Kutter ut konvensjonell sæd
Tor-Erlend Eiane vil kun bruke kjønnsseparert sæd og kjøttfesæd i besetningen. Økt avlsframgang og økte kjøttinntekter skal gi solid pluss på bunnlinja.
rlr@geno.no
Ids gard i Strand kommune i Rogaland
Anne-Synnøve Ueland og Tor-Erlend Eiane
Caroline (4) og Erlend (1,5)
Carl Peder Eiane (far til Tor-Erlend) aktivt med i drifta
Kvote på 563 000 liter i år (eid og leid)
70 årskyr
Avdrått på ca. 9 000 kg EKM
Full framfôring av oksene
7 500 høner
1 500 dekar utmark som brukes av ungdyr og sinkyr.
Aktuell for å satse 100 prosent på kjønnsseparert sæd og kjøttfesæd
Fjøset ble bygd i 2011 og kapasiteten er fullt utnyttet slik at økt melkeproduksjon må komme med økt avdrått. Målet er 10 000 kg EKM.
Tor-Erlend Eiane tok over gården på øya Idsal utenfor Stavanger fra nyttår. Avlsarbeidet i besetningen hadde han involvert seg i over flere år. Han er helt sikker på at kombinasjonen av kjønnsseparert sæd for å sikre kvigene han trenger og bruksdyrkryssing på resten av besetningen er det som lønner seg. Av 90 kalvinger er ønsket 25 til 30 NRF-kvigekalver og resten NRF-/kjøttfekrysninger. Av 34 som skal kalve fra juli til september er bare fire inseminert med vanlig NRF-sæd (og to av dem med SV-sæd), 16 er inseminert med kjønnsseparert og 14 med kjøttfesæd.
- Hvis jeg kan tjene 3 000 mer på en krysningskalv blir det 90 000 i året. Selv om det bare blir 2 000 mer er det fortsatt bra butikk, slår Tor-Erlend fast.
Han synes Geno er veldig defensive når de anbefaler er en tredjedel REDX, en tredjedel konvensjonell NRF-sæd og en tredjedel kjøttfesæd.
Bra resultater
Tor-Erlend har hatt bra resultater med REDX, men på grunn av produksjonsproblemer har utvalget vært dårlig en periode. Han har derfor brukt noe kjønnsseparert sæd fra Viking Genetics, og til og med måttet ty til noen doser med Holstein. Han innrømmer at det kan være litt vanskeligere å lykkes med kjønnsseparert sæd, men at det ikke er noe stort problem hvis en kjenner dyra godt. Av kjøttfesæd har det blitt brukt Angus (angusavtale) og Charolais. I det senere er det brukt Blonde d`Aquitaine som han har stor tro på er den krysningsrasen som vil gi best oppgjør fra slakteriet. Så snart lettelser i koronarestriksjonene gjør det mulig å arrangere nye eierinseminasjonskurs er Tor-Erlend klar. Egen sæddunk har han hatt i to år allerede.
Anne-Synnøve Ueland og Tor-Erlend Eiane med barna Caroline (4) og Erlend (1,5). Anne- Synnøve har gått vinterlandbruksskolen og skal gå inn i gårdsdrifta på heltid.
Kraftig økning i produksjonen
Faren Carl Peder Eiane kjøpte i sin tid gården og startet opp med en produksjon på 47 tonn. I 2010 var kvota kommet opp i 160 000 liter og da nyfjøset ble tatt i bruk i 2011 var den på 400 000 liter som var kvotetaket den gangen. Med årets kvote 563 000 liter har det vært en kraftig økning i produksjonen. Produksjonsveksten har ikke gått på bekostning av kvalitet. 28 år med elitemelk har brakt både Sølvtine og Mjølkespann til gards. Eliteoksen 12037 Eiane kommer herfra og en ny aspirant står klar på Store Ree – 12161 Idsal P. Diplom for 100-tonner har det også blitt.
