Tok store grep da kalvene kreperte
Nybygd fjøs i 2015, produksjonsøkning fra 70 tonn i båsfjøset til 350 tonn i dag. Ola Grøv opplevde å miste mestringsfølelsen. Hver tredje kalv døde eller måtte avlives.
solveig.goplen@geno.no
.jpg)
Grøv i Vang kommune i Innlandet
Ola Grøv
350 000 liter i kvote
350 dekar dyrket
Aktuell for å la kalven gå med mor helt fram til avvenning.
Garden Grøv ligger 540 meter over havet ved foten av fjellovergangen på Filefjell.
Buskap møter en smilende bonde en flott sommerdag i juli. Naturen er på det vakreste. Når adressa er Tyinvegen, så er det mye vær. Vegen til Lærdal er kortere enn vegen til Fagernes. Her, i et område med etter hvert få mjølkeprodusenter, er det å drifte et slikt foretak med 250 storfe og tilhørende grovfôrproduksjon en jobb som ikke passer alle. Etter utbygginga var Ola svært fornøyd. Overgangen fra bås til lausdrift med robot gikk bra og Ola la merke til hvordan dyra fikk utøve en mer naturlig adferd. Mekanisering med melkerobot, skraperobot og moderne fôringsanlegg gjorde arbeidet lettere fysisk og gleden over kamaovervåking av kalvingsbinge og det å styre roboten via mobiltelefonen ga frihet. Ola benyttet muligheten til å endre stelletidene i fjøset til å passe bonden. Likevel var han nøye med at det gikk ca. 12 timer mellom fjøsstellene.
Savnet en som kunne si klart i fra
Første årene etter utbygging gikk fint, 180 tonn, 230 tonn, fjøset fungerte godt. Men i 2019, da kvota økte til 350 tonn kom problemene. Kalvene var tilsynelatende friske ved fødselen og det gikk greit fram til 14. dagers alder. Deretter ble det bare svart. Opptur ved at kalvene responderte på antibiotikabehandling, for deretter å bli sjuke igjen på dag fire. Ola ser i ettertid at han rett og slett ikke klarte å avdekke de første tegnene til sjukdom slik at behandlinga kom i gang tidlig nok. Det ble mye prøving og feiling for å få kontrollen.
Kalven Odin er født 25/6, to uker senere møter Buskap Odin inne i løsdrifta.
– Jeg hadde jo alt erfaring med å slippe ut kua for å mjølke seg i roboten to ganger i døgnet, mens hun gikk i kalvingsbingen, det var noe jeg hadde gjort helt siden oppstarten, sier Ola.
Derfor var ikke veien så lang til å la kalven bli med ut i lausdrifta. Første kalven ble med ut i løsdrifta i desember 2019.
Ola Grøv er fornøyd med nyfjøset, som har en høg mekaniseringsgrad. Nå legger han ut kalve - boksene for salg.
500 dager med erfaring
Ola la merke til hvordan fjøset etter hvert begynte å fungere på en helt annen måte. Småkalvene fant sin naturlige plass og bestemte selv hvor kalvegjømmet burde plasseres. De fant seg rett og slett en plass på flishaugen i fôrsentralen som ble en yndet liggeplass. Der satte Ola opp sauegrinder, for å unngå at de kom seg inn på fôrbrettet. Ellers så er det en naturlig plass i flisdunga mellom liggebåsene på den doble liggebåsrekka, foran mor. Ola ble mer og mer fasinert den naturlige utøvinga av adferd, og fjøsstellet bar mer og mer preg av noe å glede seg over.
