Reportasje

Helheten som drar

Samme oppskrifta hver dag, et middels grovfôropptak og moderat kraftfôrnivå resulterer i høgt tørrstoffinnhold i mjølka.

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Nystugu Killi, Dovre kommune Innlandet

Tore Killi Moastuen
Kvote: 455 000 liter (derav 320 000 egen )
Areal: 500 dekar dyrket (150 dekar eget), 200 dekar innmarksbeite (150 dekar eget)
Mjølkepris 2020: kr 5,65 – fettprosent 4, 47, proteinprosent 3,49
7 728 liter per årsku levert
Avdrått 9 327 EKM
27 kg kraftfôr per 100 kg
80 MJ i grovfôropptak
Aktuell for høgt tørrstoffnivå i mjølka

To slåtter, og det som Tore Killi Moastuen betegner som ikke «all verden» til grovfôr viser seg å fungere godt i praksis. Hver dag i innefôringsperioden mikses en bunt 1.slått, en bunt 2. slått og en bunt grønnfôr høstet ved deigmodning. Samme rasjon hver eneste dag gjennom innefôringsperioden gir stabilt vommiljø, og det er nok fiber i rasjonen. På mitt spørsmål om treslåttsystem vurderes på deler av arealet svarer Tore at da ville det trolig vært nødvendig å kjøpe inn fiberkraftfôr. Det ble testet i 2018 og så langt frister det ikke. Det ble mye kjøring for ei relativt lita avling. Tore er usikker på om det kan svare seg i forhold til drivstoff og arbeid.

Grovfôrdyrkinga

Tore Killi Moastuen har funnet ei oppskrift som fungerer godt og det gir en god mjølkepris.

Foto: Privat

Tore har faset ut roundup-sprøyting og sprøyting mot frøugras. Arealet som skal tas opp høstpløyes, og neste vår sås det 3 kg Spire surfôr vintersterk sammen med 4 kg bygg. Arealet høstes etter om lag 100 dager og gir et spennende fôr som består av friskt gjenlegg sammen med stivelsesrikt bygg. Primært var det for å unngå sprøyting at Tore startet med dekkvekst, men nå har det og blitt en viktig del av fôrseddelen. Hvert år setter han opp bestilling på 300 slike bunter. Enga snus relativt ofte, hvert 3–4 år, for å unngå etablering av rotugras. Ei frisk eng med de artene som er sådd og tett plantedekke er viktig for god avling

Kraftfôrnivå

Tore setter sin lit til fôringsrådgiveren til å vurdere kraftfôrnivå ut fra fôrprøver og kvote. Det brukes to kraftfôrslag, ei Favør-blanding basert på mye norsk korn i botn og Premium på toppen. Tore forteller at etter 120 dager og oppnådd drektighet brukes det bare Favørblanding, og kraftfôrnivået i seinlaktasjonen er relativt lavt. Nivået for kraftfôr per 100 kg EKM har de tre siste årene ligget på 27, noe som Tore er fornøyd med. Energinivået i grovfôret er relativt middels, men tilbudet er bra. Hver dag reingjøres fôrbrettet og restene skyves nedover fôrbrettet til sinkyr og store kviger. Tore anslår at det ligger igjen 20 prosent av det fôret som er kjørt på. Grovfôret kjøres inn en gang per dag med Avant direkte fra fôrmikser.

Forbedringsmuligheter

Tore forteller at han har vært redd for å ikke ha nok dyr til rekruttering. Derfor har han ofte inseminert alle med NRF- sæd for å sikre seg. Det har resultert i at det blir satt på kviger etter kyr som en ikke burde rekruttere etter. Tore sier at jur og bein er stort sett bra nok, han har Avlsplan Super så han unngår de verste fellene, men han ser at han kunne ha utnyttet dyrematerialet på en mye bedre måte, med å bruke bruksdyrkryssing. Han fôrer fram halvparten av oksene, resten blir solgt til liv. Oksene slaktes ut ved 13–15 måneder nå. Dette er et område Tore ønsker å ha mer fokus på. Så langt har fokus vært mjølkeproduksjon, fylle kvote og få fjøset til å flyte etter at det ble bygd og satt inn robot og ikke minst at det har vært mye fokus på jordvegen.