GS-testing er billig
Med to år på Tomb og 13 år i DeLaval der han arbeidet med melkeroboter hadde Tor-Erlend god ballast da han tok over. Avlsinteressen har han hatt lenge, og er på hugget for å ta i bruk ny teknologi. Helt fra tilbudet kom har han GS-testet alle kvigekalvene. Han synes GS-testing er billig og skjønner ikke at ikke alle gjør dette rutinemessig, for å vite hvilke kviger de skal satse på. Selv om det er GS-resultat som er styrende for prioriteringene, har han en liten åpning for kviger med «en joker i slekta».
Da kalvene ble flyttet ut forduftet problemet med kryptosporidier. Planen er å få hyttene under tak og støpe platting foran.
Avler seg vekk fra kombikua
Avlsverdien for kjøtt er sist på lista når Tor-Erlend velger okser. Han sier rett ut at han avler seg bort fra kombikua, men vil fortsette med NRF så lenge det tilbys REDX av de riktige oksene. Han ønsker ei ku som melker mye og har god helse. Med robotmelking er speneplassering også viktig, og spesielt tettsittende bakspener prøver han å unngå. Målet er ei ku som holder i mange laktasjoner, dermed også kunne skjære ned på kvigeoppdrettet. Dagens behov for 30 kviger kan kanskje halveres. Både eliteoksen 12037 Eiane og oksen som nå står på Store Ree, 12161 Idsal P, har 117 i melkeindeks. Idsal P er med 83 i kjøttindeks helt klart en melkeokse, og den er i tillegg sterk for jur, dødfødsler og kalvingsvansker. Oksen har 34 i avlsverdi og er et sikkert kort som ny eliteokse ved uttaket i oktober.
Målet er ei ku som holder i mange laktasjoner
Tor-Erlend Eiane vil ikke ha ei kvige mer på fjøset enn han trenger til rekruttering. Med GS-testing vil han bare rekruttere de beste til melkeproduksjonen og sette fart på avlsframgangen i egen buskap.
Uteavdeling løste problem med kryptosporidier
En Holstein/NRF-krysning. På grunn av lite tilgang på REDX har Tor-Erlend Eiane brukt noen doser kjønnsseparert Holstein, men velger da helst rød Holstein.
I flere år har kryptosporidier skapt problemer for kalvehelsa i besetningen. Kalveavdelingen inne hadde fungert bra tidligere, men med økt kutall og flere kalvinger ble det større belegg, og Tor-Erlend tror dette er en viktig årsak til at helseproblemene eskalerte. I perioden januar til juli i fjor døde en av tre kalver. Da kjøpte Tor-Erlend inn sju brukte kalvehytter og senere 15 nye. Etter at kalvene ble flyttet ut i august i fjor har bare en kalv dødd (døde første døgnet uten at det er grunn til å tro at årsaken var kryposporidie-infeksjon) og en kalv har blitt behandlet for diaré. Kalvene tas ut i hytte rett etter kalving, og alle får kalvedekken fra det begynner å bli surt i været på høsten til det blir varmere i været på våren.
- Jeg vil heller gå ut for å fôre friske kalver, enn å fôre sjuke kalver inne, sier Tor-Erlend og fortsetter: Har angret bare to ganger, og det har vært når jeg har måttet ut å fôre i styrtregn og kalvene var nyfødte og ikke ville drikke.
Viktig å stelle med kalvene
Tor-Erlend Eiane synes de fleste NRF-oksene er bra på melk, men på grunn av robotmelking legger han vekt på å unngå tette bakspener.
