen med fôring med fôrblander er når en klarer å få til en så stabil miks som mulig uansett grovfôr så man unngår stadige hopp i individuell kraftfôrmengde og type. Lykke til med blandejobben!