Kombinerer nytt og gammelt

Nybygget på 630 kvadratmeter har 30 båsplasser til ku og 38 til ungdyr. Det er bygd som et frittstående bygg inntil eksisterende driftsbygning. Liggebåsene til kvigene er bygd med «kumål» i lengden med tanke på at det kan bli aktuelt å ha ku der. Ulempen med dette er at det blir litt mer pynting, men kvigene blir sosiale siden man bruker en del tid der. En brukt Lely-robot kjøpt på privatmarkedet tar seg av melkingen. Nybygget er bygd med gjødselkjeller. Tankrom, smittesluse og fôrsentral er i gamlefjøset. Gamlefjøset med tankrom, smittesluse og fôrsentral, sammen enkel omgjøring til løsdrift var første steg i prosessen for å starte opp igjen med mjølkeproduksjon. Kyrne ble mjølket på bås. Her ble det drevet mjølkeproduksjon noen år.

- Nyfjøset ble planlagt for melkerobot, men den kom inn litt tidligere enn vi hadde sett for oss, forteller Stig Marius.

Gamlefjøset er på mange måter nøkkelen i dette driftsopplegget. Det brukes til sinkyr enten av avsinte ammekyr eller avsinte mjølkekyr og kan fôres med grovfôrkvalitet som er tilpasset. Det er tungstelt med mye manuelt arbeid sammenlignet med nyfjøset, men gjorde at byggeareal og investeringssum kunne reduseres betraktelig.

Derfor sines alle melkekyr av innen 1. februar og 14 flyttes over i gamlefjøset

Dyktig på logistikk

Ammekyrne kalver første halvdelen av februar og for at de skal ha tilgang til kalvingsbinger, liggebåser og kalvegjømme i nyfjøset må melkekua ut. Derfor sines alle melkekyr av innen 1. februar og flyttes over i gamlefjøset. Der er det også en kalvingsbinge og melkeanlegget er beholdt om det skulle blir behov for melking der. Møkka der må skrapes manuelt, men på sinkufôring med mye halm blir møkka så tørr at det er overkommelig med pynting en gang om dagen, synes Stig Marius. Melkekyrne kalver fra 1.mai utnytter priskurven for melk maksimalt. Overgangen mellom ammeku og melkeproduksjon løses ved at ammekyrne får tilgang på uteareal i vårsola. Ammekyrne slippes ut på beite i midten av mai, men har tilgang til deler av fôrbrettet en periode før melkekyrne overtar hele nyfjøset i slutten av mai. Ved utgangen til beitet er det en liten rundbuehall med halm der kalvene kan stikke seg unna om de ønsker. Etter beitesesongen kommer 14 ammekyr inn i gamlefjøset. Der er det litt liten plass slik at noen ammekyr må ha plass i nyfjøset fram til melkekuene avsines. Likeens må 4–5 melkekyr være igjen i nyfjøset i perioden ammekyrne kalver og gå på sinkufôr der. Mjølkekuarealet er bygd slik at det enkelt kan seksjoneres. Melkekyrne går fritt ut og inn til et mosjonsbeite rett utenfor fjøsdøra. Driiftsopplegget krever at Stig Marius hele tiden er i forkant for å planlegge logistikk.

Leier utstyr

- Vi har brukt mye penger på bygg og derfor har vi ikke prioritert traktorer og utstyr, sier Stig Marius. Det var ingenting her da vi startet bortsett fra en gammel traktor. Derfor leier vi mye til høsting og spredning av gjødsel. Jordarbeidingsutstyr leier jeg av kamerater og gjør jobben selv.

Utfôringen skjer med minilaster og det alterneres med baller fra ulike slåtter.

Mål om 800 kg tørrstoff

Byggeprosjektene har tatt mye av tiden, men nå vil Stig Marius prioritere fornying av engarealene for han ser stor forskjell på ny og gammel eng. På gården har han 120 dekar der en tredjedel fornyes hvert fjerde år. «Friåret» brukes til å fornye leide arealer. Strategien er å intensivere grasdyrkinga på arealene nærmest gården med tre slåtter og mer husdyrgjødsel. Nå ligger avlinga på ca. 720 kg tørrstoff pr. dekar, og målet er å komme over 800.

