Redusert avstand mellom første- og andreslått

Basert på en analyse av de historiske dataene ble det satt et mål

på at OMD i førsteslåtten i 2021 skulle være mellom 78 og 80 prosent, noe som førte til at førsteslåtten skulle høstes på 475 døgngrader. I tillegg ble det satt et delmål om at råproteininnholdet i graset skulle være over 17 prosent, noe som også førte til endret gjødslingspraksis. Forsøksdata og analyser fra Lodviken viser at andreslåtten risikerer en lav OMD, noe som sannsynligvis skyldes en høy gjennomsnittlig døgntemperatur midtsommers mellom første og andreslåtten. Det ble derfor bestemt å redusere avstanden mellom slåttene, og målet for OMD var det samme som for førsteslåtten. Målet var derfor å høste andreslåtten på 450 døgngrader mellom første og andreslåtten. En kortere avstand mellom de to slåttene vil forlenge høstevinduet mellom andre- og tredjeslåtten, noe som vil kompensere for risikoen for lavere totalavling. Det vil også sikre en god mulighet for å få til grovfôr med høy energiverdi på alle slåttene da tredjeslåtten er mindre påvirket av temperatursummen. Selv om temperatursummen la føringer for slåttetidspunktene ble informasjonen kombinert med visuelle inspeksjoner av enga med høydemålinger og biomassekart fra Yara Attfarm (satellittkart) for å vurdere avlingsnivået.

Målene ble nådd

Resultatene viste at førsteslåtten ble høstet ved 469 døgngrader med en OMD på 79,2 prosent og et råproteininnhold på 202 gram per kg tørrstoff. Andreslåtten ble høstet på 430 døgngrader med en OMD på 78.8 prosent og et råproteininnhold på 195 gram per kg tørrstoff. Antall dager mellom første og andreslått var 26. Graset ble høstet med en John Deere 8500 finsnitter med påmontert HarvestLab 3000 som gir mulighet for å registrere avlingsmengde. Avling for første-, andre-, tredje- og fjerdeslåtten slåtten ble målt til henholdsvis 515, 323, 365 og 149 kg tørrstoff per dekar.

Slåttetidspunkt etter planlagt temperatursum

Erfaringene fra undersøkelsen viser at det er mulig å treffe målene for fordøyelighet og råproteininnhold ved å styre slåttetidspunktet etter planlagt temperatursum. Metoden gir også et godt grunnlag for fortløpende å vurdere når høstingen bør gjennomføres. Det gir en bedre forutsigbarhet og planlegging av slåttetidspunktet. Undersøkelsen viser også at det er lite hensiktsmessig å gå ut med generelle anbefalinger mellom temperatursum og høstetidspunkt. Det er helt nødvendig å kalibrere til gårdsspesifikke verdier. Et første steg er å skaffe seg et eget erfaringsgrunnlag mellom oppnådd temperatursum og historiske slåttedatoer. Hvis man i tillegg har fôranalyser som representerer de ulike slåttene har man et godt utgangspunkt for videre planlegging og å sette seg mål for høstetid.

Dataverktøy for å beregne temperatursum og slåttetidspunkt

For å utnytte informasjonen fra værdata til prognosering og vurdering av slåttetidspunktet trengs det dataverktøy. I dag er værdata lett tilgjengelig gjennom ulike løsninger, både gjennom offisielle og private målestasjoner. En utfordring er å gjøre dem relevante i forhold til konkrete behov og å lage gode og brukervennlige bondeverktøy. Nibio har utviklet flere interessante løsninger og en av dem er Roughage nutrition model (https://www.vips-landbruk.no/roughage/nutrition/) som benytter en vekstmodell for gras i kombinasjon med værdata for å prognosere avlingsmengde og graskvalitet. Eana Skifte (https://www.eana.no/eana-skifte) har også utviklet en løsning som benytter en kombinasjon av historiske data og oppdaterte værmeldinger for å beregne temperatursum og gjennomsnittstemperatur som vurderes i forhold til slåttetidspunkt. Værdataene relateres til skifter som er registrert i programmet. Figur 5 viser eksempel fra Lodviken gård i 2021. Den blåe heltrukne linja viser temperatur fra beregnet vekststart om våren og den stipla blå linja viser 9-dagers værvarsel. Den oransje linja viser gjennomsnittlig døgntemperatur. De blå sirklene vise når graset er høstet på skiftet.

Temperatursum gir godt beslutningsgrunnlag for høstetidspunkt

Erfaringene fra vekstsesongen 2021 viser at å få presentert temperatursummen fortløpende i en figur gir et godt grunnlag for å vurdere målet for høstetidspunkt. Det gir også et bedre grunnlag for å treffe ønsket energi og proteininnhold i graset. Et godt digitalt verktøy gir gode muligheter for bedre å planlegge og gjennomføre grovfôrproduksjonen.