– Pris og effekt på fôrPlan for å nå målet

Når alder og vekt på kalven er kjent, og vi vet ønsket vekt og slaktealder, kan en plan utformes for å nå målet. For at kalven skal ha mulighet for god tilvekst bør den være frisk fra første dag, hatt god tilvekst fram til levering/avvenning, og utsatt for minst mulig stress i forbindelse med oppstart av oppfôringsperioden.

Jo bedre grovfôr oksen eter – jo mindre effekt gir kraftfôret

Grovfôret utgjør en stor del av rasjonen. Fra Grovfôr 2020 vet vi at både kvaliteten på fôret og kostnaden på produksjonen varierer mye. Både mengde tilgjengelig grovfôr og kvaliteten på dette er vesentlig for bruken av kraftfôr og potensiell tilvekst. Ifølge artikkelen «Hva spiser norske husdyr -egentlig?» i Kjøttets tilstand 2020 (Animalia) består rasjonen til okser i intensiv produksjon av 61 prosent grovfôr. Uten kontroll på en så stor del av rasjonen til oksen, blir det vanskelig å avgjøre hvor mye kraftfôr oksen bør ha for å oppnå ønske tilvekst. Kvaliteten på grovfôret har stor betydning for hva du får igjen av tilvekst når du justerer mengde kraftfôr til dyra. Et tidlig slått grovfôr sammen med en moderat mengde kraftfôr gir en effektiv vekst–men når kraftfôrnivået øker vil ikke den ekstra kiloen kraftfôr betale seg like godt. Jo bedre grovfôr oksen eter–jo mindre effekt gir kraftfôret. Fôrprøver er et viktig hjelpemiddel for å vurdere både riktig type og mengde kraftfôr. Med kontroll på kvaliteten på grovfôret og riktig bruk av kraftfôret er muligheten for å treffe både på slaktevekt, -klasse og -alder til stede.

Hente ut potensialet

Inntekten på oksen kommer når skrotten henger på kroken. Vekt, klasse og fett blir vurdert, og betalingen avhenger av prisløypa. Klassen avhenger av genetikk og dyrets potensial, men også den muligheten dyret har fått i fjøset for å utnytte dette potensialet. Fôringa utgjør en del av dette, men også andre miljøfaktorer spiller inn. Sterk konkurranse i bingen, for lite tilgang på vann og redusert mulighet for å hvile (legge seg ned) kan redusere oksens tilvekst. Et kritisk blikk på eget fjøs og rutiner i fjøset kan avdekke grep som øker produksjonen. Et eksempel kan være grovfôropptak. Når en fôrplan utarbeides av en rådgiver går vi alltid ut fra fri tilgang på grovfôr slik at dyret tar opp det grovfôret oksen har kapasitet for. Reelt kan opptaket hindres av flere faktorer, som eksempel for mange dyr i forhold til eteplasser, utforming av etefront, fôringsrutiner eller nedsatt kvalitet på fôret. Dette vil gi en lavere tilvekst enn beregnet og påvirke slaktevekt eller alder. Ved oppfølging av tilveksten underveis, gjerne ved veiing hver 2. eller 3. måned, kan planen kontrolleres og justeres.

Målet om O+ i klasse

Med innføring av kvalitetstilskudd på kr 7,50 i klasse O+ og kr 2,50 i klasse O så er det klart at klasse på okseslaktet har stor betydning. En NRF-okse må ha både genetikk, god tilvekst og god nok slaktevekt for å oppnå dette. For noen okser er det vanskelig å oppnå de bedre klassene i det hele tatt fordi de rett og slett ikke har genetisk potensial for det, mens for andre som har hatt en god start og god tilvekst er det fullt mulig å få til. For ett okseslakt på 300 kg vil det utgjøre kr 2 250 om oksen kommer i O- eller O+. Tilsvarende vil en økning ifra fettgruppe 2+ til 3 utgjøre kr 2,50 pr. kilo eller 750 pr. okseslakt. Med andre ord så man tåle noe fett-trekk på en del av okseslaktene hvis det fører til at oksen kommer i klasse O+ i stedet for O-. Pr. uke 33 er 41 prosent av NRF-oksene klassifisert i klasse O+ og 47 i klasse O, noe som betyr at nærmere 90 prosent av NRF-oksene oppnår kvalitetstilskudd.

Prisløype gjennom året

Prisen på slakt varierer også en del igjennom året med høyest pris i perioden mai–juni og lavest pris i oktober. Er kalven født på ett tidspunkt som passer med levering på høyeste pris bør en ha som mål å prøve å få oksen slaktemoden til leveranse da, for eksempel vil kalving i januar til mars passe godt med å levere okseslakt i mai/juni året etter, mens en sommerfødt kalv vil passe til å levere for eksempel ved prisoppgang i november. Ikke alle okser passer det å levere til høyeste pris, men tenk iallfall igjennom hvilken binge/gruppe som kan passe til det og fôr deretter.

Tåle noe fettrekk på en del av okseslaktene hvis det fører til at oksen kommer i klasse O+ i stedet for O

Disponer plassen i fjøset best mulig

Tilgang på kalv og plass i fjøset er avgjørende i forhold til intensiv eller ekstensiv fôring, og dermed slaktealder og vekt. Er det god tilgang på innkjøpt kalv fylles fjøset opp etter hvert som oksene slaktes, og kilo kjøtt produsert pr. plass i fjøset øker ved intensiv fôring. Blir plassen derimot stående tom kan en vurdere å fôre oksene fram til høyere slaktevekter med noe lavere intensitet.

Hvis plassen er en begrensning og du ser at du ikke har mulighet til å fôre fram egne oksene til slaktemodne alder bør du selge kalven som fôringskalv ved 3–4 måneders alder. God planlegging og oversikt over ungdyra er viktig for å utnytte potensialet til å produsere kjøtt på ungdyret. Tabellen viser ett eksempel på en okse i sone 2, levert på 210 kg slaktevekt eller 310 kg slaktevekt, det viser at det er god økonomi å fôre fram oksen slaktemoden.

Plass og miljø i fjøset

Med god oversikt over dyr, tilgang på fôr og prisløype er det gode muligheter for å legge en plan for å maksimere økonomien i fjøset. Likevel må rammene rundt oksen være på plass. Selv om genetikk og fôring er planlagt og teoretisk vil gi gode resultater kan forhold i fjøset bremse tilveksten til dyra. Det er viktig med god vannforsyning, ete- og hvileplass for dyra og mulighet for ro. Høgt smittepress og feil fôring kan gi reduserte tilvekster. Med kontinuerlig oppfølging og vurdering av tilvekster og helse på dyra har du mulighet til å justere planen underveis. Resultatet blir aldri bedre enn det svakeste ledd–med åpne øyne på egen drift og vilje til endring kan resultatet forbedres ytterligere. Med så mange variabler som virker inn på resultatet kan det være nyttig å ta en diskusjon med din rådgiver og finne den beste løsningen for din gård.