Konsekvenser av kjønnsseparert sæd

I forrige nr. av Buskap refererte vi til rykter for 50 år siden om at et amerikansk selskap skulle begynne med kjønnsseparering av oksesæd. I Buskap og avdrått nr. 4 i 1971 kommenterer Harald Skjervold hvilke konsekvenser bruk av slik sæd vil få. Han skriver at med 70 prosent kvigekalver kan en greie seg med å sette på etter beste halvdelen av kyrne (70 x 0,5 = 35), mens en med konvensjonell sæd må sette på etter 70 prosent av kyrne. Skjervold mener dette ville øke effektiviteten i avlsarbeidet med fire prosent. I tillegg skriver han at en vil kunne øke effektiviteten av avlsarbeidet med et par prosent ved å endre kjønnsproporsjonen til 70 prosent oksekalver etter de kyrne som insemineres med sikte på å produsere okser til bruk i semin. Men de virkelig store muligheter ligger etter Skjervolds mening i en omfattende bruk av okser av spesialiserte kjøttraser til kyr en ikke skal sette på etter. Halvparten av kyrne vil teoretisk være disponible for kryssing med kjøttfeokser og resultere i en betydelig hevning av kjøttproduksjonsegenskapene hos en vesentlig del av dyrematerialet som brukes i kjøttproduksjonen. Videre skriver Skjervold at et slikt opplegg åpner for en spesialisering av avlsarbeidet slik at en innen NRF-avlen kunne legge nesten all vekt på å forbedre mjølkeavdråttsegenskapene, mens arbeidet med å forbedre kjøttproduksjonsegenskapene kunne konsentreres om de aktuelle kjøttrasene.