Tor-Erlend ser bare en ulempe med kalvehytter, og det er at det fort blir mindre håndtering av kalvene fordi de holder seg friske. Derfor er han bevisst på å gå inn til kalvene både morgen og kveld. Melka bæres ut til kalvene, men med fire bøtter om gangen synes han ikke det er noen stor sak. Planen er å flytte uteavdelingen til et nybygd stort redskapshus. Der er planen å trekke ut taket for å få kalvehyttene under tak. Når hyttene ikke skjermes for regn kan det i perioder bli klinete foran hyttene og halmen i hyttene fuktig. Foran hyttene er planen å støpe platting. Når hyttene flyttes blir avstanden fra fjøset så lang at Tor-Erlend må investere i melketaxi. På grunn av kalveproblemene forteller Tor-Erlend at han har hatt kvigegrupper som har prestert dårlig, og forventer at han vil se stor forskjell på kvigene som kalver i høst. Melkefôringen har også blitt lagt om fra to ganger to liter til to ganger fire liter. Målet er å øke dette opp til seks liter. Han har prøvd dette på noen kalver med svært god tilvekst som resultat.
Gjøre de beste bedre
Filosofien til Tor-Erlend er å gjøre de beste dyrene enda bedre, og ikke sløse bort doser av de beste oksene på dårlige kyr. Han er sikker på det vil speede opp avlsframgangen, og ser allerede resultater. GS-testene så langt i år har et snitt på 21. Anbefalingen til andre som vil prøve et lignende opplegg er å starte med kjønnsseparert sæd en periode til en har fått drektigheter og så begynne med kjøttfesæd.
Uenig i at det ikke skal brukes semin med gener for dobbeltmuskulatur
Ei samlet næring har tatt initiativ til å utrede etter initiativ en null-visjon for inseminasjon med sæd fra dyr som nedarver dobbeltmuskulatur (se Buskap nr. 3 i 2021). Begrunnelsen er etikk med henvisning til at de renrasede dyrene med dobbeltmuskulatur har store kalvingsvansker og høy frekvens av keisersnitt. Tor-Erlend Eiane reagerer på dette og viser til ved krysning eller 1. generasjons kjøttfe er ikke kalvingsvansker noe problem. Derfor mener han det fortsatt burde være mulig å inseminere med for eksempel Blå dansk, eller Charolais og Limousin som ellerede er en kjent rase i Norge, for å høste bedre klassifisering. Han synes det blir litt dobbeltmoral når vi forbyr dette i Norge.
– Er det bedre at disse sæddosene blir brukt i Sør-Amerika og at vi importerer kjøtt fra slike krysninger derfra?
Tor-Erlend er enig i forbud mot videre avl på slike krysninger, men mener det kunne vært løst med krav om at slike krysningskviger må slaktes før de er 20 måneder gamle og innføring av kraftig trekk i oppgjøret ved levering av dyr eldre enn dette.
Tyr støtter utfasing
Daglig leder i Tyr Per-Sigve Lien i Tyr forteller at det er igangsatt et pilotprosjekt i regi av Animalia som skal kartlegge omfanget av uønsket genetikk, og etablere praktiske systemer for rutinetesting av slakt på slakteriene. Han støtter ikke Tor Erlend sitt forslag om å bruke for eksempel importert Dansk blå i mjølkeproduksjonen.
- Selv om oppdrettet av Dansk blå skjer i et annet land, er det likevel dyreetisk kritikkverdig, og derfor bør vi ikke bruke importert semin av den rasen.
Per Sigve Lien er enig med Tor Erlend at det er ikke bedre om vi importerer kjøtt fra dyr med dobbeltmuskulatur. Vi har utfordringer i forhold til pris på importert kjøtt, og derfor må vi sikre at det er andre kvaliteter som gir oss konkurransefortrinn. Han sier videre at det at vår norske produksjon er basert på best mulig dyrevelferd kan være et fortrinn for norsk storfekjøtt i forhold til importert.
- Det er positivt at produsentene engasjerer seg i saken, og jeg er glad for Tor-Erlend sitt innspill i forhold til krysningskviger. Prosjektperioden er fram til 2025 så her er det tid til å komme med innspill, avslutter Per Sigve Lien.