Fôr

Spennende med strandsvingel

Et mer utfordrende vær, med mer tørke og større regnskyll stiller økte krav til kapasitet og riktige avgjørelser.

Tekst og foto
Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Matheas Amb har tro på at standsvingel er en robust art som tåler både våte og tørre år godt. Erfaringene etter å ha tatt med engsvingel i engfrøblandingene de siste seks årene er udelt positive.

Sommeren 2018 sådde Matheas Amb et gjenlegg på leiearealet på 160 dekar på Store Berg i Ringsaker. Tørke i etableringstida gjorde at hele gjenlegget ble mislykket. Etter et år med høsthvete ble arealet tatt opp på nytt og sådd igjen i 2020. Da valgte Matheas å så ei rein standsvingeleng som ble etablert sammen med hvete til modning. Sorten som ble valgt var Barolex som er en mjukbladet sort (soft line). Matheas sådde egentlig altfor lite frø i henhold til anbefalingene. Det ble sådd 3 kg som ble radsådd sammen med korn. Høsten 2020 var det markvandring for å se på etableringa. Det så veldig bra ut og allerede da ble det konstatert dyptgående røtter.

Vekstsesongen 2021

Det ble knyttet stor usikkerhet kombinert med forventning til vekstsesongen 2021. Ei gruppe bønder har fulgt med «storskalaforsøket» på Berg. Det å satse 160 dekar på ett kort når du har mislyktes med ett gjenlegg før, nei det ristet nok flere på hodet av. Såfrøansvarlig i Stand Unikorn, Bjørn Molteberg var tydelig i sin tale. Det er ikke å anbefale. Sommeren 2021 skulle vise seg å bli utfordrende på sin måte. Varmesum og nedbørsmengde ligger på samme nivå som tørkesommeren 2018. Men regnet ble bedre fordelt. Forholdene før 1. slått var gunstige og etter 1. slåtten kom det et kjærkomment regnvær. Derimot ble situasjonen i august, uten nevneverdig nedbør og høge temperaturer, utfordrende. 3. slåtten som ble høstet 2. september ble omtrent halv i forhold til de to foregående slåttene. Likevel viser beregninger at målet om 1 100 kg tørrstoff per dekar er passert. Både 2. og 3. slåtten ble høsta fordi enga begynte å bli brunsvidd, men strandsvingelenga responderte på nedbør og veksten satte raskt i gang igjen.

6 dager etter 3. slått viser tydelig hvor tørt det er nå. Bildet er tatt 9. september.

Franz Anders Bakken, NLR rådgiver, tar en spadeprøve for å synliggjøre hvor djupt rotsystemet går.

Forskjell på vekt og prosentfordeling av frø

Ferdige blandinger er alltid fordelinga mellom arter og sorter oppgitt på vektbasis. Hvis du blander 50/50 timotei og standsvingel vil dette gi ei fordeling på 83 prosent timotei og 17 prosent strandsvingel, hvis vi snakker om antall frø.

Hva kan vi lære?

NLR-rådgiver Franz Anders Bakken og Matheas er i ivrig diskusjon. Hvordan kan en bestemme slåttetidspunkt på et gras som knapt setter strå. I ettertid ser en kanskje at 1. slåtten kunne vært høstet ei uke tidligere. Prognoseprøve tatt ut ei uke før høsting viste 0,93 i energikonsentrasjon og 190 gram råprotein. Da kunne en se enkelte planter i skyting. Ved høsting viser prognoseprøva som ble tatt ut 0,82 energikonsentrasjon og 145 gram råprotein. Det var varmt vær i den omtalte perioden og forskjellen mellom de to prognoseprøvene viser at utviklinga gikk fort. Da ble det høstet 425 kg tørrstoff per dekar.

Prognoseprøver høstet 7/6 og 14/6

FEm/kg ts

Råprotein% av ts

PBV g/kg ts

AAT g/kg ts

Fordøy % av ts

Ufordøylig NDF % av ts

7/6

0,929

19,0

43

85

74,8

10,87

14/6

0,824

14,5

12

77

67,9

14,29

Etter slått ble det kjørt på 4 tonn med husdyrgjødsel og 35 kg Opti NS med svovel. Etter gjødsling 18/6 kom et etterlengtet regnvær.

2. slåtten ble høstet 20/7, og tørrstoffavlinga var på samme nivå som 1. slåtten 5 uker tidligere. Det lå til rette for en like stor 3. slått. Det ble gjødslet med 25 kg Opti NS. August kom og med sandholdig silt og ingen nedbør besluttet Matheas å slå i månedsskiftet august/september. Tørrstoffavlinga denne gang ligger på 280 kg. Der det var litt mer djuptlendt jord var avlinga god, mens andre steder var det svidd av.

