Få målinger i Norge

I intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp er det er mål å redusere klimagassutslipp relatert til jordbruket i Norge med fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021 til 2031. Bedre gjødselhåndtering er foreslått som tiltak for å bidra til dette. En stor utfordring er at det er gjort svært få målinger under norske forhold på utslipp av lystgass (N₂O), ammoniakk (NH₃) og metan (CH₄) fra lagret husdyrgjødsel. Fordi utslipp av alle gassene øker med økende temperatur og fordi temperaturen jevnt over er lavere i Norge enn i mange andre land, er det viktig å få mer kunnskap om hvor store de faktiske utslippene er ved ulik temperatur og lagerforhold av husdyrgjødsel i Norge.

Utslipp av metan

Vi fant at utslippene av metan bidro betydelig mer enn lystgassutslippene til totale utslipp. Gjennomsnittlig utslipp av metan fra gjødselkummene var 12 gram metan per kubikkmeter gjødsel og døgn (variasjon 0,1 – 28). Dette er i samme størrelsesorden som resultater fra andre skandinaviske undersøkelser. De samlede utslippene gjennom et år er mest sannsynlig lavere enn beregnet med nasjonal rapportering da det er kaldere her enn lenger sør, men vi trenger mer systematiske målinger for å kunne stadfeste dette. Når lufttemperaturen var under 14 °C, var metanutslippene lave. Det var tendens til lavere metanutslipp per kg organisk stoff ved økende mengde gjødsel, og når gjødsla ble tilført i bunnen av kummen. Lave registrerte utslipp av metan der ny gjødsel ble tilført i bunn selv ved høy lufttemperatur kan skyldes at temperaturen i gjødsla holdt seg lavere da det var store kummer og det ikke ble tilført ny gjødsel ovenfra.

Metanutslippene var derimot høye når det var lite gjødsel i kummen i forhold til overflaten fordi små gjødselvolum varmes opp fort. Noe som kan være tilfelle i store gjødselkummer om høsten før ny innefôringssesong starter. Om sommeren kan det også være forholdsvis lite gjødsel i kummene samtidig som temperaturen kan være høy. Dette sammen med tilførsel av ny gjødsel fra toppen av kummen er forhold som kan gi høye utslipp av metan.

Kan tak, dekke eller naturlig skorpe hindre utslipp?

Målt i CO₂-ekvivalenter var utslippene av CO₂ og lystgass svært mye lavere enn metanutslippene. I ei porøs skorpe vil bakterier som trenger luft trives og noen av disse kan omdanne NH₄ til N₂O og CH₄ til CO₂. Årsaken til at vi fant lave utslipp av lystgass var sannsynligvis at det enten ikke var skorpe på gjødsla eller skorpa var våt og kompakt og dermed ikke porøs selv under tak. Vi forventet mer porøs gjødselskorpe der det var tak/dekke over kummen og ny gjødsel ble tilført i bunnen, men vi fikk ikke bekreftet dette. Forholdene lå dermed ikke til rette for at ammonium kunne omvandles til lystgass og metan omdannes til CO₂.

Tiltak for å minimere utslipp

Ved å lagre bløtgjødsel kjølig, kan utslippene av metan og ammoniakk begrenses. Praktiske råd kan være å minimere mengden gjødsel i kummen om sommeren siden dette senker totalutslippene. Og når ny kum skal bygges, grave den ned og sørge for at gjødseltanken er mest mulig i skygge. Påfylling i bunnen ser ut til å føre til lavere temperatur i gjødsla, noe som reduserer utslipp av klimagasser og ammoniakk. Også tak over kummen vil redusere utslipp av ammoniakk, men det er behov for flere undersøkelser for å kunne si noe om hvordan det påvirker utslipp av lystgass og metan. Total tømming av lagret og rengjøring innen ny påfylling kan være en effektiv strategi for å redusere utslipp av klimagasser. Årsaken er at gjødselresten ved lengre tids opphold i kummen kan bidra til vekst av metandannende mikro-organismer som senere stimulerer metandannelse når lageret fylles med fersk gjødsel. I bløtgjødsel fra storfe er som oftest pH over 7,0. Surgjøring av bløtgjødsel til ca. pH 5,5, oftest med svovelsyre, reduserer både NH₃- og CH₄-utslipp under lagring. Surgjøring er brukt i Danmark, men ikke mye brukt i Norge da det har praktiske utfordringer. Når gjødsla blir sur, kan den både tære på betongen i gjødselkummene og utstyr som brukes til gjødselhåndtering.

Nytte av tak eller dekke og hva koster det?

Tak eller dekke på gjødselkummene hindrer nedbør i kummen og øker dermed lagerkapasiteten. Økt lagerkapasitet var årsaken til at bøndene i prosjektet hadde investert i tak eller dekke. Mindre nedbør i kummen fører også til frigitt arbeidstid dersom gjødsla kjøres ut med tankvogn. Hvor mange timer som spares avhenger av størrelsen på gjødselkummen, størrelse på gjødselvogna og avstanden til arealene som skal gjødsles. Kostnaden med å montere tak på en kum med diameter på 25 meter var ca. 340 000 kr (regnet i 2020-priser). Kostnaden med Plany-flytedekke på en tilsvarende kum, hvor nedbør på omtrent 70 prosent av kummens overflate hindres, var ca. 180 000 kr (2020-priser).

Ebbesvik, M., Kvande, I., Rodhe, L., Morken, J., Dörsch, P. og Hansen, S. 2021. Utslipp av limagasser fra utendørslager for bløtgjødsel fra storfe. NORSØK Rapport vol. 6 nr. 9 2021.

Minimer mengden gjødsel i kummen om sommeren siden dette senker totalutslippene