Beiter i allmenning

Når kalvinga er over og dyra skal slippes på beite, har ikke Henny og Kjell Ingar noe beiteplass hjemme, så for dem er almenninga og utmarksbeite avgjørende for å drive denne produksjonen. I Løten er det bygdeallmenning hvor de har beiterett, dessuten fikk de kjøpt til ei seter med egen inngjerdet setervoll. Her kan de slippe dyrene ei ukes tid før de slippes i utmarka – og her oppbevares saltstein. Dette gjør at dyra får en viss tilhørighet der en ønsker å ha dem. I Løten allmenning, som i mange andre beiteområder, er det for lite dyr i forhold til beitegrunnlaget. I år har i grunnen dyra til Henny og Kjell Ingar gått mye for seg selv etter at en nabo ga seg med kjøttfe, «de blandet seg med kuflokken som hører til ei melkeseter, ellers har de stort sett gått rundt og spist bare det beste de har funnet. Flokken kommer hjem og er i god form!»

God nytte av beitesamarbeid

Men selv om dyra ikke menger seg mye med andre flokker, så føler brukerne på Karterud at de har god nytte av beitesamarbeid likevel. Det er et felles beitelag for sau og storfe i Løten og naboalmenninga Vang. Beitelaget har blant annet ansvar for sperregjerde ned mot bygdene og for utlån av radiobjeller. – Vi opplever at folk ringer og sier ifra om de ser noe som ikke er som det bør, dyr på feil sted eller slikt noe, sier Henny.

Løten allmenning er kanskje kjent for flere som et sted med til dels store tap av sau til rovdyr. Men Henny har inntrykk av at i år har dyra fått beite i fred. – Vi har telesporbjeller på 20 av dyra, og har på den måten en viss oversikt over hvor flokken befinner seg og om det er mye bevegelse i flokken. En blir litt opphengt i å følge med dyra. Drømmen er på sikt Nofence, for vi går mye med dyra langs veger for å følge dem dit vi helst vil ha dem i løpet av sommeren. Men Nofence blir det ikke riktig ennå.

Sanking

Sist helg ble alle dyra hentet hjem fra beite – litt tidligere enn de må. Men det var greit å få de hjem nå, både fordi kyrne skal drektighetsundersøkes, og fordi de største oksekalvene faktisk kan gjøre seg skyldig i farskap. Selve lastinga og transporten av dyra hjem gikk helt knirkefritt. Henny trekker fram betydningen av gode dyrebilsjåfører som essensiell. – Rolige, kunnskapsrike folk som vet hva de driver med er en trygghet for oss, og et svært godt bidrag til forenkling av jobben og god dyrevelferd!

Rutiner ved innsett

Når dyra kommer hjem samler de dem i fjøset, fjerner telesporbjellene og sjekker tilstanden på alle. Allerede nå starter planleggingen og vurderingen av hvem en skal beholde selv, hvem en vil selge til liv og hvem som skal gå til slakt. Henny og Kjell Ingar selger en god del til liv. Men de kommer ikke til å selge ei eneste kvige til liv som de ikke hadde vurdert som noe de kunne tenke seg å beholde selv. Men før den endelige avgjørelsen om hvor mange en ønsker å beholde tas, kommer dyrlegen og drektighetsundersøker kyrne. Det er avgjørende for hvor mange de har plass til å beholde.

Så skal kalvene deles ifra. I fjor forsøkte de å benytte Quiet wean (bøyle som hindrer amming) på noen, og opplevde at dette var veldig fint. Så ønsket er å benytte det på hele gjengen. Uten slike hjelpemidler er det rauting og bråk i to døgn.

Fôringa utfordrende

En av de største utfordringene Henny som er den som håndterer dyra mest ser, er fôringa rundt avvenning. – Vi har lært at kua bør fôres godt i forhold til drektigheten på dette tidspunktet, samtidig ønsker vi å få ned melkeproduksjonen. Men det har gått greit, vi har ikke fått jurbetennelser eller slikt noe.

Fordi brukerne på Karterud har kjøpt inn okse fra fenotypetesten på Staur, har besetningen rød status i BRSV/BCoV-sammenheng. Men de vil ta blodprøver for å finne ny status nå etter utmarkssesongen.

Oppmerksom ku

Henny er svært glad i dyra sine, og opplever at hun lærer noe nytt hver dag. En av kyrne er ekstra oppmerksom – om noe skulle være unormalt i flokken så «gjeter» hun folket sitt. – Hun har oppdaget og sagt fra om både to navlebetennelser og sjuk kalv utenfor synsvidde før oss, så vi tørr ikke annet enn å sjekke litt ekstra om hun gir signal om at noe er uvanlig.

Alle er med i fjøset

På Karterud bor også de tre gutta til Henny og Kjell Ingar, og de er alle med i fjøset spesielt i forbindelse med kalving og sosialisering av kalver. Nå når dyra er kommet hjem er alle ivrige til å være med – tvillingene på to passer på at alle dyra har mat og eldstemann som akkurat har starta på skolen dropper gjerne Barne-TV til fordel for en inspeksjonsrunde i fjøset – det gir håp for fremtida.

På Karterud er det bare 15 dekar eid areal, så for å ha nok fôr til vinteren leier de om lag 100 dekar rundt i bygda, men brukerne er helt klare på at uten utmarksbeitemuligheten hadde det ikke vært mulig å drive med ammeku på Karterud.