Avl

Hvorfor trenger besetningen en avlsplan?

Geno avlsplan hjelper deg å finne de gode kombinasjonene og øke avlsframgangen i egen besetning.

Anne Guro Larsgard

Avlsforsker i Geno

anne.guro.larsgard@geno.no

Avl

Med bruk av Geno avlsplan unngår du innavl og uheldige enkeltgeneffekter og bedrer genetikken i eget fjøs.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Geno utviklet den første versjon av avlsplanverktøy allerede på 1980-tallet. Etter den tid har verktøyet blitt fornyet to ganger, som konsekvens av at både avlsarbeidet og teknologien har gjennomgått store endringer. Hensikten har likevel alltid vært en kombinasjon av

å gi gardbrukerne mulighet for å utnytte tilgjengelige NRF-okser på en optimal måte i sin egen besetning.
å sikre grunnlaget for å drive avlsarbeid på NRF framover.

Avl på besetningsnivå

Gode kombinasjoner

Avlsmål og avlstiltak legger grunnlag for hvilke NRF-okser som til enhver tid er å finne i dunkene. Hovedtanken bak avlsarbeidet er å klare å identifisere de aller beste NRF-dyrene innen hver årgang, og sørge for at disse blir brukt som foreldre til neste generasjon. Med dagens opplegg er det omkring 50 ulike eliteokser tilgjengelig hvert år. Avlsplanlegging på besetningsnivå handler om å bestemme:

hvilke av disse oksene du som gardbruker ønsker å bruke og
på hvilke kviger og kyr du velger å bruke de ulike oksene.

Det ligger inne en øvre grense på hvor mange ulike kyr hver okse kan brukes på. Likevel er det slik at antall førstevalg du i sum har av alle oksene er omkring fem ganger så høgt som antall kyr som skal insemineres. Det betyr at det finnes et stort rom å velge i, slik at du kan ha et personlig fokus på enkeltegenskaper og kan utnytte de oksene som har de styrkene du verdsetter. Stikkordet her er ‘gode kombinasjoner’.

Ny teknologi og nye produkter gir større muligheter

Med økt tilgang og bruk av kjønnsseparert sæd, kan avlsplan også bli et verktøy for å beslutte hvilke kviger og kyr i besetningen som du ønsker å rekruttere nye produksjons- og avlsdyr etter. Ved å velge kjønnsseparert sæd på de aller beste dyrene i besetningen legger du til rette for at neste kvigegenerasjon skal ha høg kvalitet. Samtidig kan du allerede i avlsplanleggingen velge hvilke dyr til ikke vil ha påsett av ved å bruke kjøttfe på disse.

Alle disse valgene blir på et vis personlig, ut fra forutsetningene på garden og hvilke drift man ønsker å ha. Det viktige er at det må ligge en tanke og en plan bak beslutningen.

Genotyping av kviger og kyr har gitt avlsplanleggingen en ny dimensjon. Gjennom genotyping får du mye bedre kjennskap til styrkene og svakhetene til de enkelte dyrene, selv på ungdyr uten produksjonsegenskaper. Sannsynligheten for å finne en okse som passer til kviga/kua er mye større. Ved genotyping testes dyret for uheldige enkeltgeneffekter. Per i dag kjenner vi til tre slike på NRF (BTA12, AH1, BTA8). Felles for disse er at de rammer fruktbarheten og kalveoverlevelsen dersom de nedarves fra begge foreldrene, og kan gi betydelig tap for bonden. Selv om frekvensen på alle disse er lav, er det en stor trygghet å unngå å planlegge for slike uheldige kombinasjoner.

Grunnlaget for framtidig avlsarbeid

Avlsplanleggingen er også en viktig del av forvaltningen av NRF-rasen. En forutsetning for å kunne drive et målrettet avlsarbeid i framtida, ligger i det å opprettholde den avlsmessige variasjonen i populasjonen. Det viktigste tiltaket blir da å unngå for stor innavlsøkning. Gjennom avlsplan styres dette på to måter gjennom:

å hindre overforbruk av enkeltokser
å unngå at det planlegges kombinasjoner som er nært beslektet.

Den øvre grense på hvor mange kviger og kyr en okse kan settes opp som førstevalg, ligger i de fleste tilfellene på 10 prosent av besetningen. I en besetning på 50 kyr, vil det bety at samme okse kan settes opp som førstevalg på 5 kyr. Dersom det er flere halvbrødre blant eliteoksene, reduserer vi ofte denne prosenten, for å begrense innflytelsene av «samme genetikken». På den måte unngår vi at enkelt okser brukes for mye. Selv om det alltid vil være slik at noen okser brukes mer enn andre ut fra popularitet og profil, vil alle oksene bli brukt noe, slik at det vil finnes nye avlsdyr (eliteokser og embryokviger) å rekruttere etter fra alle eliteoksene.

Det ligger et relativt strengt krav på maks åtte prosent slektskap mellom oksen og kviga/kua for å akseptere en slik kombinasjon. Vi har gjennom beregninger fra Kukontrollen sett at nært slektskap mellom mor og far (innavl) rammer avkommene negativt med blant annet nedsatt produksjon. Dette kravet betyr derfor en umiddelbar gevinst for bonden.

Mer om avlsplan framover

Vi vil i en serie framover ha en gjennomgang av ulike funksjoner i Geno avlsplan. Med det håper vi å oppnå at du ser de mulighetene som finnes gjennom god avlsplanlegging for din besetning.