Investerte i egen dunk og ble eierinseminør

Ola tok eierinseminørkurs vinteren 2016. Dette ble gjort for å få inseminert kua til riktig tidspunkt. Han ønsket også å begynne med bruk av kjønnsseparert sæd og kjøttfesæd. Fordi det var forskjellige veterinærer som hadde semintjenesten i området måtte han kjøpe egen dunk for å få bruke de oksene han ønsket. Da følte Ola at han like greit kunne ta eierinseminørkurset også. Med god planlegging kan han plukke ut den oksen som passer best til hvert enkelt dyr uten å oppleve at dunken er tom for den oksen, som en kan risikere ved å benytte veterinær/tekniker.

Vil avle frem en flokk med «usynlige kyr»

Når Ola begynte som eierinseminør var planen å kjøre en strategi med ca. 30 prosent REDX, 30 prosent ordinær sæd og 40 kjøttfe. Det insemineres 1-3 ganger med REDX etter hvor bra kviga/kua er. Deretter gis det 1-2 forsøk med ordinær sæd. Enkelte dyr har også blitt inseminert med alternative melkeraser. Ola og Anne-Berit har testet ut krysninger med Brown Swiss, Holstein og Jersey. De synes det er interessant å prøve litt andre raser, og liker flere farger på kyrne. Krysningsavl er også en grei erfaring å ta med seg, for økonomiens del. Man får også med en krysningsfrodighet, selv om krysningene ikke har utmerket seg noe spesielt.

Målet med avlsarbeidet er å få en flokk med "usynlige kyr". Altså kyr som har god fruktbarhet og holder seg friske. Det eneste de ønsker at kyrne skal utmerke seg på er god ytelse og godt lynne, samt godt jureksteriør. De ønsker å beholde flest mulig kuer så lenge som mulig, og heller selge unna yngre dyr som livdyr. De eldste dyrene har ofte høyere melkeytelse.

Endret taktikk til 50/50 REDX og kjøttfe

Som eierinseminør er ulempen at man ofte blir sittende med et restlager av doser. Selv om det kommer nye okser, har man fremdeles igjen med noen gamle. Grunnen til at Ola og Anne-Berit opprinnelig brukte 30 prosent ordinær sæd i besetningen, var for å kunne levere oksekalver til Geno. De erfarte fort at mange av oksene i dunken ble for «gamle» til at kalvene kom opp som seminokseemner. Derfor valgte de å endre taktikk til å bruke omtrent 50/50 med REDX og kjøttfe. De opplever også at tilslaget på REDX er omtrent like bra som med ordinær sæd, og deres erfaring er at inseminering med REDX må skje nærmere eggløsning enn ved bruk av ordinær sæd.

Inseminering med REDX må skje nærmere eggløsning enn ved bruk av ordinær sæd

God butikk med REDX

Selv om enkelte opplever å ha litt flere omløp ved bruk av REDX, vil det likevel være god butikk for bonden, mener Ola. Ola og Anne-Berit har forsøkt å sette opp et regnestykke for å se på lønnsomheten. De mener at de tjener ca. 1 000 kr mer for hver oksekalv de selger, og at de vil tjene 1 000 kr mer pr. ku grunnet bedre genetikk. Med 60 kalvinger i året, gir dette et ganske bra overskudd selv om de bruker en del mer på sæd.

Den største fordelen med å benytte så mye REDX og kjøttfesæd er at man får muligheten til å velge og vrake i egen besetning. Det å få kvigekalver etter omtrent samtlige av det de anser som de beste dyrene gir en mye større avlsframgang, både i ren avlsverdi og når det kommer til rene bruksegenskaper. Bruk av REDX og kjøttfe er det enkleste grepet en melkeprodusent kan gjøre som raskt gir utbytte i forhold til investeringen, mener Ola og Anne-Berit.

Ola og Anne-Berit har ikke testet ut NRF-embryo enda. De har vurdert det flere ganger, men føler at embryoveterinæren bor litt for langt unna. De tror likevel de kommer til å legge inn flere embryo årlig om noen år.

Har inngått angusavtale

Tidligere ble det brukt kun NRF på kviger, mens det ble brukt noe Limousine på 1.gangskalvere og små 2.gangskalvere. På de eldre dyrene det ikke var ønskelig å avle videre på, ble det brukt Charolais eller Simmental. Etter en del spekulering bestemte Ola og Anne-Berit seg for å bruke mer Angus. De fant ut at angusavtalen gjør at betalingen blir tilsvarende som hos tungrasene. Lettrasene er også mye mindre fôrkrevende.

Ola og Anne-Berit har en avlsokse av rasen Aberdeen Angus som skal forsøke å få kalv i problemdyr som ikke har tatt seg med semin. De som skal insemineres med kjøttfe får som regel først et forsøk med en norsk elitekjøttfeokse. Avlsoksen får 2-3 forsøk på å få kua drektig. Hvis han da ikke lykkes, blir kua utrangert. Han har bidratt med å få kalv i 3 av 4 problemdyr så langt.

