Rotasjonsbeiting, engfornying og talleharv
Hva gjør en fôringsrådgiver som også driver egen besetning?
Erik Brodshaug i Horten prøver å gjøre ting så lettvint som mulig.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
Sti i Horten kommune i Vestfold og Telemark
.png)
Mette Veiby og Erik Brodshaug
320 dekar dyrket (eid og leid) og 450 dekar skog
35 mordyr (Charolais og krysninger)
Oksekalvene selges rett fra beitet om høsten
Intensiv beiting
Aktuell som fôringsekspert med egen besetning
.jpg)
Gården Sti i Horten har ammekyr av rasen Charolais og en del krysningsdyr.
Vi er på gården Sti ved Horten i Vestfold Telemark. Et trettitalls mordyr med kalver beiter langs gårdsveien. I dag skal kyrne bytte beite. Erik Brodshaug åpner gjerdet mot nabobeitet. Noen av kyrne våger seg utpå og snart har alle kommet seg over til nye beitmarker.
Spesialrådgiver og praktiker
Erik er spesialrådgiver på fôring i Tine Rådgiving samtidig har han også egen gård med ammekyr.
– Det har vært melkeproduksjon på gården inntil 2013, forteller Erik. – Så var det korngård noen år, men dette er ingen korngård. Her har jordene fjellskjær, åkerholmer og det er skog innimellom. Gården passer absolutt best til beite og husdyrproduksjon. Jeg trives dessuten med kyr på gården, og det gir veldig god praktisk erfaring som rådgiver, sier Erik.
Sammen med kona Mette startet han derfor opp med ammekyr. Først hadde de kyrne i det gamle fjøset. Men for to år siden bygde de et tilbygg bak låven på 20x13 meter. Erik har besetning med 35 mordyr av Charolais pluss ymse blandinger. Fokus er at mest mulig av kjøttproduksjon skal skje på beite og med lav arbeidsinnsats. Oksekalver selges normalt rett fra beite om høsten. I tillegg til Erik og Mette bidrar sønnen Even (23) og Eriks far Hallvard (79) i drifta.
Rotasjonsbeiting
.jpg)
Erik Brodshaug er opptatt av å gjøre ammekuproduksjon så enkel som mulig. Mest mulig av fôret produseres på beite.
Gården Sti er på 320 dekar dyrka inklusive noe leiejord pluss 450 dekar skog. Hele gården bortsett fra 60 dekar god kornjord og et 20 dekar stort skifte med eng litt for langt bort er delt inn i beiter. Beitene er fra 15 til over 150 dekar (de store skiftene er i skogen). Gården er for øvrig avgrenset i vest der ny jernbanetrasé bygges gjennom Vestfold.
– Hvor mange beiteareal vi har til sammen har jeg ikke telling på, men alle beitene ligger rundt gårdstunet. Det er lagt opp slik at dyr lett kan flyttes fra beite til beite eller de samtidig kan slippes gjennom gården for sortering/behandling/drektighetskontroll, opplyser Erik.
På noen av beitene tas en eller to slåtter før det beites. Generelt beiter ammekyrne sammen og alle flyttes samtidig.
– Hvor lenge de går på et beite varierer veldig, men nå sent på sommeren med dårlig gjenvekst flyttes dyra ofte, sier Erik. Han gjødsler eng og beite godt.
– Vi bruker husdyrgjødsel pluss fullgjødsel 22-3-10 om våren og NS27 til supplering gjennom sesongen, opplyser Erik.
.jpg)
Det er bygd på låven et enkelt stolpefjøs med utvendig forbrett til ammekyrne.
Harver i talla
Det nye ammekufjøset har utvendig fôrbrett og er delt inn i et 5 meter bredt eteareal og et 8 meter bredt talle/hvileareal. Her går kyrne fra oktober til mai. Silo, kraftfôr og halm er på menyen.
– Vi bruker normalt ammekukonsentrat til kyrne, opplyser Erik som ikke er gnien på kraftfôr.
Det noe spesielle er at Erik harver i talla hver dag.
– Vi stenger kyrne i etearealet og kjører gjennom med ei eldre jordløsnerharv. Den har lange tinder som roter dypt ned i talla, opplyser Erik. Slik sett oppnår han ei veldig god talle som både blir gjødsel og jordforbedring. I talla brukes for øvrig flis fra egen skog og fra naboens vedproduksjon. Av og til eller i den våteste del av sesongen rundt jul, kjøres det på tørr kutterflis.
.jpg)
Ei utrangert harv til jordløsning brukes til å harve gjennom varmkomposten med flis og møkk. Dette gjøres hver dag for å sikre lufttilgang til mikroorganismer.
Trommel med såfrøaggregat
Nytt av året som Erik nettopp har investert i, er en HE-VA trommel med såfrøaggregat. Den har 60 cm brede ringer med pigger.
– Med denne trommelen skal vi fornye enga. Dermed får vi ei slags permanent eng som stadig fornyes, forklarer Erik.
Slike tromler har blitt vanlige de seinere årene og kan være en løsning for flere tror rådgiveren og ammekubonden ved Horten. På den måten kan du for eksempel få kløver inn i enga igjen. Og du sparer både diesel og arbeid når enga skal fornyes. Erik bruker normalt engblandingene Surfôr Beite Pluss 10 eller Surfôr Beite Pluss 90 til fornying av enga.