Nitrogenutskilling

Nye beregninger Teagasc har utført i Irland har kommet fram til at den årlige utskillingen av nitrogen pr. ku er på 89 kg, mens tidligere beregninger var 85 kg. Bakgrunnen for at dette har kommet opp er nitratreguleringer for landbruket i Irland som innebærer et tak på nitrogenutslipp pr. dekar (i utgangspunkt 17 kg/dekar, men kan utvides til 25 kg/dekar på visse vilkår). De som komme rover taket må enten redusere dyretallet eller spre gjødsel på annet areal.

www.agriland.ie

Krav til kalveavdeling

Taylor Leach skriver på det canadiske nettstedet dairyherd.com om fem krav til en velfungerende kalveavdeling. For det første må ventilasjonen være slik at frisk luft fordeles jevnt på kalvenivå i hele avdelingen. Utfordringen er å fordele nok frisk luft uten at det blir trekk. Krav til kalve-komfort er punkt to. Liggeunderlaget er svært viktig – spesielt i melkeperioden. Kalven skal ligge på et mjukt og rent underlag som absorberer fuktighet. For det tredje må kalvene beskyttes mot ekstrem varme, kulde, fuktighet og vind. For det fjerde er renhold viktig uansett hva slags type kalveavdeling en har. Rene omgivelser reduserer smittetrykket kalven skal takle. I et urent miljø må kalven bruke energi for å stå imot smittestoffer i stedet for å bruke energien til vekst. Til slutt må kalveavdelingen være arbeids­effektiv. Rekrutteringskostnadene utgjør 15 til 20 prosent av de totale kostnadene i melkeproduksjonen, og arbeidskostnadene er den nest største utgiftsposten i kvigeoppdrettet.

www.dairyherd.com

Stor variasjon i EKM/timer arbeid

Tall fra KvægNøglen i Danmark viser at det i gjennomsnitt produseres 450 kg EKM pr. arbeidstime. Men det varierer fra 200 til 600 kg EKM pr. arbeidstime. Arbeidstimene er inkludert eierens/eiernes egeninnsats, men fratrukket arbeid ute på jordene. Kvægbrugskonsulent Peter K. Møller anbefaler å skaffe seg en oversikt og hvordan en selv ligger an. En måte er å registrere timetallet for hver oppgave som utføres over minst to uker. Optimering av tidsbruken har stor effekt. For eksempel vil fem minutter spart ved hver melking tilsvare 60 timer i året. Det er åtte dager som kan brukes til ferie eller til å gjøre andre oppgaver bedre.

Kvæg 6/2021

Teknologi oppdager sjuke kalver

Et skotsk forskningsprosjekt fulgte 100 oksekalver fra de var 8 dager til de var 42 dager gamle. Kalvene gikk med aktivitetsmåler. Allerede tre dager før en kalv viste kliniske symptomer på lungebetennelse sank besøkene ved melkeautomaten med 33 prosent. To dager før klinisk sjukdom endret liggeperiodene seg, og i snitt steg liggeperiodene fra 56 til 75 minutter.

Kvæg 6/2021

Storfekjøttforbruket vil øke mest i USA

Prognosene til USDA (det amerikanske landbruksdepartementet) viser at fram til 2025 vil storfekjøttforbruket pr. innbygger i USA øke mer enn både kylling og gris. Mens storfekjøttforbruket skal øke med 2,7 prosent fram til 2025 sier prognosen at kylling vil øke med 2,3 prosent og gris med 1,7 prosent. Økningen forklares med at økt produksjon av storfe- og svinekjøtt vil senke prisene og dermed øke forbruket. Helse eller klima er ikke ut til å påvirke prognosene for kjøttforbrukets utvikling.

www.farmingportal.co

Tyske kalver må være 28 dager før transport

I løpet av neste når må tyske melkeprodusenter forberede seg på å beholde kalvene litt lenger før de selges. Tyske myndigheter har bestemt at kalver ikke kan transporteres før de er 28 dager. Dagens krav er 14 dager. Bakgrunnen er hensynet til dyrevelferd. Ved to ukers alder faller konsentrasjoner av de antistoffene kalven har fått via råmelken, mens kalvens eget immunsystem ikke fungerer skikkelig før ved fire ukers alder. Derfor er kalver ekstra sårbare for infeksjoner i alderen to til fire uker og transport til ny besetning bør unngås.

www.landbrugsavisen.dk

Kompromiss aldri på vanntilgang

Ei melkeku må dekke 60 til 80 prosent av vannbehovet ved opptak fra drikkekar. Det som avgjør om tilgangen er tilstrekkelig er plass (antall cm drikkekar pr. ku), tilførselskapasitet til vannkar, plassering av drikkekar og vannkvalitet. Det hjelper ikke om det er nok cm drikkekar pr. ku hvis tilførselen er så dårlig at kua må vente på at karet fylles eller at karet er plassert i en tverrgang som er for smal til at kua kan drikke uforstyrret samtidig som andre kyr passerer. Tidsstudier har vist at mens ei ku i et båsfjøs drikker 14 ganger om dagen, drikker kyr i løsdrift bare 7 ganger. Tiden brukt til drikking vil variere fra 10 til 60 minutter pr. døgn. Tilstrekkelig tilgang til vann gjør at kua bruker mindre tid på å drikke – og har mer tid til å ete og hvile.