I år forteller Stig Marius at han ble litt skuffet over 1. og 2. års eng som bare ga 0.88 i fôrenhetskonsentrasjon. Prognosen tilsa 0,92 og Stig Marius vil i hvert fall ha over 0.9 for å være fornøyd. Været ble veldig drivende opp mot slåttestart, og i ettertid tror han slåtten burde begynt et par dager før. På grunn av høyden (480 meter over havet) kan han ikke bruke den nærmeste værstasjonen, men må til Gausdal for å finne en som kan brukes som hjelp til å peile seg inn på optimalt tidspunkt. Det er vanlig å ta to slåtter her, men i år har Stig Marius prøvd seg på tre. Førsteslått med tatt 12/6, andreslått 20/7 og tredjeslåtten 30/8.

Planen er å prøve andre frøblandinger. Mer innslag av strandsvingel er noe Stig Marius har tro på vil fungere i et treslåttssystem. Han vil også prøve å direkteså litt raigras i 3-års eng hvis enga begynner å gå ut. Selv om han tro på å bruke plogen, prøver han seg fram med forenklet jordarbeiding på noen skifter.

Kjønnssortert og bruksdyrkryssing

Stig Marius bruker kun bruker REDX på de melkekyrne han ønsker å rekruttere fra. Alle kvigekalver GS-testes, men insemineres med Aberdeen Angus Y-semin (hann-sæd) for han vil teste de en laktasjon før han bestemmer seg for hvilke han vil ha med videre. De andre melkedyra insemineres med y-sæd (hann-sæd) av tung rase – enten Simmental eller Blonde d`Aquitaine. Disse går med ammetanter eller mor og noen selges ved ca. 200 kg levendevekt i månedsskiftet august/september.

- Når jeg ser på slakterioppgjøret får jeg ca. 2 300 kroner mer for en slik krysningskalv enn for en NRF-kalv, sier Stig Marius. - I tillegg kommer høyere tilvekst på krysningskalven.

Også på ammekyrne bruker Stig Marius 100 prosent semin med y-sæd på de som ikke har noe å bidra med genetisk og vanlig sæd på resten. Han har også en simmentalokse til bruk på de kyrne som ikke har tatt seg etter to eller tre inseminasjoner.

Siden driftsopplegget krever konsentrert kalvingssesong på mjølkekua blir det en del dobbeltinsemineringer når Stig Marius er redd han har vært litt tidlig ute.

Vil la kalvene gå med mora mjølkefôringsperioden

Nå tas kalvene fra mora 14 dager etter kalving, og Stig Marius stiller seg spørsmål om det egentlig er så gunstig tidspunkt å gjøre det på. Han prøvd med ammetanter til noen kalver og synes erfaringene med det har vært så bra at planen neste år er at kalvene skal få gå med mora hele sommeren eller med ammetante hvis det ikke fungerer. I tillegg til at kalvene får veldig god tilvekst slipper han alt arbeid med kalvefôring.

Godt miljø

Stig Marius skryter av å ha et svært godt fagmiljø i nordre Ringsaker, med mange driftige storfebønder som er «framme i skoa». Spesielt trekker han fram Nils Einar Mæhlum som han karakteriserer som guru og mentor. For en som er fersk i tralten er det av uvurderlig betydning å ha noen erfarne bønder å diskutere med.

- Jeg lærer nesten mer av kollegene mine enn av rådgiverne, og det er kanskje fordi praktikeren må tenke økonomi hele tida.

Ønsker å jobbe utenom

Stine jobber 100 prosent som pedagogisk leder i barnehage og Stig Marius 60 -70 prosent som mekaniker. Han er innleid som selvstendig næringsdrivende og har et fleksibelt opplegg som kan tilpasses arbeidstopper hjemme.

- Vi trives med å jobbe utenom og har ingen planer om at vi bare skal jobbe på gården, sier Stig Marius. – Men det krever at vi må automatisere i driftsopplegget.

Han legger til at melkeroboten må ses i lys av jobb utenom bruket og fleksibilitet som gjør det mulig å følge opp barna. Fjøsbyggingen har skjedd på bakgrunn av forskriftsendringene som kommer i 2024 og 2034. Hvis kvoteprisen blir akseptable kan produksjonen utvides med 50 tonn, men utover det har Ikke Stine og Stig Marius noen planer om å bli større.