Indeks for klauvhelse er under oppussing
Klauvhelsa hos norske kyr har blitt bedre og bedre dokumentert de siste årene, gjennom mer frekvente klauvskjæringer og forbedret registreringssystem. Elektronisk innrapportering av klauvhelse utgjør nå majoriteten av registreringene som gjøres på klauvlidelser.
Stor økning i innrapporteringer av klauvlidelser gjør det mulig å beregne avlsverdier for enkeltegenskaper. Geno håper å ha klar en ny klauvhelseindeks i januar 2022.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Da klauvhelse ble inkludert i avlsmålet i 2014 var det få registreringer per klauvlidelse. Det ble derfor definert to grupper av klauvlidelser, infeksiøse klauvlidelser og forfangenhetsrelaterte klauvlidelser. Det er nå en stor mengde innrapporteringer som gjør det mulig å beregne avlsverdier for enkeltegenskaper. Det er derfor satt i gang et arbeid for å forbedre klauvhelseindeksen, hvor blant annet inkludering av enkeltegenskaper i stedet for grupper er målet.
25 ulike klauvlidelser registreres
Det registreres i dag 25 klauvlidelser eller relaterte lidelser gjennom Helsekort klauv og elektronisk innrapportering av klauvhelse. Noen av lidelsene som registreres er ikke en direkte klauvlidelse, for eksempel halthet og haseskade. Enkelte av klauvlidelsene er relativt nylig inkludert og har ikke nok data til å bli tatt med i avlsverdiberegninger denne gangen. Det vil bli beregnet avlsverdier på alle klauvlidelser med nok registreringer, men det vil ikke være hensiktsmessig å vektlegge alle i klauvhelseindeksen. Det vil derfor gjøres et utvalg av de mest betydningsfulle klauvlidelsene, slik at man sikrer en avlsmessig framgang for disse. De resterende klauvlidelsene vil indirekte bli forbedret gjennom genetiske korrelasjoner til de lidelsene som blir vektlagt.
Innrapporteringen har økt
Utviklingen av innrapportering av klauvlidelser totalt, inkludert kyr med normale klauver, viser at det har blitt en enorm økning i antall innrapporteringer fra 2004 til 2020 (figur 1). Årsaken er i all hovedsak at det er flere innrapporteringer og ikke kun fordi klauvhelse har blitt et økende problem.
Figur 1 viser også fordelingen mellom elektronisk innrapportering og Helsekort klauv per år. Fra innføringen av elektronisk innrapportering i 2014 har registreringene hovedsakelig kommet fra elektronisk innrapportering. Denne innføringen viste tydelig potensialet i å få inn mer data, som har gitt flere fenotyper tilgjengelig for avlsverdiberegningene. Samtidig gir det produsenter en god oversikt over klauvhelsestatusen i egen besetning, samt mindre arbeid fordi disse registreringene blir rapportert inn direkte etter klauvskjæring.
Figur 1. Antall innrapporterte tilfeller av klauvlidelser (inkludert normal klauv) fra 2004 til juni 2021, fordelt på om registreringene er fra elektronisk innrapportering eller Helsekort klauv.
Figur 2. Frekvensen av klauvlidelser, i prosent av totale innrapporteringer, for år 2015 og 2020, samt totalt over alle år fra 2004–2021.
Frekvens
Figur 2 viser frekvensen av klauvlidelsene for år 2015 og 2020, samt totalt over alle år. Frekvensen av klauvlidelser er generelt lav i Norge, og i dag er det hornforråtnelse som har den høyeste frekvensen. Korketrekkerklauv er også av klauvlidelsene som har høyest frekvens. Digital dermatitt har hatt en økende frekvens de siste årene. Selv om frekvensen fortsatt er lav, er det viktig å ha fokus på akkurat denne klauvlidelsen, fordi den er smittsom og kan forårsake problemer for de besetningene som får den. Ser man på utviklingen av frekvensene fra 2015 til 2020 er det hornforråtnelse og digital dermatitt som har økt mest, mens flere av klauvlidelsene har en lavere frekvens i 2020 sammenlignet med 2015.
Nye modeller
Siden antall registreringer på klauvhelse har økt siden man startet å registrere klauvlidelser kan man ikke lenger si at klauvhelse er en ny egenskap med lite data. Økningen av data har gjort det mulig å forbedre klauvhelseindeksen slik at avlsarbeidet for klauvhelse blir enda bedre i framtida. Modellforbedringen ble påbegynt i januar i år og målet er å være ferdig innen januar 2022.