Hoard`s Dairyman 25. april 2021

Innbyttetilbud fra ­Heatime til Senshub

Er du Heatime-bruker, men ønsker å gå over til SenseHub? Nå har du muligheten for et bytte med en god rabatt. SenseHub er den nyeste generasjonen av Heatime aktivitetsmåler. SenseHub har flere funksjoner og er mer brukervennlig enn Heatime. Løsningen er også betydelig rimeligere. Kort sagt: Med SenseHub får du mer for pengene! Se mer info her: osid.no/fordeler-med-sensehub

Sjekkliste for å oppnå mer protein i grovfôret

Sørg for oversikt og vær systematisk

Hva er avlingsnivået og hvordan er kvaliteten hos deg?

Bruk registreringer, notater, rådgivere og analyser aktivt.

Lag målsettinger for avling, kvalitet og lønnsomhet.

Lag lister med prioriterte forbedringstiltak.

Varier dyrkingsintensiteten mellom skifter.

Forny enga jevnlig og sats på god jordkultur.

Er det mulig med økt høstekapasitet gjennom maskinsamarbeid?

Anders Rognlien i Yara i Gjødselaktuelt nr. 1/2021

Nytt om jurbetennelse

En dansk undersøkelse viser at det er andre bakterier i juret hos kyr med subklinisk jurbetennelse (høyt celletall) enn hos kyr der det har utviklet seg til en klinisk betennelse. Hos celletallskyrne fant forskerne stafylokokker og corynebakterier, men ikke de vanlige mastittbakteriene Stahp. aur. , E. coli og Streptokokkus uberis . En av forskerne, Lærke Boye Astrup, sier til Kvægnyt at dette kan gjøre at en må tenke nytt rundt mastittbehandling. Hun mener det kan være noen bakterier som holder juret friskt og at det vil være uheldig å behandle slike bakterier. Fokus bør derfor flyttes enda mer over på management, og i neste fase av prosjektet skal managementrutiner i de 88 besetningene som er med kobles sammen med bakteriedata. Målet er å komme fra til skreddersydde managementstrategier for jurhelse tilpasset den enkelte besetning.

Kvægnyt 11/2021

En verden uten kyr

I rapporten «A World Without Cows: Imagine Waking Up One Day to a New Reality” har Mitch Kanter og Donald Moore fra Global Dairy Platform, sett på hvordan en verden uten kyr ville arte seg. Ernæringssituasjonen ville bli dårligere, og de fattigste ville rammes hardest. Meieriprodukter står for 5 prosent av energien og 13 essensielle aminosyrer i kostholdet. Økologien ville lide fordi storfe er beitedyr og 70 prosent av jordbruksarealet er permanente grasarealer som ikke egner seg til å produsere matvekster. Effekten på klimagassene ville bli begrenset siden storfe globalt står for bare 3 prosent av utslippene, som er lite sammenlignet med energisektoren (25 prosent), industri (21 prosent) og transport (14 prosent). 600 millioner mennesker som bor på 133 millioner melkebruk verden. En verden uten kyr ville eliminere alle jobber knyttet til disse gårdene som ikke lenger ville ha noen eksistensberettigelse.

www.edairynews.com

Ringvirkninger av melkeproduksjon

Det er ikke bare i Norge vi er opptatt av å få fram alle ringvirkningene melkeproduksjonen har. Økonomi- og managementrådgiver Katelyn Walley-Stoll i New York-regionen i USA skriver at studier viser at for hver dollar melkebonden omsetter skapes det 2,29 dollar for lokalsamfunnet. Et 100-kyrs bruk vil ha økonomiske ringvirkninger på 2,78 millioner dollar og direkte eller indirekte skape 29 arbeidsplasser.

www.edairynews.com

Melkeerstatningen bør inneholde melkeprotein

Det har stor betydning hva slag protein melkeerstatningen inneholder. Melkeprotein er enten kasein eller myseprotein som har meg høy fordøyelighet (90 – 97 prosent). Forskjellen er at kasein danner koagel i løpen og gir mer metthetsfølelse enn myseprotein. Melkeerstatninger med myseprotein kan derfor gi høyere opptak av kraftfôr mellom melkemåltidene, noe som vil være en fordel ved avvenningen. Planteprotein er vanligvis enten hvete- eller soyaprotein. Fordelen er at det er billigere, og ulempen at kalven utnytter det dårligere. Små mengder kan gi store utslag. Hvis melkeerstatning med 22 prosent råprotein inneholder 5 prosent hvetegluten med 75 prosent proteininnhold vil planteprotein utgjøre 17 prosent av totalproteinet. Spesielt til kalver under 3–4 uker bør en unngå melkeerstatninger med planteprotein.

Kvægnyt 11/2021

Finland passerte 10 000 kg

Finland hadde i 2020 en gjennomsnittlig avdrått i kukontrollen på 10 771 kg EKM/ku/år. 80,1 prosent av kyrne (204 792) var med i den finske kukontrollen. Livstidsytelsen oversteg for første gang 30 000 kg da den i 2020 var på 30 612 kg.

Mælkeproducenten 3/2021

Bare melk til kalvene

Som en del av sin bærekraftsstrategi krever det største samvirkemeieriet i Østerrike – Berglandmilch – at leverandørene etter 1. april kun gir kalvene melk og ikke melkeerstatning. Leverandørene kan heller ikke bruke GMO-fôr, glyfosat (Roundup), fôr med palmeolje eller fôr som kommer fra oversjøiske områder.

www.berglandmilch.at