Ble mer og mer fasinert den naturlige utøvinga av adferd
Praktiske utfordringer knyttet til matriser og fôrtabeller
Hvordan håndterer en dette i fôringsystemet? Ola brukte sin sparringspartner i Norgesfôr, Lars Terje Nyhus. Hans løsning ble å lage ei gruppe som heter «Ammeku med kalv». Disse står på en fast kraftfôrrasjon i den tida de går med kalv - det blir ikke tatt hensyn til hvor mye mjølk som kommer over på tanken. Det er trolig bra fordi kalven drikker etter appetitt, og appetitten er stor på store friske kalver. Først testet Ola ut avvenning ved 40 dager og overgang til mjølkebar i håp om å levere mer til Tine. Det bød på mye plunder og heft, kalvene ville ikke drikke av gummipupp uten mye bistand. Derfor får de nå være med mor i hele mjølkefôringsperioden på 60 dager.
Da flyttes ammekyrne over i de ordinære gruppene og «avstraffelse etter synkende mjølkemengde» er utsatt slik at de får muligheten til å vise hva de er gode for fram til 100 dager.
Veterinærstudent Hannah Øelven Andersen har vært i praksis hos Ola en måned nå. Hun har lært mye om kalvingsforløp, ku/kalv og adferd hos storfe. Hun har tidligere ingen erfaring med storfe.
Ola gir ros til sambygdinger som har gjort det mulig med utbygging av Grøv. Gården har 70 000 egen kvote og 60 dekar egen jord, og er helt avhengig av fornuftige leiepriser
Avvenning skjer i dag brått
I dag avvennes kalvene på 60 dager, og det er noe stress særlig knyttet til mor når kalven tas fra. Kalven er absolutt sterk nok og er i gang med å spise både kraftfôr, vann og grovfôr. Kalven hermer etter mor og lærer seg fort det meste av fasilitetene. Kalvene står ellers oppe i liggebåsen for å nå opp i det store drikkekaret. Ola har opplevd at mor «ikke gir ned mjølk», så det er viktig å følge opp mor de første dagene etter avvenning for å sikre at hun tømmer seg tilstrekkelig. Som oftest går det helt greit fordi mor både er vant med å gi mye til kalven og litt til Tine.
I sommervarmen får kyrne tilgang på en svalende dusj. Svarte kyr har en preferanse for vannet som forstøves via en gammel spøytebom.
Celletallsmåler på robot
Ola forteller at han sliter med motivasjon for å ta ut ordinære kukontrollprøver. Etter at han monterte celletallsmåler så syns han at han har så god styring med hvilke kjerter som skal på tanken. Svinnet blir minimert og i Ola sitt tilfelle som har mor og barn sammen så er det ingen kalver som kan drikke den utskilte mjølka. Ola er heller ingen tilhenger av og gi celletallsmelk til kalvene. Den mjølka bør kasseres.
– Kukontrollen er per i dag viktig for avlsarbeidet, og det jobbes med at data som er tilgengelig kan brukes. Jeg bruker okse på kvigene for å sikre at alle blir drektige og at jeg får mulighet til å sortere hvem som skal få bli med videre til laktasjon nr. to. I et klimaperspektiv så bør kyrne kunne overleve flere laktasjoner. Slik jeg ser det så er det beina som er svakest hos NRF-populasjonen, sier Ola. - Kukontrollen må fortsette og moderniseres så mye som mulig slik at alt hentes ut mest mulig automatisk fra styringssystemene på robotene, for å redusere dobbeltarbeid, avslutter han.
Ola har i år flyttet beitet, slik at det skal bli enklere for kyrne å beite i tillegg til en stabil fôrrasjon på fôrbrettet
Landbrukspolitikk
Ola stiller seg uforstående til at ikke mer av storfekjøttet kan produseres med opphav i mjølkeproduksjon. Ved å la kalvene gå med mor får kalvene en boost til å vokse, mengden melk som leveres senkes og det er behov for noen flere kyr for å fylle kvota. Ola vil prioritere dyreflyt og god nok plass slik at fjøset fungerer best mulig. Fokus på en mest mulig stabil fôrkvalitet og bruk av mye norskprodusert kraftfôr, mener Ola er framtida.