Tema: Kjøttproduksjon

Avvenning av ammekalven

Beitesesongen avsluttes og dyra skal sankes hjem. Det er tid for å starte avvenning av kalven. Hvordan gjennomføre dette på en god måte?

Guro Alderslyst

guro.alderslyst@tyr.no

Etter at beitesesongen er avsluttet skal kalvene avvennes og da er det viktig med gode rutiner.

Foto: Vegard Urset

Avvenning kan skje fra kalven er 5 til 7–8 måneder gammel. Ved avvenning bør kalvene veies, og vektene registreres. Ei økonomisk ku er ei middelsstor ku som avvenner tunge kalver.

Kalvene inn på god fôring litt tidlig på høsten

Det kan ofte være lurt å sette kalvene inn på god fôring litt tidlig på høsten. Mordyra kan slippes ut igjen og beite lenger. Det kan også være lurt å varsle naboene om at det er avvenning på gang, da det kan medføre noe rauting og roping fra dyra. I forbindelse med avvenning er det viktig å bruke tid på kalvene, slik at de opparbeider seg tillit. Unngå brå overganger, ikke flytt dyra, ta ifra kalvene og endre fôringen samtidig. For å unngå knekk i tilveksten kan det være en fordel at dyra er tilvent kraftfôr før avvenning.

Vurder lusebehandling

Alle dyr som har gått på beite må sees over i forhold til skader og andre skavanker. Når det gjelder parasittbehandling er det spesielt lus en har fokus på. Lus er utbredt, og de aller fleste besetninger som ikke gjør noe aktivt for å bekjempe lus, har det. Særlig er pelslus utbredt. Salget av lusemidler øker år for år, men fordelingen av salget gjennom året viser at for mange behandler på feil tidspunkt, på etterjulsvinteren når lusa oppdages og skaden alt har skjedd. Riktig tidspunkt for behandling er på høsten før bestanden av lus øker. Det er vanskelig å påvise lus på høsten, men følgende besetninger bør behandles uansett:

  • Besetninger som ikke er behandlet på flere år

  • Besetninger som kjøper dyr

  • Besetninger som deltar på fellesbeite eller fellesfjøs deler av året

  • Besetninger som har annet omfattende samarbeid

Sjekk klauvene

Som en hovedregel har dyra det godt på beite når de lever i flokk og spiser det de selv ønsker når de ønsker. Selv om en fører tilsyn med dyra på beite, kan det være ting en må ta tak i når de kommer hjem. Hvordan er for eksempel klauvene? De har nok blitt naturlig slitt, men kan også få ulike skader fra å ha gått i alle typer terreng.

Noen dyr har kanskje vært utsatt for ulikt stress, som for eksempel rovdyr i løpet av beitesesongen – dette er det vanskelig å gjøre noe med for den enkelte produsent. Men det er greit å være klar over da slike episoder kan føre til at dyra endrer atferd ved handlinger som før har gått helt fint.