Variasjon fôrverdi selv ved høsting på samme utviklingstrinn

Variasjonen i værforhold mellom år, innad i vekstsesongen og geografiske lokasjoner gjør at grasets fôrverdi kan ha en betydelig variasjon selv om det høstes ved samme morfologiske utviklingsstadium, for eksempel ved begynnende skyting. Den største effekten på OMD, skjer gjennom en påvirkning av blad:stengel-forholdet og innholdet og egenskapene til NDF. Temperaturen er den værfaktoren som har størst betydning, og i denne artikkelen vil vi fokusere på hvordan temperaturen påvirker kvaliteten på graset og hvordan vi ved hjelp av værdata kan bestemme et mer optimalt høstetidspunkt.

Fordøyeligheten av organisk stoff (OMD) forklarer mer enn 80 prosent av variasjonen i grasets energi- og proteinverdi, og ingen enkeltfaktor påvirker OMD mer enn utviklingsstadiet.

Temperatur og kvalitet

Om våren er jordtemperaturen avgjørende for når graset begynner å vokse. Basert på en sammenheng mellom jordtemperatur og lufttemperatur benytter vi vanligvis en lufttemperatur på 5 ºC (gjennomsnitt per døgn) over et visst antall dager for å beregne startpunktet. Hvordan temperaturen påvirker planteveksten er en kompleks prosess, og i hovedsak kan det forklares ut fra at temperaturen inne i planten påvirker hastigheten på de kjemiske prosessene, og spesielt er enzymsystemene knyttet til sukker og fiberutviklingen viktig. I tillegg vil temperaturen påvirke den morfologiske utviklingen, og da først og fremst arealet på bladoverflata og forholdet mellom blad og stengler. Høy temperatur fører til at graset når skyting (modnes) raskere og andelen bladmasse blir lavere. Selv om det er temperaturen inne i planten som er avgjørende bruker vi av praktiske grunner lufttemperaturen som en indikator. De grasartene vi typisk dyrker i Norge har en optimal veksttemperatur i området 17–20 ºC, hvor temperaturer på begge sider av dette intervallet fører til en lavere veksthastighet. En digresjon i denne sammenhengen er at en stor forskjell mellom dagtemperatur og nattetemperatur (5-8 ºC), spesielt på forsommeren med lys i store deler av døgnet, fører til en stor akkumulering av sukker i graset på nattetid. Det er en effekt vi kan utnytte ved å slå graset tidlig på morgen og i kombinasjon med rask fortørking vil det gi et høyt innhold av sukker i graset ved høsting.

Temperatursum og fordøyelighet

I praksis er det vanskelig å skille mellom effekten av utviklingsstadium og temperatur på grasets fordøyelighet og kjemisk innhold. Systematiske undersøkelser har vist at OMD reduseres med økt temperatur utover en viss varmesum, og effekten er først og fremst knyttet til endringene i NDF-innhold og NDF-fordøyelighet. Virkningen gjelder gjennom hele vekstsesongen og på tvers av slåtter, men effekten er desidert størst på vår-/forsommerveksten. Nedgangen i OMD er større i stengler enn i blad, og det skyldes at stenglene har et høyere innhold av NDF. Effekten vil derfor også være avhengig grasart hvor nedgangen er noe mindre for typiske bladgras, eksempel raigras.

Fordøyeligheten av organisk stoff (OMD) forklarer mer enn 80 prosent av variasjonen i grasets energi- og proteinverdi, og ingen enkeltfaktor påvirker OMD mer enn utviklingsstadiet

Høstetidspunktets betydning for INDF og OMD

I årene 1991 til 1993 gjennomførte vi en større forsøksserie for å studere hvordan høstetidspunkt og årsvariasjon påvirker kjemisk innhold og fôrverdi i gras og rødkløver. I denne artikkelen benytter vi Grindstad timotei som eksempel, men effektene var den samme for engsvingel og rødkløver. Figur 1 og 2 viser effekten av høstetidspunkt på innholdet av ufordøyelig NDF (INDF) og OMD. Ved samme morfologiske utviklingsstadium var det stor forskjell mellom årene og differansen økte med økt utviklingsstadium. Hvis vi bruker én uke etter begynnende skyting som eksempel så var forskjellen i NEL20 på 20 prosent (5,3 og 6,4 NEL20 per kg TS), noe som tilsvarer en forskjell på 3,3 kg kraftfôr per ku og dag ved en melkeytelse på 30 kg. I 1991 var temperatursummen 431 døgngrader ved begynnende skyting og i 1992 var den 510 døgngrader.

Temperatursum kan forklare mye

En analyse av værdataene fra disse årene viser at temperatursummen kan forklare mye av forskjellene i OMD (Figur 3) og INDF. Hvis vi i tillegg tar hensyn til gjennomsnittlig døgntemperatur de siste 7 dagene før høsting forklarer denne og temperatursummen hele 86 prosent av variasjonen i OMD og 76 prosent av variasjonen i INDF. Modellen viser at en økning i temperatursummen på 13 grader, noe som tilsvarer gjennomsnittstemperaturen på ett døgn, så reduseres fordøyeligheten med 0,7 prosentenheter.

Dette illustrerer at en kombinasjon av historiske værdata og værprognoser kan være en interessant metode for å planlegge og prognosere tidspunktet for grashøstinga. Ikke minst kan det være interessant i en periode med ustabilt vær hvor man vurderer om graset bør høstes før eller etter meldt regnvær.