Hvorfor skryter vi ikke mer av melka?

Tine inviterte i september til et symposium for å feire kvaliteten på norsk melk. Samtidig ble det markert at det er 70 år siden Mastittlaboratoriet i Molde ble etablert. Tine-veterinær og storfehelseguru Olav Østerås har også passert samme milepæl. Jubileene gir god grunn til å stoppe opp og reflektere over historien bak at vi har verdens beste melk, og hvordan vi kan bli flinkere til å slå oss på brystet og kommunisere dette budskapet.

Det er vanskelig i dag å forestille seg hvilke nybrottstanker det var å få på plass en helsejournal for melkekyrne i 1971. Helsekortordningen la grunnlaget for å innlemme helse i avlsmålet, og det er en vesentlig faktor bak reduksjonen i jurbetennelser. Bakgrunnen for denne ordningen, og mange av de andre tiltakene som har gitt oss den fantastiske melkekvaliteten, er det unike trekantsamarbeidet mellom næring, forvaltning og forskning/utdanning som vi ikke ser så mye til utenom Norden.

Kort vei fra forskningen til fjøsgulvet er en annen viktig faktor. Uten dyktige bønder som setter kunnskapen i arbeid hadde vi heller ikke lyktes. Norske melkeprodusenter kan virkelig sole seg i glansen for å legge til rette for at kua kan produsere melk i elitedivisjonen hver eneste dag året rundt. Bakterietallet er lavt, og på celletall er det bare Sveits som er bedre.

Forekomsten av antibiotikaresistens nesten er på nivået det var da Alexander Flemming oppfant penicillinet

Antibiotikabruken i norsk melkeproduksjon er også rekordlav i internasjonal sammenheng. Lavt forbruk, samt at preparatene som brukes er blant de «snilleste», er forklaringen på at forekomsten av antibiotikaresistens nesten er på nivået det var da Alexander Flemming oppfant penicillinet. Dette er uhyre viktig for det er mange som mener nettopp antibiotikaresistens vil bli en større trussel for framtidas folkehelse enn pandemier.

Vi glemmer heller ikke at Norge har gått til topps to ganger i Oste-VM. Konkurrentene har gitt uttrykk for misunnelse over det råstoffet norske osteprodusenter har å arbeide med. Utover de kjente kvalitetsfortrinnene er det også noen nye som banker på døra.

En irsk doktorgrad fra 2016 fant at NRF hadde høyere innhold av en viktig immunkomponent sammenlignet med andre melkeraser. I immunapparatet er det et proteinsystem som heter komplement. Dette er av vesentlig betydning for evnen til å bekjempe infeksjoner, og NRF-kyr har altså mer av dette i melka enn andre kyr. Et forskerteam ved NMBU arbeider videre med funnene i det irske doktorgradsarbeidet.

Nå er de positive helseeffektene av beta-kaseinet A2 i melk sammenlignet med A1 omdiskutert, men internasjonalt er det en god del interesse for dette. I USA kan du få kjøpt A2-melk i 20 000 butikker, og salget er spådd en årlig vekst på over 20 prosent. I Norge introduserte Kolonihagen dette for noen år siden, men de hadde gått over bekken etter vann og hentet jerseymelk fra Danmark. Det var unødvendig for genotypingen forteller at frekvensen av A2-varianten hos NRF er 80 prosent.

Med konkurransefortrinn i kø undrer det oss at disse ikke i større grad blir brukt i markedsføringen av norsk melk. Fortrinnene passer som hånd i hanske med forbrukernes helsefokus. Tine har store planer om eksport, og da må disse konkurransefortrinnene utnyttes for det de er verdt. Selv om Jarlsberg flagges ut vil vi gjenta oppfordringen om å arbeide for at produksjonen baseres på melk fra NRF-kyr.

Forhåpentligvis vil pågående prosjekter gi solid dokumentasjon av at metangassutslipp og fôreffektivitet også er argumenter for NRF-kua i tillegg til helse og fruktbarhet. Denne genetikken kombinert med unike kvalitetsfortrinn på melkekvalitet bør bli kanonbra ammunisjon i markedsføringen av norsk melk.