Dyrevelferd

Mer dyrevelferd i fjøset og på beite i Tyskland

Husdyrholdet i Tyskland skal bygges om for å få bedre dyrevelferd. Dette er et uttalt mål fra politisk hold, og det foreligger planer for hvordan dette skal gjøres. Saken inneholder og en oversikt og hva som kreves i Norge og i Tyskland.

Erik Gran

Rådgiver driftsøkonomi i LiULG (Landbruksdirektoratet i Sachsen, Tyskland) og tidligere rådgiver i Tine

erikgran89@gmail.com

En regjeringsoppnevnt kommisjon (Borchertkommisjonen) har utarbeidet nye krav til dyrevelferd utover den lovfestede minstestandarden.

Foto: Rasmus Lang-Ree

En regjeringsoppnevnt kommisjon (Borchertkommisjonen) har utarbeidet et konsept med tre trinn for dyrevelferd utover den lovfestede minstestandarden. Det skal innføres en statlig merkeordning for husdyrprodukter som viser hvilket trinn husdyrholdet befinner seg på. Den største dagligvarekjeden, Aldi, har også kommet med utspill om at de bare vil ha kjøtt fra de høyeste dyrevelferdsnivåene i ferskvaredisken fra 2030, og antydet at det vil komme tilsvarende krav for melkeprodukter.

Statlig støtte

Fra statlig side er det også tydelig understreket at dyrevelferd koster penger, og det vil bli gitt støtte til høyere dyrevelferd, både i form av investeringsstøtte til om- og nybygging av fjøs, og i form av løpende tilskudd knyttet til trinnene i merkeordningen. Her er det snakk om langsiktige kontrakter mellom landbruksforetaket og staten, slik at bøndene skal ha sikkerhet nok til å kunne investere og ta de høyere kostnadene som tiltakene medfører. Merkeordningen skal gjøre det mulig for forbrukerne å velge produkter ut fra dyrevelferdsstandard, og dermed føre til at det kan tas ut en høyere pris for produktene, men det er ingen som regner med at dette vil være tilstrekkelig til å finansiere ombyggingen av husdyrholdet. Det er skissert løsninger med høyere moms på matvarer for å finansiere programmet.

Mer plass i fjøsene

Noen hovedprinsipper går igjen for de forskjellige dyreartene, det skal være mer plass, dyrene skal kunne utøve naturlig atferd. Fjøs skal ha klima tilpasset dyrenes behov, og de skal også helst ha kontakt med uteklima, i form av fjøs med naturlig ventilasjon og luftegårder. For drøvtyggere er det også krav om beiting i det høyeste trinnet for dyrevelferd.

Tabell 1 viser kravene til de tre trinnene for melkekyr ifølge forslaget fra kommisjonen. Jeg har også satt inn de tilsvarende kravene fra den norske holdforskriften for storfe til sammenligning.

De ulike trinnene

Trinn 1 skal kunne oppnås uten ombygging eller nybygg. Det betinger imidlertid i de fleste tilfeller til dels betydelig reduksjon i dyretall. For eksisterende kufjøs er det kravet til antall eteplasser som vil kunne være kritisk. Båsfjøs er også i Tyskland et tema, 11 prosent av kyrne står på båsfjøs, og knapt halvparten av disse står inne året rundt. Det betyr at ca. 430 000 kyr sto på båsfjøs i 2020, og ca. 200 000 sto på bås året rundt. Dette er jo omtrent like mange som samtlige melkekyr i Norge. Båsfjøs er mulig i trinn 1, forutsatt minst 120 dager med beiting (minimum seks timer daglig), eller luftegård med to timer daglig opphold). I trinn 2 og 3 er det krav om løsdrift med uteklima, det vil si naturlig ventilasjon. Slik forslaget fra Borchertkommisjonen foreligger, betyr det med andre ord at båsfjøs blir forbudt fra 2040, sammen med løsdrift i lukkede fjøs.

Krav om beite og et minstekrav til grovforandel i trinn 3 vil for høytytende besetninger bety lavere ytelse. Samtidig betyr kravene til fjøs og luftegård at bygningskostnadene per ku blir høyere enn de er i dag.

Lang melkefôringsperiode

Interessant er også kravene som er skissert for kalv, se tabell 2. Her ser vi at lang melkeforingsperiode og mye melk betraktes som bra for dyrevelferd. Optimalt er fri tilgang i 2,5 måneder med gradvis avvenning over ytterligere 1,5 måneder. Videre er det verdt å legge merke til at det er forutsatt at kalver skal oppstalles i uteklima, dvs. åpne fjøs eller igloer.

