Fire faktorer for lønnsomt bygg

For å bygge lønnsomt er det fire faktorer en kan spille på; inntekter, utgifter, rente og tidsfaktor. Den siste utnyttes ofte svært dårlig i forbindelse med bygging, men om en klarer å utsette deler av investeringen noen år kan det ha stor betydning for lønnsomheten i prosjektet. Forutsetningen er at en likevel klarer å fremskynde det som gir inntekter.

Ha en gjennomtenkt langtidsplan

Før en begynner å planlegge sjølve fjøsbygget, anbefales det å ha en gjennomtenkt langtidsplan med avklart bevissthet om hva skal du tjene pengene dine på, samt at en har brukt god tid på å gjøre seg kjent med ressursene på gården – inklusive det økonomiske handlingsrommet. Når disse forutsetningene er på plass, bør det også legges en plan for hvordan byggesaken skal gjennomføres. Dette gjelder forhold som entrepriseform, byggeledelse, egeninnsats, mva-opplegg, byggematerialer og så videre, samt at det er viktig å legge en plan for fôr- og dyregrunnlaget, andre maskininnkjøp med mer. Før en begynner å planlegge bygningene, kan det også være lurt å tenke gjennom om byggesaken kan deles opp i flere etapper – og hva skal da i så fall høre til i trinn 1, trinn 2 og senere trinn? Her ligger den største muligheten for å få ned gjeldsbelastningen.

Løse opp i «tvangstanker»

For å kunne lage en lønnsom langtidsplan, må en løse opp i «tvangstanker» og «ultimatum» som for eksempel at om det ikke blir robot, så blir det ikke noe av prosjektet. Ei liste med vanlige ultimatumer er: mjølkerobot, alle dyra under samme tak, skal kunne fôre med traktor dersom stopp (= bredt fôrbrett), romslig biromsdel og fôrsentral, fullfôr og gjødselrobot. Problemet med slike «krav», er at denne lista minimum koster 5–6 millioner kroner – og så kommer båsplasser og gjødsellagring i tillegg. En vanlig påstand er også at «du får mer for pengene når du bygger stort og tar med alt når du først er i gang». Problemet med denne måten å tenke på er at du utløser en startkostnad på 10–12 millioner kroner – som er for mye for de fleste små- og mellomstore mjølkeprodusenter.

Fokusere på verdiskaping

Løsningen ligger i å snu fokuset bort ifra «få teknikken på plass fra dag en» til heller å få på plass mest mulig verdiskaping for de pengene som investeres. Det kan være nyttig å huske på at effektivitet er definert som verdiskaping delt på ressursbruk. Fokuset er da i mye større grad på å få på plass en planløsning jeg kan ha nytte av i lang tid framover fra start – og så får en heller oppgradere de tekniske løsningene som bygget fylles med over tid. Forskjellen ligger i at vi går fra å tenke «få teknikken på plass nå» til «få på plass en planløsning som fremskynder inntekter og utsetter kostnader»

En utbygging kan deles opp i flere trinn, for eksempel mjølkekudelen av fjøset i trinn 1, og sinku- eller ungdyrdelen i neste omgang. En slik måte å bygge på, blir ikke nødvendigvis billigere totalt sett, men hvert enkelt trinn får en så uendelig mye lavere kostnad, samt at kostnader effektivt utsettes i tid.

Det kan virke litt kjedelig å måtte gjennom en byggeprosess hvert 5., 10. eller 15. år, men til sammenligning vil bygg der alt bygges nytt i dag, også slites. Fôrings-, gjødsel- og mjølkemekanisering, samt spaltegulv har alle en typisk levetid på 15–20 år.

Eksempel 2 på trinnvis bygging

Et annet eksempel er:

Trinn 1: Bygg en hall med oppstalling på talle og enkel (brukt?) mekanisering.

Trinn 2: Oppgradering av mekaniseringen over tid.

Trinn 3: Liggebåser og gjødselsystem.

Det siste betinger at bygningen allerede fra starten av har fasong tilpasset liggebåser. Begge løsningene vist over fordeler kostnadene over tid, og låser deg mindre fast i en gjelds- og pengegalopp det tar lang tid å komme ut av. Du beholder rett og slett din økonomiske handlefrihet på en helt annen måte når «startklossen» bare koster det halve av et komplett nybygg.

Velg standardiserte løsninger

En langsiktig plan for bygningsmassen som inngår i produksjonsapparatet på gården kan planlegges og inndeles på mange måter, men jo mer marginalt prosjektet er, jo bedre bør langtidsplanen være. En god plan skal være tilpasset forholdene på din gård, og kan inneholde mange spesielle forhold og forutsetninger. Husk likevel at spesielle behov nesten alltid kan løses med standardiserte løsninger. Spesialleveranser koster normalt 30–50 prosent mer enn standard, og bør unngås av hensyn til lønnsomheten.

Tenk på muligheter for trinnvis bygging

Dersom en går rett i gang med fjøsplanlegging uten å tenke mulighetene for å dele opp bygning og byggesak i flere trinn over tid, går en glipp av det enormt store potensialet som ligger her. Konsekvensen er at det gang på gang planlegges luftslott som viser seg å bli for dyre–og da hjelper det ikke at du ble tilbudt kvantumsrabatt på Rolls-Royce-løsninger. Når mange nok hopper bukk over dette viktige planleggingstrikset vil også pessimismen grunnet kostbare løsninger dessverre bre seg.