Strategi for påsett

Ola og Anne-Berit ønsker å sikte seg inn på ca. 20-25 kvigekalver etter melkeraser hvert år. Av disse selges de dårligste, så de til slutt sitter igjen med 15-16 kviger som kalver. De føler det er nødvendig å ha 2-3 dyr å gå på hvert år. De opplever som mange andre også har erfart, at det plutselig oppstår ting som gjør at en må utrangere noen de ikke hadde planlagt.

Krysningskvigene etter kjøttfe selger de også som livdyr. De har inngått en avtale med en fast ammekuprodusent som ønsker å kjøpe 4-5 kvigekalver i året. Ola og Anne-Berit har lagt merke til at flere ammekuprodusenter begynner å få opp øynene for krysningskviger med NRF. Ola og Anne-Berit tror markedet for krysningskviger vil bli mettet nokså fort, og da er planen å slakte disse på kvigeavtale. De har bestilt NoFence-klaver til i sommeren, og planen er at kvigene skal nytte utmarksbeite. Drektige kviger og sinkyr skal også sendes på fjellet i sommer.

Genotyping bidrar med å velge de rette dyra

Samtlige NRF-kvigekalver i besetningen til Ola og Anne-Berit blir genotypet. De opplever at de aller fleste GS-verdiene stemmer veldig bra med fenotypene i fjøset. Dette gir dem en mye større sikkerhet for hvilke kviger de skal selge, og hvilke de skal beholde. Når man benytter omtrent kun REDX og kjøttfe er det veldig viktig å vite hvilke dyr som er gode og hvilke som er mindre gode. Det er også veldig nyttig å avsløre de dyrene som har store minus på enkeltegenskaper. Ved å genotype sikrer en at slike dyr får tildelt en okse som kompenserer for svakhetene, eller så brukes det kjøttfe. Ola og Anne-Berit føler det har skjedd enorme forandringer fra perioden med avkomsgransking med eliteokser og ungokser, og til i dag med bruk av REDX, embryo, kjøttfe og GS-testing. De mener dette er det største gjennombruddet innen avl siden insemineringen ble innført.

Vil ha jurindeksen på 120

Nå ønsker Ola og Anne-Berit å styrke jurindeksen såpass at jurene holder minst 6-7 laktasjoner før kua må slaktes. De ønsker at jurindeksen skal komme på 120 på de fleste kyr innen en 2-3 år. Dyr med korketrekkerklauv blir omtrent konsekvent inseminert med kjøttfe. For å øke jurindeksen har de brukt en del Viking Rød i besetningen, men de tror de kommer til å bruke mest NRF i framtida. Helse og fruktbarhet ønsker de at skal ligge på en indeks over 100. De avler også for økt tørrstoff i melka.

Synes Geno avlsplan setter opp gode kombinasjoner

Ola og Anne-Berit er veldig fornøyd med måten Geno avlsplan jobber for å løfte opp dyr med store svakheter. De føler Geno avlsplan generelt setter opp gode kombinasjoner. Det å følge besetningsutviklingen (grafene) er også veldig interessant. Man får et godt overblikk dersom man gir for mye gass på enkelte egenskaper, at det igjen går utover andre. Det eneste de savner er muligheten til å kunne legge inn eget alternativ for å se om en litt eldre okse som har ligget på dunken en god stund passer til ei bestemt ku. De ønsker også å kunne ha muligheten til å legge inn prioriteringsgrad på kollethet, både på enkeltdyr og i besetningen. Det hadde også vært praktisk om Geno avlsplan kunne foreslå kjøttfeokser på de som skal ha det. Men alt i alt er Geno avlsplan et fantastisk hjelpeverktøy for bonden.

I løpet av 2020 og 2021 har Ola og Anne-Berit levert en oksekalv og ei kvige til Geno. Oksekalven var etter 11961 Heggset, som kommer fra Surnadal. Kvigekalven er etter 24024 VR Bourne. Etter de endret strategi til 50/50 REDX og kjøttfe, så får de litt færre prøveutstyr for avlsemner tilsendt, men de mener at de dyra som får kjøttfe uansett neppe ville gitt gode nok avkom for å bli seminokser. Med embryoprosjektet i full fart, mener de også at det vil bli rekruttert minst like gode oksekalvkandidater som før. Siden Ola tok over, har det blitt sendt fire kalver til Øyer. Gården Viastua har hatt tre eliteokser, to av disse leverte Ola sin far.

Avlsarbeidet er på rett vei

Ola synes avl er spennende fordi dette er en relativ enkel måte å forbedre driftsresultatet og forenkle hverdagen på. Det er også artig å utfordre seg selv. Anne-Berit synes også avl er spennende, og de diskuterer ofte avl. Anne-Berit har ansvar for avlen hos sauene.

De er enige om at avlsarbeidet i Geno er på rett vei, selv om de hadde ønsket at det ble funnet arvegrad og utarbeidet en indeks for fôreffektivitet og holdbarhet skulle vært høyere prioritert for flere år siden. De synes også Tyr gjør en god jobb, og får fram mange flotte okser.