Lite fleksible krav

Vi ser at mange av dyrevelferdstiltakene er «tommestokkregler», fordelen med dette er at det er konkret og lett å kontrollere. Ulempen kan være at det blir lite fleksibilitet og noe firkantede definisjoner av dyrevelferd. Det er også åpenbart at det vil bli et stort behov for dokumentasjon og kontroll for å håndheve en slik merkeordning.

Kontraktssystem for dyrevelferdstilskudd

Muligheten for å finansiere investeringer og langsiktig sikring av merbetaling for høyere dyrevelferd er også kritiske faktorer for at Tyskland skal lykkes med en ombygging av husdyrholdet i retning mer dyrevelferd. Det blir spennende å se om de lykkes i å utforme et kontraktsystem for dyrevelferdstilskudd. Det kan åpne muligheter for landbruksforetak til å sikre økonomien på andre måter enn vi har vært vant til. Jeg tror det kan smitte over på andre områder hvis det lykkes. EU og Tyskland har en tilnærming til landbrukspolitikk som langt på vei lar verdensmarkedet styre produktprisene, og er på leting etter måter å betale for andre «tjenester» landbruket leverer til samfunnet, enten det gjelder dyrevelferd, klima eller miljø. Jeg anser det for sannsynlig at temaet også kommer til å påvirke norsk landbruk og landbrukspolitikk i noen grad.

Tabell 1. Krav til dyrevelferd for melkeku.
Tema – dyrevelferd for melkeku	Norge	Tyskland trinn 1	Tyskland trinn 2	Tyskland trinn 3
Oppstalling og klima	"Løsdrift fra 2034 Mosjon på beite i 8 uker, for båsfjøs 16 uker. Mosjon i luftegård under visse betingelser godkjent (ikke egnet beiteareal, fjøs fra før 2014) Klima skal reguleres slik at det er gunstig for dyras trivsel."	Løsdrift eller båsfjøs med minst 120 dager beite	"Fjøs med naturlig ventilasjon (uteklima). Løsdrift med luftegård eller 120 dager beiting. Liggeareal med strø Bygningstekniske tiltak for effektiv avkjøling når temperatur >25°C"	"Fjøs med naturlig ventilasjon (uteklima). Løsdrift med helårs luftegård og 120 dager beiting med minst 6 timer daglig og minst 1 da per ku. Liggeareal med strø Bygningstekniske tiltak for effektiv avkjøling når temperatur >22°C"
Forskjellige funksjonsarealer og golv	"Liggeplass med mjukt underlag og tett gulv. Min. 1 kalvingsbinge per påbegynte 25 kyr. Minst en sjukebinge per 25 kyr i løsdriftsfjøs."	"Mjuk og formbar liggeplass. Separate kalvings- og sjukebinger."	"Liggeplass med strø, mjuk og formbar. Reine og sklisikre gang- og etearealer. Kalvingsbinger for minst 5% av kyrne, separate sjukebinger."
Innretninger og materialer for naturlig adferd, næringsopptak og kroppspleie	Fôret skal fremme god helse og velferd, herunder være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.	En kubørste per gruppe, for store grupper minst en børste per 60 kyr	"En kubørste per gruppe, for store gupper minst en børste per 45 kyr. Grovfôr, drikkekar og liggeareal også i luftegård."	"En kubørste per gruppe, for store gupper minst en børste per 30 kyr, eller en roterende børste per 60 kyr. Grovfôr minst 60% av totalrasjon, drikkekar og liggeareal også i luftegård."
Tilstrekkelig plass	"Alle dyr skal ha liggeplass. Alle storfe skal kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr"	"1 liggeplass per ku. Maks 1,2 kyr per eteplass (min 65 cm per eteplass). Liggebås bredde 1,15 m lengde 2,70 m (lukket front) lengde 2,50 m (åpen front) Drikkekar: 2 drikkekar inntil 15 kzr, ellers 3 inntil 40 pluss 1 per 20 kyr."	"Brede ganger (3,50 m mot forbrett, 2,50 m øvrige ganger, unntat ganger for 1 ku (0,8-1,3 m), Min. 6 m²/ku i fjøset pluss 3 m²/ku i luftegård 1 liggeplass per ku og 1 eteplass per ku Min. 4,5 m² liggeareal per ku i åpen løsning. Liggebås bredde 1,15 m lengde 2,70 m (lukket front) lengde 2,50 m (åpen front) Drikkekar: 2 drikkekar inntil 15 kyr, ellers 3 inntil 40 pluss 1 per 20 kyr."
Internkontroll	KSL	Dokumentasjon av gjennomførte egenkontroller av dyrevelferd
Redusert innsats av medisin, registrering av helsetilstand.	"Helsekort, KSL medisinstandard"	"Medlemsskap i kukontroll med dokumentasjon av kontrollresultater Forpliktende avtale med dyrlege om bestningkontroll og rådgiving. Bruk av antibiotika bare etter resistenstest og påvist bakterieinfeksjon. Årlig funksjonstest og service på melkeanlegg. Klauvskjæring minst 1 gang i året."	"Medlemsskap i kukontroll med dokumentasjon av kontrollresultater Forpliktende avtale med dyrlege om bestningkontroll og rådgiving. Bruk av antibiotika bare etter resistenstest og påvist bakterieinfeksjon. Årlig funksjonstest og service på melkeanlegg. Klauvskjæring minst 2 ganger i året."
Opplæring av personale	Dyreeier og annet personell som steller og håndterer storfe, skal ha nødvendig kompetanse til å gjøre dette på en tilfredsstillende måte. Dyreeier har ansvar for at slik kompetanse foreligger.	Årlig kursing i dyrevelferdstema
Funksjonell avl	NRF, bredt avlsmål inkludert helse og kjøtt	Mål: redusere problemer knyttet til dyrevelferd gjennom avl, spesielt verdi av "overskuddskalve" i kjøttproduksjon.