Til tross for en tørr avslutning på vekstsesongen ble avlinga på
1 100 kg tørrstoff absolutt til å være fornøyd med.

Forsøksfeltet i regi av NIBIO som ligger i Gausdal i Innlander er nå inne i 4. engår. Årets resultat er ikke oppgjort enda.

Art og sort

Kg ts/daa, sum 3 slåtter

Gjennomsnitt 2018-2020

2018

2019

2020

Strandsvingel Kora

1161

1320

1310

1264

Tim. Liljeros + Vestar

1002

1219

1276

1166

Strandsvingel Swaj

1081

1155

1152

1129

Tim. Liljeros + Swaj

978

1170

1217

1122

Timotei Liljeros

943

1050

1285

1093

Tim. Liljeros + Kora

876

1178

1131

1062

Timotei Grindstad

932

1137

1074

1048

Bladfaks Leif

1051

1008

1029

1029

Engsvingel Vestar

863

1119

1045

1009

Art og sort

Jon Fjeldet, Østre Gausdal 370 m.o.h.

1.sl. 12/6

FEm/kg ts

2.sl. 22/7

FEm/kg ts

3.sl. 11/9

FEm/kg ts

Sum 2020

Timotei Liljeros

411

0,83

461

0,93

414

0,97

1 285

Timotei Grindstad

317

319

437

1 074

Engsvingel Vestar

346

0,93

286

0,94

413

0,97

1 045

Bladfaks Leif

439

0,91

232

0,93

357

0,97

1 029

Strandsvingel Kora

395

0,88

433

0,90

483

0,97

1 310

Strandsvingel Swaj

378

0,88

371

0,89

403

0,92

1 152

Tim. Liljeros + Vestar

461

323

492

1 276

Tim. Liljeros + Kora

396

331

404

1 131

Tim.Liljeros + Swaj

417

320

481

1 217

Avling i kg ts per dekar og kvalitetsanalyser for 3. engår 2020

Bildet er tatt 7/6, under markvandring i 2021 Fra venstre Stig Marius Øverbø, Kristian Haakenaasen, Franz Anders Bakken, Syver Amb og Matheas Amb

Veien videre

Imponerende rotsystem i etableringsåret i 2020 (bildet er tatt 20/9)

Matheas kommer til å så ei mer brei blanding av ulike strandsvingelsorter (Barolex, Kora og Swaj) sammen med timotei. Han vil prøve 600 gram timotei og 4,4 kg strandsvingel. Strandsvingel har store frø. Franz minner om at på ferdige blandinger er alltid fordelinga mellom arter og sorter oppgitt på vektbasis. Hvis du blander 50/50 timotei og standsvingel vil dette gi ei fordeling på 83 prosent timotei og 17 prosent strandsvingel, hvis vi snakker om antall frø. Matheas sier at hvis han hadde drevet med mjølkeproduksjon ville han brukt litt flerårig raigras i blandinga for å få opp sukkerinnholdet. Likevel må en vise måtehold fordi strandsvingelen er sein i etableringa og vil ta seg opp utover i engårene. Derfor må den få plass nok i blandinga. Det skal absolutt være mulig at enga kan ligge i 4–5 engår uten at det blir store utfordringer med ugras. For øvrig velger Matheas vekk kløver fordi han vil ha mulighet til å ha et enklere plantevern.

Franz sier at kløver vil øke smaklighet og absolutt være et pluss. Med dagens høge gjødselpriser så er kløverens evne til å samle nitrogen noe som flere kan vurdere. I tillegg er det positivt for mineralinnholdet i grovfôret. Han vil gjerne blande inn 5–10 prosent kløver i ei slik blanding.

Matheas vil etablere enga neste år med gjenlegg i korngrønnfôr. Og han er helt klar på at han vil bruke ei såmaskin med skåler for å sikre at det er nok fukt til spiring.

NLR har flere forsøk på standsvingel

Franz har veid opp avlinga fra forsøksfeltet som ligger på 450 meter over havet i Gausdal kommune. Dette feltet er nå i 4. engår. Resultatene er oppløftende. Jeg utfordrer Franz og Matheas på å anbefale ei blanding for 2022 for den bonden som har lyst til å prøve standsvingel (se rammer).

Franz sin anbefalte blanding

55 % strandsvingel

30 % timotei

10 % rødkløver

5 % hvitkløver

3,5kg/dekar såmengde

Matheas sin anbefalte blanding:

88 % strandsvingel

12 % timotei

5kg/dekar såmengde