Bedre arbeidsmetoder og rutiner

Det er noe vi prøver å strekke oss etter hele veien, det å ville bedre arbeidsmetoder og rutiner.

Tenker at vi som bønder kanskje er litt for dårlige til å se på det å drive gård som en arbeidsplass. Det blir nå liksom en livsstil da, som gjør det så enkelt å “la humla suse”. Jeg tror så absolutt ikke det skader om vi tar et snev av arbeidslederrollen litt seriøst og at vi bevisst tenker oss om, ser etter forbedringer og gjør noen nye valg innimellom. Det er nok både sunt og nødvendig for å opprettholde motivasjonen.

Fastlegeordning

Vi tok nylig en telefon til dyrlegen vår for å høre om vi kunne innføre en fast ordning. Jeg har lite erfaring å utveksle ennå. Men tanken er at ho kommer fast en gang i måneden for avhorning av kalvene, og vil da samtidig ta andre ting som eventuelt bør sjekkes. Det er jo innimellom småting som man ikke ringer etter dyrlegen for. Men både for økonomi og dyrehelse tror vi det kan være gunstig å få tatt disse tingene også, og tenker at det vil bli gjort når vi har et fast avtalt besøk hver måned. Så dette ser vi fram til.

Bondeopprør og endringer i næringa

Vi er nok de fleste av oss litt påvirket av den tiden vi står i nå. En vanskelig tid som bonde. En tid hvor det straks er stortingsvalg, et valg som kanskje vil ha stor påvirkning for oss. Og Bondeopprøret er en viktig kampsak, men vi tror kanskje at dette opprøret har en litt glemt bakside. Det er så mye oppe i mediene nå at de fleste får dette med seg både en og to ganger. Man går nå mye alene, i hvert fall mange bønder gjør det. Kanskje er egentlig hverdagen grei, tenker man. Men så kommer historiene fram, debattene og følelsene som er litt vonde. De minner oss på ting vi kanskje ikke har tenkt så nøye over. Og misforstå meg rett, det er voldsomt viktig å få røska løs litt i det, fortelle ekte historier og være ærlige. Jeg håper virkelig det når fram, og at det blir en lettere økonomisk hverdag for bonden. Enten om han/hun er liten eller stor, på fjellet eller på Jæren.

Kommer ikke på inntektstoppen

Jeg tror nok at de fleste bønder innser at man ikke kommer på inntektstoppen i kommunen om man er “bare” bonde, men personlig er det ikke det det handler om. Vi trenger rettferdighet. Rettferdighet både for dyr og for mennesker. Vi må ha råd til å kjøpe oss litt arbeidshjelp noen dager innimellom eller en helg. Vi må kunne bruke den tiden det tar å stelle alle dyrene, og vi må ha en forsvarlig lønn for strevet vi gjør. Strevet vi selv har valgt å drive med, men som øker gapet mellom inntekter og utgifter mer og mer.

Jeg så for en tid tilbake en liten plansje om antall typer vann solgt på flaske hos Meny, kontra antall typer melk solgt på kartong hos Meny. Gjennomsnittspris på vann per liter er 32 kroner og gjennomsnittspris på melk er 19. Det er skikkelig urovekkende å tenke på at liters prisen på vannet er vesentlig høyere enn prisen per liter melk. Tenk på ressursene som må til for å skape en liter melk.

Noe må gjøres!

Studietur til Trøndelag

I påska ble det gjennomført studietur til Trøndelag, tross restriksjoner. Jeg og min sparringpartner var svært nøye på smittevern, og stoppet ikke innom butikker helt fra Sørlandet til Trøndelag. Så bilen var full av proviant.

Altså for en tur! Jeg er sjelden stum, men turen over Dovrefjell på vei hjem var så magisk at det kom en tåre i øyekroken. Midt oppe på vidda, i skinnende sol og blikkstille vær satt vi bare og nøt hvert et sekund. Det er noe av det vakreste jeg har sett.

Men det var selvfølgelig ikke det reisen skulle dreie seg om. Det var lokalmat, meieriprodukter og gründere på bygda, og det skal jeg si vi fikk oppleve! Reisen var nøye planlagt og med Innovasjon Norge med på en liten idéfase fikk vi besøke lokale aktører i Trøndelagsområdet.

Det som sitter aller best i minne er den fantastiske matkulturen som beveger seg i disse områdene. En ordentlig kjærlighet for det lokale, det norske, kvaliteten og menneskene bak maten. Det gjør meg så glad! Hvor enn vi kjørte sto det stadig nye skilter langs veien med `lokalmat, `gårdsbutikk`, `ysteri`og mye mer. Og det beste av alt; alle spilte på lag. Alle brukte hverandre til å nå langt, til å vise fram norsk matkultur og reiseliv. Og de produsentene som foredlet melkeprodukter hadde alle sammen Tine med seg på laget, det er fint å se! Vi som turister satt veldig stor pris på framsnakkingen vi fikk vitne. Det ble uten tvil en opplevelse for livet.

Kom hjem litt klokere

Vi tok med oss mange ideer på veien, enda flere spørsmål, og kom hjem litt klokere enn da vi reiste. Jeg fikk masse inspirasjon og glede til å jobbe videre med noe av det vi har lyst til. I mellomtiden, mens vi venter valgte vi å begynne med det vi allerede har…

Og det ble et ca. 10 kvadratmeter stort selvbetjent gårdsutsalg langs veien mellom huset og fjøset vårt. Her har vi nå kjøtt og egg fra egen gård og ellers har vi fått inn varer fra andre lokale aktører i området. Vi har lyst til å holde oss så lokale som mulig, i alle fall norske.

Det har naturlig nok vært mer besøk i sommer enn det vil være utover høsten, så vi har flere leverandører på vei inn, og vi kommer til å holde god aktivitet mot juletider.

Vi håper nærområdet og interesserte kunder er klare for et lite, men koselig utsalg.

Responsen i sommer på Lindesnes Gård sin gårdsbutikk har vært overveldende. Vi setter så pris på alle som stikker innom oss. Og forhåpentligvis hjelper vi til å bidra litt med bevissthet rundt mat, matproduksjon og matvalg.

Jeg ønsker dere en fin høst. Nyt litt godt vær, regn på ruta og gi ei ku et vennlig stryk.