Tabell 2. Krav til dyrevelferd for kalv.
Tema kalv	Norge	Tyskland trinn 1	Tyskland trinn 2	Tyskland trinn 3
Forskjellige klimasoner, fortrinnsvis uteklimakontakt	Ammoniakk <10 ppm	Fjøslufta skal ikke være merkbart dårlig, ammoniakkonsentrasjon ikke over 10 ppm.	Oppstalling i uteklima, f.eks enkeltiglo i to uker etter fødsel, deretter i gruppe i uteklima, f.eks gruppeiglo eller bygning med åpen front.	Oppstalling i uteklima, f.eks enkeltiglo i en uke etter fødsel, deretter i gruppe i uteklima, f.eks gruppeiglo eller bygning med åpen front. Skjermet liggeplass.
Forskjellige funksjonsarealer og golv	Kalv skal ha tørr og trekkfri oppholdsplass, og myk liggeplass med tett og varmeisolerende gulv. For kalv som holdes på tett golv, skal det brukes rikelig mengde strø	Ikke fullspaltebinger, strø i liggeareal	Ikke fullspaltebinger, strø i liggeareal. Tilgang til luftegård fra 12 ukers alder.	Ikke fullspaltebinger, strø i liggeareal. Maksimum 50% av bingeareal med perforert golv Tilgang til luftegård fra 12 ukers alder, og beite i vegetasjonsperioden.
Innretninger og materialer for naturlig adferd, næringsopptak og kroppspleie	Fôret skal fremme god helse og velferd, herunder være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov. Kalv skal fôres minst to ganger daglig.	Minst 12 uker foring med helmelk eller melkeerstatning med smokk eller kalvedrikkautomat. Tom. 6 ukers alder min. 10 liter melk eller 1 kg melkeerstatning per dag, deretter lineær nedtrapping til 12 ukers alder.	Minst 12 uker foring med helmelk eller melkeerstatning med smokk eller kalvedrikkautomat. Tom. 8 ukers alder min. 10 liter melk eller 1,4 kg melkeerstatning per dag, deretter lineær nedtrapping til 12 ukers alder.	Minst 16 uker foring med helmelk eller melkeerstatning med smokk eller kalvedrikkautomat. Tom. 10 ukers alder fri tilgang (på helmelk eller melkeerstatning med minst 140 g pulver per liter), deretter lineær nedtrapping til 16 ukers alder.
Tilstrekkelig plass	Fellesbingens frie areal skal være minst - 1,5 m² < 150 kg - 1,8 m² 150 - 220 kg. - 2,0 m² > 220 kg Alle kalver skal kunne ligge samtidig.	Tom. 3 måneder, 130 kg: 1,5 m², derav strødd liggeareal min. 1,0 m² 4-6 måneder, 130-200 kg: 3,0 m², derav strødd liggeareal min. 2,0 m²		Tom. 3 mnd., 130 kg: 2,5 m², derav strødd liggeareal min. 1,5 m² 4-6 mnd., 130-200 kg: 4,0 m², derav strødd liggeareal min. 2,5 m²
Ikke amputasjoner	Krav om narkose, lokalbedøvelse og smertebehandling ved avhorning og kastrasjon	Hold av dyr med horn eller genetisk kollete dyr Unntak termisk avhorning, også kastrasjon under narkose, lokalbedøvelse og smertebehandling