Mye kjøring

Samdrifta leier 150 dekar av kommunen. Dette arealet som de selv har dyrket opp ligger 2 mil unna fjøset. Med en times kjøring tur/retur blir det mange timer på traktorsetet både med møkkvogn og rundballehenger. På arealet nærmere fjøset spres husdyrgjødsla med slangespreder.

- Vi har planer om å bygge kum ved leiearealet. Siden det er vanskelig å få snudd der for lastebil med henger må vi kanskje fortsatt kjøre selv, men da kan vi gjøre det på roligere tider i året, sier Gunnar.

Eskild legger til at han har tenkt litt på investering egen lastebil og container, men at det nok blir en for kostbar løsning.

Alt i rundball

Samdrifta eier høsteutstyret selv, og alt legges i rundball. Eskild forteller at de har hatt planer om å bygge plansilo som utbygg fra fôrsentralen i enden av fjøset. Utesilo har også vært diskutert, men konklusjonen ble at med kystklimaet de har på Vega ville det fort bli klinete. Utfôringen skjer med stasjonær mikser og skinnegående fôrvogn som også fôrer ut kraftfôr til ungdyra. De lånte en gang en bobcat for å kjøre ut fôret, men de fant ut at det tok mye tid pluss at det ga dårligere kutrafikk. Når fôrvogna kommer på sine turer møter kyrne opp, mens responsen var dårligere da de kom med bobcat`en. De angrer ikke på at det ble bygd en romslig fôrsentral. En av fordelene er at det er god plass til lager av blant annet tørrmelk og strø

Satellitt og høstetidspunkt

Målet på grovfôrsiden er å høste tidligere og kunne spare kraftfôr. Eskild forteller at de i år sparer en kg kraftfôr pr. ku pr. dag på grunn av tidlig høsting i fjor. Før har de startet slåtten ved begynnende skyting, men er det drivende vær kommer ofte det som blir slått til sist for langt i utviklingen. Derfor vil de nå prøve å begynne slåtten ved stengelstrekking og stubbe høyere. For å øke slå-kapasiteten har de kjøpt sidemontert slåmaskin med tanke på å montere frontslåmaskin senere. Kapasiteten ligger på 250–300 baller pr. dag, og som Gunnar kommenterer «slåtten går greit den helt til en kjører sundt». Vanligvis presses graset dagen etter slått. Da rakes tre strenger sammen, og det er ikke ønske om at tørrstoffprosenten skal komme over 30 for blir det tørrere minker fôropptaket. Værforholdene gjør at andreslåtten ofte er vanskeligere å få tørr. I formikseren blandes det hele tiden med baller fra både første- og andreslåtten. Det tas fôranalyse av miksen flere ganger gjennom vinteren for å sjekke at det som fôres ut holder stabil kvalitet og for å få riktig kraftfôrtildeling. Kraftfôret gis bare i roboten og kraftfôrautomatene.

AtFarm

I år har de for første gang prøvde AtFarm for å få mer presis fordeling av mineralgjødsla basert på satellittbilder av enga. De har ikke investert i ny gjødselspreder slik at justeringen skjer ved farten på traktoren automatisk økes eller senkes. Eskild forteller at de legger inn antall kg nitrogen de ønsker å spre pluss en maksimum- og minimumsverdi. Fargen på graset på satellittbildene sier noe om biomassen, og forskjeller innen samme skifte som blir delt opp i ruter på 20 x 20 meter. Eskild sier at de i år så relativt liten forskjell, men at ytterkantene mot utmark var dårligere og at det er potensial til å øke avlingene der. Eskild og Gunnar mener at avansert gjødselspreder er en type utstyr som passer til enten å leie eller eie sammen med andre. Inntjeningen vil ligge i reduserte kostnader til kraftfôr og mineralgjødsel. Av husdyrgjødsel spres det ca. 6 tonn før 1. slått og 5 tonn etter. I tillegg kommer 50 kg mineralgjødsel 25-2-6 før og 30 kg etter 1. slåtten. I regi av grovfôrprosjektet til Tine tas det grasprøver hver tredje dag fra 14 dager før slåtten. Ei rute er gjødslet ekstra og skal sammenlignes med resten av skiftet som er mer moderat gjødslet for å se om gjødselnivået er riktig.

Snur 100 dekar hvert år

100 dekar av engarealet snus hvert år. De dårligste skiftene tas først, mens bra skifter får ligge lenger. Treslåttssystem har vært prøvd et år, men da gikk timoteien ut så det er ikke aktuelt å gjenta. I samarbeid med NLR prøver de i år ulike frøblandinger, for å se om det er alternativer til Spire surfôr som kan egne seg. På 30 dekar rundt fjøset som brukes til beite sås det inn raigras. Kyrne går ut og inn som de vil både dag og natt i beiteperioden, unntatt når det blir for bløtt. Kyrne behøver ikke gå lenger enn 200–300 meter til beitet lengst unna og kombinasjonen robot og beite har aldri bydd på problemer.