Velge de det skal rekrutteres etter

I de viktigste markedene våre (som USA og Storbritannia) er det en tydelig overgang til bruk av kjønnsseparert sæd i kombinasjon med kjøttfesæd. Kjønnsseparert hunndyrsæd brukes for å rekruttere nye avlsdyr og produksjonsdyr for mjølkeproduksjon. Denne sæden bør brukes på de genetisk beste mjølkedyrene i besetningen. Overskuddsdyr som ikke trengs for rekruttering i mjølkeproduksjonen kan da insemineres med kjøttfe for å øke slakteutbyttet på avkommene. Dette bør inkludere de dyrene i besetningen som egner seg dårligst i mjølkeproduksjonen. Noen velger også å inseminere noen dyr med konvensjonell sæd av mjølkeraser, for å ha mulighet for å rekruttere fra disse etter behov.

Tilgang til informasjon om dyrene

For å lage en avlsplan trenger vi oversikt og informasjon om dyrene i besetningen. Vi erfarer at besetningene i svært liten grad er knyttet opp til en kukontroll. Data om dyrene finnes i besetningsstyringssystemet til den enkelte gard, og alt fra kalvinger, inseminering, slektskap med mere registreres manuelt inn der. Det finnes mange ulike slike systemer (Dairy Comp, PCDart, Uniform, AFI Farm), som alle lagrer litt forskjellige data og organiserer de på ulike måter. Det finnes ingen tilgjengelige avlsverdier på dyrene. En del av løsningen blir da og for hvert system lage en rutine for å trekke ut nødvendig informasjon om alle dyrene som skal inkluderes i avlsplanen.

Beslutninger som tas av bruker

Løsningen baserer seg på tre ulike beslutninger som brukeren må ta:

• Hvor stor andel av besetningen skal insemineres med henholdsvis kjønnsseparert sæd av mjølkerase, konvensjonell sæd av mjølkerase og kjøttfesæd. For å fastsette dette har ABS (vår internasjonale samarbeidspartner) allerede et verktøy som beregner dette ut fra den enkelte gard sine forutsetninger.

• Hvilke krysningsopplegg ønsker de å planlegge for. Dette kan være et enkelt 2-rase opplegg med for eksempel NRFxHolstein, eller et 3-rase rotasjonskrysnings opplegg med for eksempel HolsteinxJerseyxNRF, eller andre varianter.

• Hvilke egenskap ønsker besetningen å ha fokus på? Er det å ha en høy volumproduksjon, høy produksjon av fett/protein, god mjølkekvalitet, en beitebasert sesongproduksjon med spesiell fokus på fruktbarhet, eller andre forhold.

Dette er beslutninger som våre salgsrepresentanter der ute må ta i samarbeid med gardbrukeren. Med dette vil selgerne ikke bare ha fokus på å selge sæddoser, men også bidra med en faglig fundert plan for avlsarbeidet i besetningen, og med det øke sin profesjonalitet. For Geno vil dette bety at vi kommer nærmere på den kommunikasjonen som selgerne har med gardbrukerne i de ulike markedene.

Basert på disse valgene vil verktøyet beslutte hvilke rase og sædtype som skal brukes på hver enkelt ku. I samarbeid med selger velges det et begrenset antall okser fra hver av de aktuelle rasene, og de brukes tilfeldig innenfor rasevalgene som er gjort i avlsplanen. I krysningsavl kan forhold som innavl og uheldige kombinasjoner med tanke på enkeltgeneffekter i hovedsak ignoreres.

Status så langt

I mai lanserte vi første versjon av løsningen for et utvalg av selgere i USA og Storbritannia. Gjennom å få testet den ute i markedet på reelle besetninger, vil tilbakemeldingene gi oss viktig kunnskap for videreutvikling. Tilbakemeldingene vi har fått så langt har vært svært positive. Samtidig kommer det ønsker om justeringer og tillegg, som vi må prioritere blant. Besetningsstørrelsene den er prøvd ut i varier fra 300 til i overkant av 5 000 dyr. Foreløpig er dette et verktøy for ABS-selgere, men på sikt kan dette være aktuelt å gjøre tilgjengelig også for gardbrukere. Innovasjon Norge har bidratt med økonomisk støtte for å finansiere utviklingen av løsningen.

Utfordringene i prosjektet

Tilgang til besetningsdata av god kvalitet er klart den største utfordringen i prosjektet. Med manuell registrering og i liten grad kvalitetssjekk av data, blir det fort en del feilregistreringer. Omfanget av feil og mangelfull registrering varierer imidlertid mye mellom ulike besetninger. Slektskapsopplysninger (riktig identifikasjon på far og morfar) er viktig for å fastsette rasetilhørighet til de ulike dyrene. Disse kan i enkelte besetninger være mangelfulle og inkluderer skrivefeil. Når samme okse i tillegg kan ha ulike identifikasjoner, basert på hvilke seminselskap som har solgt den, blir det et komplisert system å få oversikt i. Dette er spesielt en utfordring i USA. Tilstrekkelig datakvalitet er en forutsetning for å kunne lage en meningsfull avlsplan. For de besetningene som ikke har dette på stell, håper vi at dette kan bli en motivasjon for å registrere data mer korrekt framover.

I tillegg er det selvsagt mer utfordrende å jobbe mot markeder som er annerledes enn det vi kjenner her heime. Samtidig gir dette arbeidet oss mulighet for å øke kunnskapen om de markedene vi eksporterer NRF-sæd til. Et godt samarbeid med selgere og andre ansatte i ABS har bidratt til økt innsikt her.

Hva har vi lært

Det internasjonale arbeidet gir oss mulighet for å sammenligne oss med og hente lærdom og løsninger fra andre land sitt avlsarbeid. Gjennom akkurat dette arbeidet har det blitt særs synlig hvilket unikt system vi har i Norge har for innsamling og organisering av individdata på mjølkeku gjennom Kukontrollen. Selv om mjølkekupopulasjonen i Norge er liten sammenlignet med USA og Storbritannia, inneholder den enormt mye informasjon ut fra:

• Høy oppslutning av norske mjølkeprodusenter

• Svært høy grad av kvalitetssikring av alle data som hentes inn

• Velorganisert innsamling av et vidt spekter av data fra ulike kilder

Disse dataene bidrar til verdiskapning for næringa gjennom muligheter for dokumentasjon, avlsarbeid, forskning, rådgivning med mere. Dette systemet må vi ta godt vare på.